Foreldre: Reisende Jens Melsom (1857–1919) og Ragna Otilie Norborg (1861–1952).
Gift 1925 med Idunna Louise Marcussen (f. 27.5.1907), datter av ingeniør Marcus Marcussen (1869–1931) og Idunna Helsing (f. 1873).
Odd Melsom var journalist fra Hedemarkens Amtstidende og Østlendingen til han etter 1935 ble ansvarlig for NS-organene Hedmarks Fylkesavis, Frihetskampen og Ny Dag. Under okkupasjonen ledet han det kommissariske LOs avis, Norsk Arbeidsliv, liksom han en periode redigerte NS’ hovedorgan Fritt Folk. Etter krigen var han redaktør for Folk og Land, en avis for tidligere landssvikdømte. Mye av Melsoms stoff fra spaltene fant en varig plass i hans trilogi om NS under krigen: På nasjonal Uriaspost, 1975, Nasjonal Samling og fagorganisasjonen, 1977, og Fra kirke- og kulturkampen, 1980 – standardverket om okkupasjonen sett fra «den andre siden».
Odd Erling Melsom var en norsk politiker for Nasjonal Samling (NS) og journalist.
Under andre verdenskrig var han tilknyttet NS-avisen Fritt Folk fra 1940, og var redaktør fra 1944 til frigjøringen. I perioden 1942–1944 var han redaktør av Norsk Arbeidsliv, som var avisen til det NS-kontrollerte LO.
Under landssvikoppgjøret ble han dømt til tolv års tvangsarbeid i 1948. Fra 1958 til sin død var han redaktør av Folk og Land, ukeavisen for gamle NS-medlemmer.
Etter examen artium ved Kristiania katedralskole i 1918 tok Melsom Krigsskolens øverste avdeling i 1922 og tjenestegjorde som løytnant i Bergen fra 1922 til 1923. Deretter gikk han over i journalistyrket og ble redaksjonssekretær i Hedemarkens Amtstidende fra 1923 til 1930 (redaktør 1931). I årene 1931–1935 var han journalist i Østlendingen og i årene 1935–1937 redaktør i Hedmarks Fylkesavis, Frihetskampen og Ny Dag. De tre sistnevnte kan karakteriseres som nazistisk orienterte. Fra 1937 til 1940 tjenestegjorde han igjen som offiser, blant annet som kaptein i generalstaben.
I midten av 1930-årene tilhørte Melsom den venstreradikale NS-gruppen i Elverum-distriktet, som også omfattet folk som Oliver Møystad, Christian Astrup, Ørnulf Lundesgaard og Odd Fossum, alle senere med ledende roller i Vidkun Quisling-regimet under okkupasjonen.
Melsom selv fikk en ledende stilling i det kommissariske (NS-kontrollerte) LO, særlig som redaktør av ukeavisen Norsk Arbeidsliv. På sitt største gikk den i et opplag på hele 300 000. Avisen ble organ for venstrefløyen innenfor NS, med front mot både kapitalisme og marxisme, og med klare krav om forbedringer av arbeidernes kår. I sin agitasjon greide Melsom å erte på seg Arbeidsgiverforeningen, tyskerne og mer borgerlige NS-ledere.
Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant «sosialistene» innenfor NS. Hans syn ble formulert på denne måten i en trykksak om LOs fremtidsmål: «[…] så er programmet for den nuværende ledelse i Landsorganisasjonen som for Nasjonal Samling kort og godt at vi vil ikke hverken privatkapitalisme eller statskapitalisme, men vi vil opprette et samfunn som ikke er bygd på kapitalistisk samfunnsordning i det hele tatt. Vi ser vårt arbeid no, våre ofre no og den krig som pågår som en krig mot kapitalismen og et økonomisk system som lar kapitalen berøve de arbeidende mennesker storparten av arbeidsutbyttet gjennom et djevelsk og uhyggelig finansiert system basert på renteåger og utsugning».
Fra januar 1942 var Melsom presse- og opplysningssjef for LO og en tid også stedfortredende LO-landsleder og vikar for Odd Fossum. Fra mars 1944 og under resten av okkupasjonen var han sjefredaktør for NS’ hovedorgan Fritt Folk. Også denne avisen gav han et mer venstreradikalt preg. Melsom stod ellers for en nasjonal selvstendighetslinje i NS, med liten sans for krefter her som sympatiserte med pangermansk ideologi.
I 1948 fikk Melsom en dom på 12 års tvangsarbeid for sin virksomhet under okkupasjonen.
Fra 1958 til sin død 1978 var han redaktør av avisen Folk og Land. Folk og Land var organet for tidligere NS-medlemmer og stilte seg kritisk til rettsoppgjøret og den akademiske historieskrivningen om krigen og okkupasjonsårene.
Melsom skrev også bøkene På nasjonal Uriaspost, Nasjonal Samling og fagorganisasjonen og Fra kirke- og kulturkampen. På en kompetent måte gjør han her rede for de landssvikdømtes historiesyn.
_Tysv%C3%A6r_Norway_2020-06-03_07967.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.