Faktaboks

Niklas Paulssøn
el. Nicolaus Paulssøn
Levetid - kommentar
Født omkring 1615; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; Død ca. 1685; nøyaktig dødsår og -sted er ikke kjent
Virke
Embetsmann og verkseier
Familie
Foreldre: Ukjente. Gift med Else Pedersdatter (død 27.4.1708), datter av Peder Alfssøn (ca. 1581–1663) og Anne Jacobsdatter Wolf. Svoger til Iver Pedersen Adolph (1620–65) og Alf Pederssøn (1627–97; se NBL1, bd. 1).

Niklas Paulssøn var landkommissær og en dyktig embetsmann. Han fungerte som et viktig redskap i den eneveldige kongens forsøk på å skape en ny administrasjon og står som en administrativ fornyer. I tillegg grunnla han et betydelig kobberverk, og han har etterlatt seg et rikt historisk kildemateriale.

Paulssøns slekt er ukjent. Han startet sin karriere som “Rigens skriver” 1646–53; det vil si at han var stattholderens sekretær på Akershus. Dette arbeidet må ha skaffet ham gode juridiske kunnskaper, og 1653 overtok han embetet som lagmann i Trondheim etter svigerfaren, som frivillig overlot ham det. Lagmannsembetet var avlønnet med jordegods og med avgifter og sportler, bl.a. hadde lagmannen adelig frihet over gården Logtun på Frosta. Paulssøn eide en rekke gamle norske lovhåndskrifter, hvorav flere er bevart til i dag. Niklas Paulssøn var lagmann til 1658, da han fikk den viktige stillingen som kronens kommissær for kontroll av kirketienden i Norge.

Niklas Paulssøns administrative erfaring og innsikt i norske økonomiske forhold gjorde at han 1661, sammen med Johan Garmann, ble satt til å lede Landkommissariatet, et særskilt økonomisk forvaltningsorgan for Norge, som både skulle ta seg av forvaltningen av kronens finanser og kontrollere regnskapene. Kompetanseområdet ble imidlertid innskrenket til Akershus stift, og kommissærene fikk fort vanskeligheter når de forsøkte å skjerpe kontrollen med de tjenestemennene som stod for innkrevingen av statens ulike inntekter. Paulssøns eneste støtte var kongen, men han hørte også på klagene, og Landkommissariatet fikk derfor en kort levetid.

Samtidig med dette arbeidet gjorde Paulssøn en viktig jobb som formann i et av utvalgene i landkommisjonen, som spesielt skulle arbeide med en ny matrikkel. Kommisjonen fikk laget spesifiserte jordebøker, som er en uvurderlig historisk kilde. Paulssøn laget også ekstrakter av kommisjonens bøker.

Niklas Paulssøn hjalp de norske kjøpstedene i forhandlingene med myndighetene i København om nye privilegier. Han foreslo blant annet konsentrasjon av handelen og en ny ordning for forholdet mellom land og by. De nye privilegiene som ble utformet, kom i stor grad til å følge Paulssøns forslag. Han la også ned et stort arbeid for å modernisere og forbedre administrasjonen i Norge, og stattholder Gyldenløve og andre hadde stor nytte av hans kunnskaper.

1670 ble Niklas Paulssøn assessor i Rentekammeret i København, og han ble boende der resten av livet. 1672 ble han sendt til Norge som spesiell kommissær for å undersøke bøndenes klager.

Tidlig i 1650-årene ble det funnet kobber i Meldal i Sør-Trøndelag. Paulssøn kjøpte finnernes rettigheter og grunnla det som senere ble Løkken kobberverk og en av hjørnesteinene i selskapet Orkla. Han gikk i kompaniskap med kapitalisten Selius Marselis og sin svigerfar; selv var han verkets første direktør, og sammen med svigerfaren hadde han en betydelig eierandel (3/8) i verket.

Niklas Paulssøns to sønner, Hannibal og Andreas, var begge offiserer og ble adlet, sannsynligvis i Tyskland, med navnet von Löwenschild. Den eldste av dem endte som keiserlig generalfeltmarskalkløytnant og riksgreve.

Verker

  • Innberetning fra landkommisjonens utvalg for Trondheims lagdømme, som ble ledet av Niklas Paulssøn, er trykt i SNFSH, bd. 4, 1836, s. 22f

Kilder og litteratur

  • A. O. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • Weidling, 2000, s. 262