Faktaboks

Peter Hoffnagel
Levetid - kommentar
Født 1721 (døpt 511) i Christiania; Død 1781 (begr. 912.) på Konnerud i Skoger (nå Drammen)
Virke
Industrigründer
Familie
Foreldre: Kannestøper Knud Andersen (1678–1750) og Cathrine Samuelsdatter Hofnagel (1683–1752). Gift 1) 1751 med Elisabeth Gundersdatter Berg (død 1760; enke etter kjøpmann John Large), datter av repslager Gunder Berg; 2) 13.6.1760 med Maren Jensdatter Wielsgård (1741–ca. 1768), datter av kjøpmann Jens Jørgensen Wielsgård (1711–74) og Magdalene Brandt (1709–58).

Peter Hoffnagel var en meget initiativrik prosjektmaker innen tidlig industri og bergverk i Norge. Han er mest kjent som grunnleggeren av Herrebøe fajansefabrikk.

Peter Hoffnagel vokste opp i håndverkermiljø i Christiania. Både morens og farens slekt var gamle håndverkerfamilier. Han gikk på byens latinskole og brukte morens etternavn fra skoledagene. 1745 er han innført i matrikkelen for universitetet i København, der han studerte jus under professor Henrik Stampe.

Fra 1747 var Hoffnagel i Fredrikshald (nå Halden). Han kom inn på kontoret hos sin bror Andreas Hofnagel, som var sorenskriver i Idd og Marker, og hjalp ham med å bestyre postmesterembetet som var lagt til sorenskriverembetet. Han søkte, men fikk ikke noe eget postmesterembete, og han avsluttet postkarrieren 1761 da det ble oppdaget et kassaunderskudd på 1000 riksdaler, som broren ble stilt til ansvar for. Frem til 1753 bestyrte Peter Hoffnagel også brorens jordeiendommer. I årene 1753–58 hadde han borgerskap som handelsmann på Fredrikshald.

Fra 1753 bygde Hoffnagel opp sitt eget jordegodskompleks. Han kjøpte gårdene Herrebø, Mellombø og Søndre Bø i Idd og gjennom makeskifte fikk han hånd om et stykke av Idd prestegård. Her satte han i gang store rydningsarbeider og anla flere industrielle virksomheter. 1757 fikk han reist en større teglsteins- og mursteinsfabrikk. Kapasiteten der ble 1760 vurdert til 150 000 takstein, 300 000 murstein og 5000 bakerovnsfliser årlig. Fabrikken hadde 25 fagfolk og arbeidere, som det bl.a. ble bygd boliger til. 1758 anla Hoffnagel en fabrikk for fremstilling av leirtøy og glaserte kakkelovner. Samme år startet han anlegget av Herrebøe fajansefabrikk, der han bl.a. tok sikte på å fremstille “det her i Landet meget eftertragtede saakaldede Delfske eller uægte Porcelain”. Fabrikken kom i drift 1759, med utenlandske fagfolk – blant dem maleren H. C. F. Hosenfelder, og skal ha gitt levebrød og bolig til 50 mennesker.

Herrebøefabrikken opparbeidet et ganske stort sortiment og ble særlig kjent for hvitglaserte arbeider med dekorasjoner i blått (kobolt) og noe i brunrødt (mangan). Men økonomien var vanskelig. 1761 oppnådde Hoffnagel, etter mange søknader, en kongelig støtte på 200 riksdaler per år i fem år, men det forhindret ikke at han 1762 måtte overdra fabrikken til et interessentskap. Salgssummen var 10 000 riksdaler, mens han selv oppgav å ha kostet 13 400 riksdaler på fabrikken. Produksjonen ved Herrebøe ble drevet videre inntil like etter 1772, da de tre gårdene og fabrikken ble auksjonert bort. Herrebøe fajansefabrikk var dermed i drift i høyst 15 år. Den ble likevel Norges viktigste i sitt slag. Teknisk og kunstnerisk lå den langt foran andre i bransjen, og den fikk en ganske betydelig omsetning.

Hoffnagel gav imidlertid ikke opp fajanseproduksjon. Han gjorde et mislykket forsøk på Bragernes 1762–63 og et mer vellykket på Østerbro utenfor København fra 1763. I sin iver etter å få produsere delfterporselen her anla han sak mot en annen fabrikant for å få opphevet et tidligere privilegium som han mente var misligholdt. Han fikk visstnok rett i sak, men det kostet hans formue. Hoffnagel la fabrikkvirksomheten bak seg, reiste tilbake til Norge og slo seg på bergverk.

Fra 1769 fartet han langs vestsiden av Oslofjorden og skjerpet, tok opp noen gruver og sendte forslag om forskjellige innretninger til Bergverkskontoret i København. Men prosjektene hans ble karakterisert som “upraktikable”, og gruvedriften måtte han til slutt gi opp 1779. Imidlertid var det oppdaget kobolt ved Modum 1772, og her hadde Hoffnagel engasjert seg. Han fikk tilgang til noe erts og fremstilte en rekke prøver på blåfargestoffer til porselen og fajanse. Han søkte forvalterstillingen ved det nyopprettede blåfargeverket, og han hadde planer om å delta med et arbeid om kobolt som besvarelse på en prisoppgave som det danske vitenskapsselskapet hadde utlyst. Ikke noe av dette lyktes helt for ham. Han ble avspist med en mindre sum for prøvene, han fikk ikke stillingen, og han vant visstnok ingen pris.

Verken konkurranseavhandlingen eller noen andre av Peter Hoffnagels skriftlige arbeider fra 1770-årene kom til å bli trykt i samtiden. I en kort selvbiografi fra 1779 (trykt 1929) omtaler han flere skrifter han har sendt inn til København, om behandlingen av forskjellige ertser, om jernverkene i Norge, om innredning av spikerverk og valseverk, og et planlagt større verk om norske og svenske bergverksforhold. Hoffnagel døde 1781 under et opphold på Jarlsberg sølvholdige blyverk på Konnerud.

Verker

  • 'Pro memoria!' En liten selvbiografi, undertegnet av Peter Hoffnagel på Hassel jernverk 2. januar 1779, gjengitt i P. R. Sollied: “Peter Hoffnagel 1721–1781” (se nedenfor, avsnittet Kilder), 1929, s. 112–116

Kilder og litteratur

  • S. Bergsøe: “Peter Hofnagel. Et Bidrag til den danske Fajances Historie”, i Tidsskrift for Kunstindustri, rk. 2, bd. 2, København 1896, s. 24–30
  • H. Grosch: Herrebøe-Fayencer, 1901
  • H. K. Steffens: “Herrebø Fayencefabrik og dens Grundlægger Peter Hofnagel. Et Bidrag til Industriens Historie i Norge i det 18de Aarhundrede”, i Vestlandske Kunstindustriumuseums Aarbog 1903, Bergen 1904, s. 63–87
  • P. R. Sollied: “Peter Hoffnagel 1721–1781 'Fabrique og Bergværck Entrep[r]eneur'. En industrifantast fra merkantilismens dager”, i St. Hallvard 1929, s. 102–120
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • L. Opstad: Boken om Herrebøfajansene, 1992