Per Schwab satte sterkt preg på norsk teaterliv gjennom 36 år som scenograf, teaterteknisk sjef og teatersjef. Han tilpasset tekniske sceneløsninger og scenedekorasjoner til konkurransen fra film og kino. I 1930-årene introduserte han en ny scenografisk stil i Norge, påvirket av nye tyske og russiske retninger.
Schwab ble utdannet som dekorasjonsmaler ved Tekniska Högskolan i Stockholm og studerte deretter i seks år ved Kungliga Akademin för fria konster under bl.a. professorene Isaach Grünewald og Birger Simonsson. Han var dessuten en tid assistent hos en av Sveriges fremste teatermalere. Da Hans Jacob Nilsen ble teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen 1934, gikk samtidig teaterets teatermaler gjennom 13 år, dansken Rahe Raheny, til Nationaltheatret. Teatersjefen foretrakk den unge svenske søkeren til stillingen, den 23 år gamle Schwab. Myndighetene laget trøbbel med arbeidstillatelsen, som stadig måtte forlenges.
Allerede i oktober 1934 erobret Schwab seg posisjon som banebrytende scenograf med artistisk tolkning og djerv teknisk løsning av Pär Lagerkvists Bøddelen. Scenen ble brakt rett inn på publikum ved å legge tak over orkestergraven. Moderne lysteknikk forsterket det dystre og gripende scenebildet. Suksessen ble fulgt opp med urpremieren på Nordahl Griegs Vår ære og vår makt, som stilte store krav til fantasi og teknisk ferdighet. Det ble en ny seier, som vakte oppsikt. 1936 fulgte Brøl Kina av Sergej Tretjakov, som stadfestet ryet.
Som eneste faste scenograf/teatermaler ved Den Nationale Scene fikk Schwab et veldig arbeidspress med 10–14 ulike scenografier om året. Han arbeidet kjapt og effektivt og ble en mester i å finne praktisk-tekniske løsninger til scenebildet.
I konkurranse med seks søkere, bl.a. Claes Gill, ble Per Schwab valgt til teatersjef 1952. Han hadde allerede fungert som sjef i flere måneder. Teateret hadde en betydelig gjeld, og norsk teater befant seg i krise. Schwab fortsatte som sjef i 9 sesonger, noe de færreste har gjort ved DNS. Han fulgte trygge veier med bl.a. klassikere og amerikanske musikaler og tok selv på seg fem scenografioppgaver i året. Han var også med på å sette Festspillene i Bergen ut i livet.
Schwab viste seg som en kyndig teatersjef med gode resultater, men uten å være nyskaper. Han sa selv opp sin stilling som teatersjef for å bli scenograf på Nationaltheatret. For annen gang etterfulgte han Rahe Raheny. Han ble kunstnerisk rådgiver for den nye teatersjef Erik Kristen-Johanssen sammen med Knut Hergel og Anton Rønneberg.
Ved Nationaltheatret kom Schwab ikke til å dominere som scenograf på samme måte som i Bergen, men fikk likevel en sterk posisjon. Arild Brinchmann utnevnte ham til teaterets tekniske sjef 1967. Schwab døde brått i Rauane utenfor Kragerø 1970.
Per Schwab var en allsidig billedkunstner, portrett- og landskapsmaler, grafiker, tegner og bokillustratør. Han dekorerte dessuten flere restauranter og møtelokaler i Bergen, hvor han var en aktiv og skattet kulturpersonlighet. Som scenograf signerte han 271 teateroppsetninger ved Den Nationale Scene.
Schwabs datter i ekteskapet med Thora Neels-Hansson, Tine Schwab (3.3.1946–), har gått i farens fotspor. Etter læretid i Stockholm og Paris debuterte hun som scenograf 1970 med Gunnar Heibergs Gerts have på Nationaltheatret, hvor hun har vært ansatt siden. Hun har også hatt store scenografioppgaver ved andre teatre.