Faktaboks

Mikkel Mogenssøn
Mikkel Michel Mogenssøn Latinisert Form Michael Magnus
Levetid - kommentar
Født 1590 (nøyaktig fødselsdato er ikke kjent) i Hadsel, Nordland; Død 1654 (nøyaktig dato er ikke kjent) i Nærøy, Nord-Trøndelag
Virke
Prest og dikter
Familie
Foreldre: Sogneprest Mogens Mikkelssøn, morens navn er ikke kjent. Gift med Lisbeth Nilsdatter.

Mikkel Mogenssøn er en tidlig representant for norsk klagediktning og kunstdiktning. Det går en linje fra Anders Arrebos Pest-Pulver (1618) via ham til Petter Dass.

Mikkel var sønn av sognepresten i Hadsel i Vesterålen. Han var elev ved latinskolen i Trondheim, senere i Sorø til 1610. Som student ved universitetet i København var han 1611 med i en sammensvergelse: “dersom ingen Student maatte gaa udi noget Huus, at drikke en Pot Øll [...] ville de ikke gaae paa Lectie”. Han ble utvist for to år. Etter studier i Wittenberg ble han huslærer hos adelsmannen Claus Daa i Danmark. 1614 tok han baccalaureat-graden i København. På grunnlag av et anbefalingsbrev ble han utnevnt til rektor i Trondheim.

1618 ble Mikkel Mogenssøn sogneprest i Nærøy og 1643 prost i “Numdal” (Namdal). 1625 skjedde det en stor sjøulykke ved Nærøy der 210 mennesker druknet. Mikkel Mogenssøn skrev et dikt om tragedien og utgav det 1627: Threnologia Numdalensis eller Numdal, Tenck derpaa. Lorentz Dietrichson fant i diktet “en rørende Enfold”. Diktet utkom først separat, senere revidert og med dedikasjoner og latinsk kommentar. Kommentaren siterer fra bl.a. Bibelen, antikke diktere som Ovid, kirkefedre og biografier.

1635 utkom Lamentatio Nidrosiensis, Det er, En liden Dict oc Klagemaal, om det gruelige Jordefald, som skeede ved Trundhiemb, paa Backelandet den 10 Novembris 1634. I hoveddiktet regner dikteren opp urovekkende varsler og tegn på at “Øxen ligger hoß Træens Rod,/ Gud vill det snart affhugge, /Om det ey bær den Fruct saa god,/ Forsuinder som VandBuble.” Som et refreng avslutter “Gud sig offuer oß forbarme!” hver strofe. Begge klagediktene var beregnet på å synges.

Et minnedikt over danskfødte Jakob Pederssøn, tidligere lagmann, har tittelen Epicedium trilingve (trespråklig gravdikt). Det latinske er lagt opp som en samtale mellom avdødes ry og en vandringsmann (Fama et Viator interlocutores). I diktet på norsk heter det om avdødes hustru: “En Norske Perle gud ham gaff,/ Margaretam den fine, [...]/ Tredue Aar hand elske den,/ Lad fem Aar der til komme,/ og aflede med samme ven/ Fiorten deylig Liffs Blomme.” (Her lager han et ordspill på hustruens navn Margrete, av lat. margarita, 'perle'.)

I gravdiktet over prosten Christopher von Aphelen merker leseren at de to var venner helt fra skoledagene: “Ad me scripsisti mellitos sæpe lepores” ('Til meg skrev du ofte honningsøte vittigheter'). Bygdefolket levde annerledes: “Det som var viktig for deg, lærde mann, var å tjene den ungdommen som er vant til melk – enkle menn.” Mikkel Mogenssøn var selv en lærd mann. 1632 gav han en avskrift av Magnus Lagabøtes Landslov til en venn.

Mikkel Mogenssøn var gift med Lisbeth Nilsdatter. De fikk både sønner og døtre; sønnen Nils Mikkelsen Arctander ble senere sogneprest i Nærøy. Nils' hustru Anne Pedersdatter Falch var Petter Dass' moster, og gutten vokste opp hos dem.

Mikkel Mogenssøn døde 1654 og ble begravd i Nærøy kirke. Liktalen ble holdt av Anders Søfrenssøn, prest i Vefsn. Kirken er brent ned, men teksten på epitafiet er bevart i avskrift. Hoveddelen er et latinsk dikt av Jakob Borchmann, prest i Alstahaug, og et poeng er at Mikkel Mogenssøns latinske navn er Magnus ('stor'). Skal vi tro diktet, sørget ikke bare hans hustru og barn, men hele Nordland.

Verker

  • Threnologia Numdalensis, Eller Numdal, tenck derpaa, Det er, It sørgeligt Klagemaal om den store Haffsnød oc Søeskade, som skeede i Numdals Lehn d. 23. Febr. 1625, København 1627 (nyopptrykt i Nielsen og Kristensen 1913–14; se nedenfor, avsnittet Kilder), rev. utg. med latinske kommentarer og dedikasjoner, København 1627
  • Epicedium trilingue latino-græco-norvegianum in obitum Jacobi Petræi, apud Nidrosienses et Isogæos legislatoris, qui anno 1633 sepulturæ inferebatur, København 1634
  • Lamentatio Nidrosiensis, det er: Een liden Dict oc Klagemaal, om det gruelige Jordefald, som skeede ved Trundhiemb paa Backelandet d. 10. Nov. 1634, København 1635
  • Epicedium reverendi, doctissimiqve viri, D(omi)n(i) Christophori Affelmani (Gravdikt over Christopher von Aphelen), i E. Bernhoft: Stamtavle over Slægten Bernhoft, 1885, tillegg s. 37

Ikke publiserte verker

  • Epicedium trilingve Latino-Græco-Norvegianum, in obitum luctuosum viri consultissimi et amplissimi, Jacobi Petrei (Avskjedssang på tre språk: latinsk-gresk-norsk, ved den kloke og rike mann Jacob Pedersøns beklagelige død), manuskript i Gunnerus-biblioteket, UBT

Kilder og litteratur

  • “Nogle Inscriptioner og andre Beretninger af Trundhiems Stift”, i Danske Magazin, bd. 5, hf. 51, København 1751, s. 92–96
  • L. Engelstoft (utg.): Universitets og Skole-Annaler, bd. 1, København 1811, s. 32–39
  • Erlandsen/Trondheim, 1844–55, s. 378–379
  • L. Daae: Trondhjem Stifts geistlige Historie, Trondheim 1863, s. 59, 63
  • L. Dietrichson: Omrids af den norske Poesis Historie, bd. 1, København 1866, s. 62–65
  • S. Birket Smith (utg.). Kjøbenhavns Universitets Matrikel, bd. 1, København 1890, s. 15
  • Hj. Pettersen (utg.): Bibliotheca Norvegica, bd. 2, København 1908–17, s. 145, 496
  • A. E. Erichsen: Trondhjems Katedralskoles Historie, Trondheim 1911, s. 19, 30–33 og 78
  • Y. Nielsen: NHfNF, bd. 4, del 2, 1911, s. 178 (med kartutsnitt der Hr. Mikkels navn er med)
  • H. G. Nielsen og M. Kristensen: Danske Viser fra Adelsvisebøger og Flyveblade, bd. 2, 1914, s. 29–35, bd. 4, 1913, s. 136–145
  • Ehrencron-Müller, bd. 5, 1927
  • NLH/Bull, bd. 2, 1928, s. 186, 193–194
  • F. Bull: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • C. V. Bruun (red.): Bibliotheca Danica, 2. utg., København 1961–63, bd. 3, sp. 845–846, bd. 5 (supplement), s. 376
  • V. Helk: Dansk-norske studierejser fra reformationen til enevælden, Odense 1987, s. 315
  • S. Leirvik: Nærøy bygdebok, bd. 4, Nærøy 1989, s. 370 og 374