Faktaboks

Nils Hvithoved
Nils Dankertssøn Hvithoved Kvithovud
Død
1. juni 1747, Bergen
Levetid - kommentar
Fødselsår og -sted er ukjent; nevnt 1712–48
Virke
Bondefører
Familie
Foreldre: Ukjente.

Nils Dankertssøn Hvithoved var bondefører fra Indre Sogn. Under den store nordiske krigen 1700–21 ledet han en lokal motstand mot en ekstraordinær skatt, den såkalte dagskatten. Han ble dømt, men fikk en forholdsvis mild straff. Det bemerkelsesverdige er at hans kjæreste, Anna Margareta Jørgensdatter, også var en av lederne.

Den gang var tinget møteplassen mellom øvrigheten og bøndene. På sommertinget 1712 fikk bøndene ordre om å betale skatten på førstkommende høstting. På høsttinget ble det ikke betalt en eneste skilling. Bøndene hevdet at det var fordi de ikke var i stand til å betale, ikke fordi de ikke ville. Like fullt kan det ha vært en streik rettet spesielt mot dagskatten, for bøndene betalte nemlig de ordinære skattene. Og begrunnelsene som ble gitt på tingstedene, tørke og lavere priser for kjøtt, var likelydende for hele Sogn, så det tyder på en organisert aksjon.

I slutten av 1712 ble bøndene i Sogn enige om å sende Hvithoved til København for å be om å få satt ned dagskatten. Sommeren 1713 var han tilbake. Han reiste da omkring på tingene og fortalte at saken trolig ville få et positivt utfall. Ifølge Hvithoved visste ikke kongen noe om skattene som var lagt på bøndene i Norge, og gav Hvithoved ordre om å be Slottsloven på Akershus, som var et sentralstyre for Norge under krigen, se nærmere på saken.

Da bøndene fikk høre det Hvithoved hadde å fortelle, ble de harme og nektet å betale, det eksisterte jo overhodet ingen dagskatt. Da fogden likevel prøvde å drive inn skatten ved tvang og med hjelp fra militære mannskaper, slo bøndene seg sammen og jaget dem bort. Det ble betraktet som opprør, og Hvithoved ble i slutten av september 1713 arrestert og brakt til Bergenhus festning.

I oktober møtte bøndene fogden i Sogndal og truet ifølge fogden med at de ville ta ham dersom han ikke sørget for å få Hvithoved fri. Militære mannskaper ble sendt til Indre Sogn, og fogden utpekte tjenestejenta – eller kjæresten – til Hvithoved Anna Margareta Jørgensdatter og hans husmann som ledere for opprøret, sammen med Christen Hauge, Erik Svendsen og Johannes Aarthun.

En kommisjon ble satt til å dømme i saken, og sommeren 1714 falt dommen. Hvithoved ble dømt fra ære, liv og gods fordi han hadde holdt ulovlige samlinger, gjort opprør og hisset bøndene til å sette seg opp mot kongens skatteforordning. Anna Margareta ble dømt fra ære og liv, en av bøndene til livsvarig straffarbeid i København, og tretten andre bønder fikk mindre dommer. Nils og Anna Margareta anket dommen til Overhoffretten i Christiania. Der ble de frikjent 1718, og også tilkjent skadebot av fogden og kommisjonsmedlemmene. I dommen het det at Anna Margareta: “[…] som et umyndigt og skrøbeligt qvindes Menniske ey kand ansees som Hovedmand for nogen stempling (dvs. sammensvergelse) eller oprør”. Men Høyesterett i København gjorde om dommen 1720. I den ble de to dømt til fengsel i ett år til, og de skulle også betale en del av saksomkostningene.

1720 og 1721 var både Hvithoved og Anna Margareta tilbake i Sogn, der de opptrådte på tinget flere ganger. 1748 er siste gang Hvithoved omtales, som fattighuslem på Sjøfarendes fattighus i Bergen. Bestyreren hadde da funnet ut at Hvithoved slett ikke var fattig, fordi han hadde solgt en gård i Sogn for en anselig sum penger. Tidligere hadde da også Hvithoved eid mye jordegods og blitt kalt proprietær.

Det er fortsatt en del uavklarte forhold omkring Hvithoved, men vi kan anta at han var sjømann siden han havnet på Sjøfarendes fattighus. Videre kan vi gjette på at han tidligere var en så rik bonde at han også var skipper. Om så var, kunne det være en god forklaring på hvorfor nettopp han ble utpekt som leder. Som skipper, og eventuelt også som vanlig sjømann, ville han raskt kunne ta seg over til København for å legge bøndenes sak frem for tronen.

Kilder og litteratur

  • A. Helland: Norges land og folk, bd. 14, 1901, s. 851
  • H. Koht: Norsk bondereising, 1975, s. 273–275
  • J. Vigrestad: Forholdet mellom almue og øvrighet i Indre Sogn sorenskriveri under den store nordiske krig,h.oppg., Bergen 1978, s. 50–108
  • G. Sætra: “Norske bondeopprør på 1700-tallet, en trussel mot den dansk-norske helstaten?”, i HT nr. 3/1998, s. 305