Faktaboks

Per Backe
Per Møystad Backe
Født
2. desember 1914, Hammerfest, Finnmark
Død
19. august 1991, Oslo
Virke
Industrileder
Familie
Foreldre: Politimester, senere riksadvokat Otto Backe (1874–1928) og Eli Møystad (1874–1956). Gift 1939 med Jacqueline Ulrika Helliesen (15.1.1917–), datter av direktør Henrik Laurentius Helliesen (1888–1971) og Marguerite Bertha Haggenmacher (1890–1965).

Per M. Backe spilte en sentral rolle i oppbyggingen av det skandinaviske luftfartssamarbeidet i SAS i etterkrigsårene, og ledet senere konsolideringen og utbyggingen av norsk sementindustri i Norcem-konsernet gjennom mer enn 30 år.

Backe vokste opp i Tromsø, men flyttet til Oslo der han tok examen artium og 1938 juridisk embetseksamen. Etter et studieopphold i Frankrike, drog han ved krigsutbruddet i september 1939 hjem og praktiserte som advokatfullmektig. 1941–43 var han dommerfullmektig hos sorenskriveren i Lillestrøm og åpnet 1943 egen praksis som overrettssakfører i Oslo. I det okkuperte Norge deltok han i illegalt arbeid med bl.a. å organisere transport av jødiske flyktninger ut av Norge. Han drog til Sverige i oktober 1944 og var til krigens slutt sekretær ved Finansdepartementets kontor i den norske legasjon i Stockholm.

Nærmest tilfeldig var Backe blitt engasjert i luftfartssaker, idet advokatfirmaet han var ansatt i hadde Det Norske Luftfartsselskap (DNL) blant sine klienter. Han var kontaktmann mellom norske skipsredere og London-regjeringen i planleggingen av etterkrigstidens luftfart, og i Sverige deltok han i samarbeidsdrøftelser mellom DNL, det svenske SILA og det danske DDL.

Sommeren 1945 gjenopptok han sin sakførerpraksis i Oslo og ble engasjert som juridisk konsulent for hovedinteressentene i DNL og senere for det nyopprettede interimsstyret. Han var også sekretær for arbeidsutvalget for Norges Luftfartsstyre. 15. februar 1946 gav Stortinget enstemmig grønt lys for et nytt DNL; det skulle være privatdominert med en liten statsandel. Bare 10 dager etter stortingsvedtaket ble Backe og flyselskapets tidligere sjefsinspektør, oberst Bernt Balchen, ansatt som likestilte administrerende direktører i DNL. Backe fikk ansvaret for det administrative og Balchen for det operative. På det historiske møtet i Oslo 31.7.–1.8.1946, da SAS ble stiftet, deltok Backe som repesentant for DNL. Samme høst ble han oppnevnt som medlem av den internasjonale luftfartsorganisasjonen IATAs Legal Committee, et verv han hadde til 1952.

1949 ble Backe sjef for OSAS (Overseas SAS) med sete i Stockholm. Da OSAS og ESAS (European SAS) ble slått sammen 1. mai 1951, ble Backe og den danske ESAS-sjefen Viggo Rasmussen viseadministrerende direktører i et triumvirat der svensken Per A. Norlin var administrerende direktør og “den fremste blant likemenn”.

Etter i alt 10 år i luftfart forlot Backe SAS våren 1955 og slo seg ned i Oslo igjen. I et par år var han konsulent for diverse bedrifter og organisasjoner, og 1958 var han Norges Industriforbunds representant i Paris under de europeiske frihandelsforhandlingene. 1. januar 1959 ble han ansatt som administrerende direktør for Dalen Portland-Cementfabrik A/S i Brevik. Sement var et nytt arbeidsfelt for ham; avgjørende for ansettelsen var hans gode kunnskaper om norsk industri og internasjonal handel.

Backe fikk i stand det som tidligere hadde vært ansett som en umulighet: en langsiktig avtale om produksjon og salg mellom DPC og de to andre sementfabrikkene i Norge, Christiania Portland Cementfabrik og Nordland Portland Cementfabrik. I Backes tid ble det stordrift i Dalen. Han fikk styret med på et investerings- og arbeidsprogram som innebar en rask oppbygging av større produksjonskapasitet, størst mulig overgang til bulkleveranser og ikke minst utvikling av eksporten i samarbeid med norsk shipping. De tre sementfabrikkene med datterselskaper ble 14. november 1968 fusjonert til A/S Norcem, og Backe ble arbeidende styreformann i det nye selskapet med Oslo som base.

Et grunnlag for Dalens oppblomstring var at Backe ryddet veien for et tillitsfullt samarbeid på alle plan gjennom demokrati på arbeidsplassen og andre mønsterdannende tiltak — arbeiderne ble medarbeidere. Han var jovial og samtidig myndig og hadde en usedvanlig evne til å omgås folk. Av både gamle og unge ble han kalt “Gubben”, et hedersnavn som tidligere hadde vært forbeholdt Alfred Holter, som hadde grunnlagt bedriften 1916. Da Backe sluttet som administrerende direktør, sa han i et avisintervju at hans ambisjon hadde vært “å reise en menneskelighetens søyle på Dalen”.

Som industrileder hadde Backe nærmest et utall av offentlige og private styreverv. Han var formann i det regjeringsoppnevnte Jernverksutvalget av 1964, styreformann i Viking Askim 1970–78 og 1984–85 og medlem av hovedstyret i Norges Industriforbund. Han fikk også mye å gjøre med sine gamle flyselskaper. 1962–83 var han styremedlem i SAS som representant for norske private eierinteresser og samtidig styremedlem i DNL.

1971 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjenstfullt virke for norsk industri. I forbindelse med hans fratreden 1983 ble det i styrerommet i Norcem-gården avduket et maleri av ham og i resepsjonen i DPC en byste.

Backe pådrog seg et ry som “sementstøvets fyrste”, “bulldozer i blådress” og et “forfriskende uvær” i norsk industri. I et avskjedsintervju med Norcems bedriftsavis 1983 sa han at det nok var ting han kunne gjort annerledes, “men jeg håper stadig å bli respektert – ikke på grunn av mine dyder, men på tross av mine feil”.

Backe hadde ord på seg for å være både uhøytidelig og likefrem, noe han fikk anledning til å vise da han som SAS-styremedlem var med på åpningen av flyselskapets Vestindia-rute 1969. Med åpningsflyet fulgte et svensk filmteam som på Barbados skulle filme noen scener til Pippi Langstrømpe-filmen “Pippi på de syv hav”. Da innvielsesgjestene ble spurt om å delta i filmen som sjørøvere, var Backe den første som meldte seg. Sammen med 14 andre frivillige – blant dem Thor Heyerdahl – ble han utkledt som pirat og deltok i timevis i noen ville scener blant palmene på sandstranden. Barnestjernen Inger Nilsson sa etter opptakene at aldri før hadde filmfolkene hatt så dyktige statister.

Verker

  • Innstilling fra Rasjonaliseringsutvalget for hermetikkindustrien, 1961

Kilder og litteratur

  • Stud. 1933, 1958
  • HEH 1984
  • SAS-Museets arkiv, Oslo
  • Norcems bedriftsaviser
  • A. Buraas: Fly over fly. Historien om SAS, 1972
  • K. Fasting og F. Gartmann: Dalens egne år 1916–1968, Brevik 1980
  • F. Gartmann: Sement i Norge 100 år, 1990
  • E. G. Gløersen: Det var slik det begynte. En DNL/SAS-veteran ser seg tilbake, 1998

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Bjørn Tvedt, 1983; Norcem A.S, Slemmestad
  • Portrettbyste (bronse) av Fridtjof Gartmann, 1983; Norcem A.S, Brevik