Faktaboks

Olav Riste
Født
11. april 1933, Volda, Møre og Romsdal
Død
21. juli 2015
Virke
Historiker
Familie
Foreldre: Rektor Olav Riste (1884–1967) og Bergliot Tybring Meidell (1890–1979). Gift 15.6.1964 i Oxford, Storbritannia med bioingeniør Ruth Pittman (19.2.1938–), datter av sikkerhetsinspektør Roy Pittman (1912–2000) og Betty Podbery (1915–).

Som grunnlegger og mangeårig leder av Forsvarshistorisk forskningssenter, senere kalt Institutt for forsvarsstudier (IFS), sto Olav Riste sentralt i oppbyggingen av et sikkerhetspolitisk og internasjonalt orientert samtidshistorisk miljø i Norge. Gjennom en omfattende og banebrytende forskningsinnsats var han skoledannende i studiet av norsk forsvars- og utenrikspolitisk historie.

Riste vokste opp i en skolefamilie i Volda. Bestefaren var lærer ved Volden høiere almenskole og lærerskole og faren rektor ved Volda Gymnas 1910–54. Det var derfor ikke merkverdig at også flere i tredje generasjons store søskenflokk ble forskere og formidlere. Etter examen artium 1951 begynte Olav Riste å studere ved Universitetet i Oslo. Som 23-åring ble han, som eneste norske student, tatt opp ved et utdanningsprogram ved FNs hovedkvarter i New York 1956. Studieoppholdet bidrog til hans sterke internasjonale orientering og la grunnlaget for hovedoppgaven Norway and the Founding of the United Nations.

Etter cand.philol.-eksamen 1959 ble Riste forskningsstipendiat ved St. Antony's College ved universitetet i Oxford. Under oppholdet etablerte han en bred internasjonal kontaktflate og fullførte doktoravhandlingen The Neutral Ally: Norway's Relations with Belligerent Powers in the First World War. Han disputerte i 1963. I avhandlingen anslås et forskningsmessig grunntema hos Riste: brytningen mellom formell nøytralitet og Norges realpolitiske binding til Storbritannia og USA.

1964 ble Riste ansatt ved Forsvarets Krigshistoriske Avdeling (FKA). Hans forskning her brøt med det snevre fokuset på norsk krigshistorie. Som historiker var han mer opptatt av perspektiver og lange linjer i norsk forsvars- og utenrikspolitisk historie, herunder samspillet mellom internasjonale og nasjonale forhold. Den brede faglige tilnærmingen nedfelte seg blant annet i tobindsverket Londonregjeringa. Norge i krigsalliansen 1940–1945.

I 1979–80 ledet Riste avviklingen av FKA og opprettelsen av Forsvarshistorisk forskningssenter, senere omdøpt til Institutt for forsvarsstudier. Under hans ledelse ekspanderte staben. Det lyktes også å bevare den internasjonale orienteringen og historiefagets sentrale plass. Instituttet etablerte et bredt miljø for sikkerhetspolitiske studier, med tette kontakter til relevante fagmiljøer i Forsvaret og til norske og utenlandske universiteter og institutter.

I 1980- og 1990-årene var Riste initiativtaker til og leder av flere internasjonale konferanser og nasjonale forskningsprosjekter. Nevnes kan særlig seksbindsverket Norsk utenrikspolitikks historie, hvor IFS hadde ansvaret for gjennomføringen. Riste ledet den faglige styringsgruppen og forfattet selv det siste og oppsummerende bindet, Norway's Foreign Relations – a History. Han fremhever her fire gjennomgående trekk i Norges tusenårige utenrikspolitiske historie: ekspansjonisme, isolasjonisme, misjonærimpuls og alliansesamarbeid. Sammen med Arnfinn Moland skrev han det banebrytende verket “Strengt hemmelig”. Norsk etterretningsteneste 1945–1970. Han var også faglig leder for prosjektet Norsk forsvarshistorie 1999–2003.

Ved siden av sitt virke ved IFS har Riste vært professor II ved universitetene i Bergen (1980–2003) og Oslo (1997–2002). Universitetsstillingene understreker den vekt han alltid har lagt på undervisning og formidling. På IFS tok han initiativet til å publisere relevante forskningsbidrag i nye, tidsmessige skriftserier. Han var også en av initiativtakerne til Scandinavian Journal of History (1976) og var norsk redaktør der til 1981. Spesiell stor leserkrets fikk hans bind Utefront i serien Norge i krig. Riste har holdt en rekke foredrag i Norge og utlandet, forfattet avisartikler og anmeldelser og bidratt med faglige kommentarer i radio og fjernsyn. Han har også vært synlig i den offentlige debatt. Mindre kjent for allmennheten er hans kraftfulle innsats “bak kulissene”, i nært samarbeid med Riksarkivet, for å sikre forskere best mulig tilgang til offentlige arkiver og samlinger og å få oppmerksomhet om og stanse de omfattende, ureglementerte arkivmakuleringene i Forsvaret. Gjennomslaget for mindre hemmelighold og bedre sikring av forsvarsarkiver har i høy grad kommet hele det norske samtidshistoriske miljøet til gode.

I forbindelse med en reorganisering av IFS 1996 gikk Olav Riste av som leder, men fortsatte i stillingen som forskningssjef frem til 2003. Han ønsket å få mer tid til forskning, undervisning og til de mange som søkte hans faglige veiledning. Riste var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1984, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2003.

Verker

  • Bibliografi finnes i Holtsmark m.fl. 2003 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 487–503

Et utvalg

  • Norway and the Founding of the United Nations, h.oppg. UiO, 1959
  • The Neutral Ally. Norway's Relations with Belligerent Powers in the First World War, dr.avh. (Oxford), 1965
  • London-regjeringa. Norge i krigsalliansen 1940–1945, 2 bd., 1973–79 (2. utg., 2 bd. i 1, 1995)
  • red. Western Security: The formative years. European and Atlantic defence 1947–1953, 1985
  • Utefront, bd. 7 i M. Skodvin (red.): Norge i krig, 1987
  • “Strengt hemmelig”. Norsk etterretningsteneste 1945–1970 (sm.m. A. Moland), 1997 (rev. engelsk utg. The Norwegian Intelligence Service 1945–1970, London 1999)
  • Intelligence in the Cold War. Organisation, Role, International Cooperation (red. sm.m. L. C. Jenssen), 2001
  • Norway's Foreign Relations – a History, 2001

Kilder og litteratur

  • HEH 1994
  • S. G. Holtsmark, H. Ø. Pharo og R. Tamnes (red.): Motstrøms. Festskrift til Olav Riste i anledning hans 70-årsdag 11. april 2003, 2003