Faktaboks

Ola Skjåk Bræk
Født
4. februar 1912, Eidsvoll, Akershus
Død
26. desember 1999, Trondheim
Virke
Bankmann og politiker
Familie
Foreldre: Banksjef Gudbrand Bræk (1880–1964) og Elisabeth Fischer (1886–1966). Gift 1938 med Ebba Ingeborg Wergeland (14.11.1913–20.1.2005), datter av skogforvalter Harald Nicolay Wergeland (1884–1953) og Ebba Marie Weien (1889–1952).

Ola Skjåk Bræk var banksjef i Aalesund Nye Kreditbank (senere Sunnmøre Kreditbank og Sunnmørsbanken) i nesten 30 år, og spilte en sentral rolle i utviklingen av bankvesen, næringsliv og kommunikasjoner på Sunnmøre. Han var industriminister i Lars Korvalds sentrumsregjering 1972–73.

Selv om begge hans foreldre kom fra gamle bondeslekter i Skjåk og Odalen, var han tredje generasjons bankmann. Bestefaren var i sin tid styreformann i Lom og Skjåk Sparebank, og faren var banksjef i Eidsvoll Sparebank og en av medstifterne av Bøndernes Bank. Det var derfor ikke unaturlig at Ola Skjåk Bræk etter at han var ferdig utdannet jurist (1935) og hadde prøvd seg som sakførerfullmektig og dommerfullmektig i Eidsvoll, satset på en jobb i Bank- og Sparebankinspeksjonen. Der ble han i 10 år, fra 1940 til 1950. I disse årene reiste han rundt i landet og inspiserte bankene og ble dermed godt kjent i det norske bankvesenet.

1950 ble Ola Skjåk Bræk bedt om å søke den ledige stillingen som banksjef i Aalesund Nye Kreditbank A/S. På sine reiser var han blitt betatt av denne delen av landet: “Der var en uro, fart og allsidighet over næringslivet som jeg ikke fant noe annet sted i landet,” skrev han senere i selvbiografien Hva brast så høyt?. Skjåk Bræk ble, med sine 38 år, landets yngste banksjef til da. Han kunne nesten ingen ting om fiskeri, industri eller eksport, det som bankens kunder stort sett levde av, men han lærte fort og ble snart en likeverdig samtalepartner med sine kunder.

Skjåk Bræk kom til et område med et enormt kapitalbehov innen så vel fiske som skipsbygging og samferdsel. Han fikk oppleve de store sildeårene i 1950-årene – verdens største sesongfiskeri, og han advarte fiskerne om at silda kom til å ta slutt en gang. Det skjedde i slutten av 1950-årene, og tvang frem en gigantisk omstilling for fiskeriene i denne delen av landet. I tre år var det krise både for fiskeflåten og for skipsbyggeriene, men de greidde å omstille seg og kom styrket ut av krisen. Ola Skjåk Bræk og bankene på Sunnmøre var i høy grad med og bidrog til dette. I kjølvannet av krisen kom en ny, moderne og havgående fiskeflåte – stort sett bygd ved skipsverftene på Sunnmøre. Det var slutt på trebåtene; de nye fartøyene ble bygd i stål. Skipsbyggeriene måtte omstille seg, og Skjåk Bræk skaffet finansieringen. Alle de større skipsbyggeriene var kunder i hans bank.

Ola Skjåk Bræk så tidlig at de dårlige kommunikasjonene på Nordvestlandet var en enorm hemsko for næringslivet og dermed også for bankvirksomheten. Han tok initiativ til å få knyttet Sunnmøre bedre sammen med båtruter, han skaffet penger til å finansiere tunnel til Brattvåg og til å forskuttere Stordalsveien og veianlegget mellom Stranda og Hellesylt, og selve storverket var da han fikk finansiert bompengeprosjektet Herøybruene. Også lånene til Ålesund kommunes forskuttering av byggingen av Ålesund Lufthavn Vigra var det Skjåk Bræk som skaffet. Det var ikke for ingen ting at han ble kalt Sunnmøres finansminister.

“Jeg har alltid elsket det middelstore,” brukte Ola Skjåk Bræk å si, og med det mente han at han var skeptisk til de store fusjoner og de fordeler som store sammenslutninger kan gi. Alle de tre gangene medlemskap i EU har vært aktuelt, var han motstander. Det er derfor muligens noe av et paradoks i hans liv at han kom til å stå i spissen for flere bankfusjoner på Sunnmøre enn noen annen banksjef både før og siden. 1952 fikk han til en fusjon mellom Aalesund Nye Kreditbank, Ørsta Aksjebank, Møre Kreditbank og Søndmøre Fiskeri- og Handelsbank. Den nye banken fikk navnet Sunnmøre Kreditbank og ble den første regionbanken i landet. 1975 fulgte fusjonen mellom Sunnmøre Kreditbank og Privatbanken i Ålesund. Ut av det kom Sunnmørsbanken, som Skjåk Bræk ledet frem til han falt for aldersgrensen 1979.

For Sunnmøre var Ola Skjåk Bræk riktig mann på riktig sted til riktig tid. Allerede etter to uker på Sunnmøre sa han “vi” om sunnmøringene, og de aksepterte ham. I hele sin karriere var han opptatt av bedre kontakt mellom bedriftene og bransjene. Han stod derfor sentralt i etableringen av Bedriftsøkonomisk Uke, en konferanse der bedriftsledere fra hele Nordvestlandet kunne møtes for å utveksle ideer og erfaringer. Dette ble etter hvert en institusjon som fikk stor betydning. Skjåk Bræk fikk da også Sunnmøre Næringsråds første ærespris 1985.

Politisk sognet Ola Skjåk Bræk til Venstre, og han var vararepresentant til Stortinget i to perioder, 1965–69 og 1973–77. Han møtte også flere ganger, men likte seg dårlig på Stortinget. Det skjedde for lite, og han følte at han ikke fikk gjort noe nyttig der. Da Lars Korvald skulle danne regjering etter at Nei-siden hadde vunnet folkeavstemningen om EF 1972, ble Skjåk Bræk spurt om å bli industriminister. Han sa nei flere ganger, men ble utsatt for sterkt press og sa til slutt ja. Han var neppe særlig lei seg over at Korvald-regjeringen ikke fikk fornyet tillit etter stortingsvalget 1973. Ett år satt Skjåk Bræk som industriminister, og særlig arbeidet med handelsavtalen med EF tok mye av hans tid.

Ola Skjåk Bræk hadde en rekke styreverv i private og offentlige bedrifter og institusjoner. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1976. – Hans datter, Marie Elisabeth (“Lise”) Skjåk Bræk (7.11.1941–), er en av Norges fremste designere av klær.

Verker

  • Om utnyttelse av Statens fryseri Ålesund i opplæringsøyemed. Innstilling fra et av Fiskeridepartementet nedsatt utvalg, 1967
  • Hva brast så høyt?, Ålesund 1990

Kilder og litteratur

  • Ola Skjåk Bræks selvbiografi (se ovenfor)
  • biografi i Nordby, bd. 1, 1985
  • div. intervjuer med Skjåk Bræk i Sunnmørsposten