Pål Thowsen er en av de dyktige unge jazzmusikere som trådte frem i 1970-årene. Han har en intens og dynamisk spillestil og er ettertraktet i de fleste sjangere fra frie jazzformer til jazzrock og pop.
Thowsen ble yrkesmusiker i en alder av 18 år, vakte oppsikt i gitaristen Jon Ebersons kvartett ved Norsk Jazzforbunds (20-års) jubileumskonserter i 1973, spilte med brødrene Erik og Jon Balke 1973–74, jazzrockgruppen Moose Loose 1974–75 og i Arild Andersens suksessrike kvartett 1974–79. Med denne deltok han ved en rekke festivaler i Norge og utlandet, spilte inn flere album og oppnådde stor oppmerksomhet, noe som bl.a. førte til en rekke plateinnspillinger med Ketil Bjørnstad. 1976 utgav han en oppsiktsvekkende duoplate med sin berømte kollega Jon Christensen, hvilket innbrakte dem Spellemannprisen. Albumet Surprise, utgitt i eget navn, gav ham Spellemannsprisen i klassen rock. Thowsen var medlem av Radka Toneff kvintett 1977–80, Terje Rypdal trio 1980–84 og Jazzpunkensemblet 1982–97. Han medvirket i Jan Garbareks gruppe ved Nationaltheatrets oppsetning av Lysistrata 1983, og året etter deltok han på en nordisk turné med Scandinavia Today Creative Music Group. Senere har han gjort seg gjeldende i diverse ulike sammenhenger, ikke minst i samarbeid med Jon Eberson (grupper som E.A.T., The Net, Halle/Eberson kvartett, Metropolitan), og i Odd Riisnæs kvartett, og dessuten med en rekke egne prosjekter.