Faktaboks

Palle Fleischer
Palle Rømer Fleischer
Født
26. oktober 1781, Moss, Østfold
Død
4. april 1851, Larvik, begr. på Krist kirkegård i Christiania
Virke
Offiser, eidsvollsmann og statsråd
Familie
Foreldre: Rådmann og magistrat, titulær generalauditør Tøger Christian Fleischer (1739–97) og Alhed Rømer (1752–1832). Gift 2.6.1802 med Maria Siewers f. Kirkgaard (16.2.1776–14.6.1847; enke etter sorenskriver Ole Siewers, 1765–98), datter av kjøpmann Hans Kirkgaard (1732–1808) og Maren Bruun (1743–1803). Sønnesønn av Baltzer Sechmann Fleischer (1703–67); farfar til August Konow Fleischer (1841–1931).

Palle Fleischer representerte Det norske Jægerkorps i Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Han fikk senere et nært forhold til Karl Johan og var i mange år adjutant hos ham. 1837–48 satt han i regjeringen som sjef for Armédepartementet.

Fleischer var bare 10 år gammel da han 1792 ble innskrevet som kadett og elev ved Den frie mathematiske Skole i Christiania (den senere Krigsskolen). 1795 fikk han følgende omtale: “En ærekjær og veltænkende Elev, der udmærker sig ved en utrættelig Flid og rosværdig Applikation.” 1796 ble han fenrik à la suite (“utenfor nummer”) ved Det norske Jægerkorps, hvor han ble til 1802, da han fikk kapteins grad og ble ansatt ved Nordsjællandske landvernsregiment. 1808–10 var han kaptein ved Norske livregiment i Danmark, og kom deretter tilbake til Norge som stabskaptein i Jægerkorpset. Etter en to års permisjon ble han 1813 kompanisjef for et vervet kompani samme sted.

Til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 ble Fleischer valgt som representant for sin militære avdeling, sammen med korporal Nils F. Dyhren (1778–1866; se NBL1, bd. 3) fra Toten. Fleischer spilte ingen fremtredende rolle under forhandlingene, men han tok klart standpunkt for unionspartiet og deltok ofte i sammenkomster hos Peder Anker. Hans eneste deltakelse i debatten var 5. mai, da kongens adgang til å være konge i et annet rike ble tatt opp. Fleischer mente at hvis kongen fikk denne muligheten, ville en gjenforening med Danmark være mulig, og han gikk derfor sterkt imot at kongen skulle få en slik rettighet.

Fleischers unionsvennlige holdning hjalp ham nok til å oppnå betydelige stillinger. Allerede 26. november 1814 ble han utnevnt til adjutant med majors grad hos kronprins Karl Johan. 1815–17 var han overadjutant i generalstaben, og fra 1817 var han i 20 år overkommandant på Fredriksten festning. Samtidig var han fra 1818 sjef for 1. Akershusiske infanteribrigade, og 1825–44 var han 1. adjutant hos kong Karl Johan. Han avanserte til oberst 1818, ble generalmajor 1825 og generalløytnant 1835.

Fleischer ble utnevnt til statsråd og sjef for Armédepartementet 25. oktober 1837 og satt i stillingen til 16. november 1848. Hans statsrådtid falt i en tid da militære spørsmål var lavt prioritert. Europa pustet fortsatt ut etter napoleonskrigene, og beredskapen var liten i de fleste land, i særlig grad i Norge. Den med tiden viktigste saken han fikk til behandling, var innstillingen fra befestningskomiteen av 1836. Komiteens oppgave var å utarbeide en samlet festningsplan for landet samt å foreslå hvor et hoveddepot for det sønnafjellske Norge burde lokaliseres. Innstillingen forelå 1838 (trykt 1840), og den dannet utgangspunkt for en omfattende debatt og faktiske tiltak i tiden som fulgte. Det mest konkrete var byggingen av Oscarsborg festning i Christianiafjorden (1849–53).

Palle Fleischer ble ridder av den svenske Svärdsorden 1816, fikk kommandørkorset 1833 og storkorset 1838. Han døde i Larvik 1851, nær 80 år gammel.

Kilder og litteratur

  • Biografi i Anker, 1885
  • do. i NFL, bd. 2, 1888
  • do. i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • biografi i Ovenstad, bd. 1, 1948
  • E. Fure: Eidsvoll 1814. Hvordan Grunnloven ble til, 1989

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av Christian Olsen, 1842; gjengitt i C. W. Schnitler m.fl.: Eidsvold 1814, 1914, s. 311
  • Maleri (brystbilde) av Hedevig Lund, u.å.; Eidsvollsbygningen