Faktaboks

Peter Lindeman
Peter Brynie Lindeman
Født
1. februar 1858, Christiania
Død
1. januar 1930, Oslo
Virke
Musiker, komponist og musikkpedagog
Familie
Foreldre: Organist Ludvig Mathias Lindeman (1812–87) og Aminda Magnhilde Brynie (1826–1906). Gift 21.8.1884 med sin kusine Anna Severine Lindeman (1859–1938). Far til Trygve Henrik Lindeman (1896–1979).

Peter Brynie Lindeman var den betydelige pedagogen i musikerfamilien Lindeman. Sammen med sin far opprettet han 1883 Organistskolen i Christiania, som utviklet seg til Musikkonservatoriet i Oslo (nå Norges musikkhøgskole).

Lindeman hadde en solid bakgrunn da han startet sitt livslange virke som musikkpedagog. Faren, som hadde gitt ham undervisning i klaver og etter hvert sørget for at han fikk begynneropplæring i cello, så det som vesentlig at han fikk en bred instrumental og teoretisk skolering. Mens han bodde hjemme, fikk han også klaverundervisning hos den kjente pianisten Erika Nissen. Han utdannet seg til organist ved Musikkonservatoriet i Stockholm 1878–79; han tok orgel og cello som hovedinstrumenter og studerte dessuten teori og komposisjon. Mens han studerte i Stockholm, bad faren ham om å sette seg inn i studieplanene ved konservatoriet for å få et innblikk i tankene som lå til grunn for en moderne musikerutdannelse. 1884–85 studerte han cello hos Friedrich Grützmacher i Dresden.

Lindeman var organist i Uranienborg kirke 1880–1907 og deretter i Frogner kirke til sin død. 1880–83 var han dessuten cellist i Christiania Theaters orkester. Han sluttet som teatermusiker da Organistskolen åpnet i lokalene til August Nielsens orgelfabrikk. Der fikk han tidlig et hovedansvar, siden faren som organist og kantor i byens hovedkirke hadde andre arbeidsoppgaver. Organistskolen var i en rivende utvikling, og det kom stadig flere som ville studere musikk. I det første året var det 12 elever og rundt 1920 nesten 1000, og det ble sett som det maksimale. Den raske veksten førte til at skolen etter to år måtte flytte til Brødrene Hals' lokaler og 1887 til Universitetsgata 6; samme år døde L. M. Lindeman, og Peter Lindeman overtok som direktør. 1892 flyttet skolen til Nordahl Bruns gate 8, og 1894 ble navnet forandret til Musikkonservatoriet. Konservatoriet holdt til i Nordahl Bruns gate til 1973, da Norges musikkhøgskole ble opprettet og midlertidig overtok lokalene.

Det var små offentlige bevilgninger til driften. Kong Oscar 2 gav det første offentlige bidraget med en sum på 200 kr. Fra 1885 kom Stortinget med en årlig bevilgning på 1000 kr, og samme år gav Brennevinsamlaget 1200 kr. De fleste utgiftene ble dekket ved skolepenger og stor egeninnsats fra ledelsens side.

Tidlig ble det tatt initiativ til egne elevaftener og konserter ved Musikkonservatoriet. Lindeman underviste selv i orgel, cello og musikkteoretiske emner og lot gjerne lovende og viderekomne studenter få oppgaver som pedagoger for at de på den måten skulle dyktiggjøre seg til fremtidige undervisningsoppdrag.

Peter Lindeman var også en produktiv komponist. Han skrev flere korverker, bl.a. et oratorium, en kantate og flere motetter. Av kammermusikk skrev han strykekvartetter, en cellosonate, en kvartett for fire celli, klaverstykker, orgelstykker, sanger og salmer. Han var også en ivrig skribent og redaktør for Musikbladet 1908–21. Han gav ut lærebøker, bl.a. en orgelskole og en bok om praktisk modulasjon som var rettet mot organistarbeidet. 1904 var han blant initiativtakerne til opprettelsen av en fagforening for organistene, Norges organistforening, og han var formann der til 1907 og igjen 1913–14. 1928 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Verker

    Kirkemusikalske verker (et utvalg)

  • Johannes den Døper, oratorium
  • Se til Lilierne paa Marken, Motetto for bl. Kor, 1889

    Verker for strykere (et utvalg)

  • Strykekvartetter i e-moll, A-dur og F-dur
  • Kvartett for 4 celli
  • Smaa fantasier over norske folkemelodier for fiolin og klaver, op. 23

    Klaververker (et utvalg)

  • Tre Smaastykker, op. 5, 1885
  • Fire Smaastykker, op. 7, 1885
  • Suite over norske Fjeld-melodier for 4-hendig Klaver, 1896
  • Bryllupsmarsch, op. 11, 1884
  • Thomas Kingo's Morgen og Aftensalmer for sang og klaver, op. 14, 1893

    Orgelverker (et utvalg)

  • Concertallegro, 1884
  • Den norske Organist, op. 10, 4 hf., 1888–1919
  • Praktisk Skole for Orgel og Harmonium, op. 17 og 18, 2 hf., 1890–91
  • Fantasistykker over norske salmemelodier, op. 24, 3 hf., 1905–06
  • Smaa Tonebilleder til Kirkeaarets Evangelier, op. 33, 4 hf., 1918
  • Medutg. L. M. Lindeman: Melodier til En liden Visebog for Hjemmet (Seips visebok), 1888

Kilder og litteratur

  • T. Lindeman: Den trønderske familie Lindeman, Trondheim 1924
  • O. M. Sandvik: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • T. Lindeman og E. Solbu: Musik-konservatoriet i Oslo 1883–1973, 1976
  • Lindeman-slekten i norsk musikkliv, 2 bd., 1983