Faktaboks

Reidar Thommessen
Født
7. juni 1889, Stavern (nå Larvik), Vestfold
Død
14. april 1986, Oslo
Virke
Komponist, pianist og orkesterleder
Familie
Foreldre: Losoldermann og havnefogd Lars Thommessen (1838–1920) og Hulda Emilie Eugenie Bay (1849–1941). Gift 13.10.1934 med Gudrun Dagny Lindseth (4.10.1903–25.5.1982), datter av bakermester Johan Petter Lindseth (1868–1944) og Sofie Johanne Andresen (1870–1954).
Reidar Thommessen

Foto 1953

Reidar Thommessen
Av /NTB Scanpix ※.

Reidar Thommessen fikk tilnavnet “Valsekongen” på grunn av alle sine populære valser, som han også spilte som høyt verdsatt kapellmester og pianist på flere restauranter i Oslo-området gjennom nesten hele 1900-tallet.

Thommesen tok pianoundervisning med organisten Oscar Meyer-Hansen i Larvik og studerte piano med Karl Nissen, Mary Barratt Due og Per Winge. Hans teorilærere var Gustav Lange og Iver Holter.

Han hørte til en generasjon med musikere som spilte fast på etablerte restauranter – i salongorkestre og café-ensembler, et fenomen som i dag nesten har forsvunnet fra byenes uteliv. Han var kapellmester på Restaurant Skansen i 15 år, på Løkke restaurant i Sandvika i 10 år og på Ribo i seks år. På Theatercaféen, dit han kom 1974, var han aktiv som kapellmester helt inn i sine siste leveår. Her var han å finne ved pianoet ettermiddager og kvelder uken igjennom sammen med sitt Café-orkester.

Valsekongen Thommessen regnes som den melodiøse sangvalsens skaper i Norge. Han komponerte sine første valser 1909. Da Le Rêve d'amour kom det året, slo den godt an og ble etterfulgt av den ene valsesuksessen etter den andre. Var det en drøm eller Måneskinnsvalsen fra 1912, en av de mest kjente av dem alle, ble først populær i Danmark og Sverige. Da utenlandssuksessen ble kjent, varte det ikke lenge før den slo igjennom med full kraft i Norge. Sammen med melodier som Jeg elsker ditt smil og din latter, Sommerens roser, På Karl Johan, Høststemning og Solregn hører de med i kategorien “evergreens”.

Blant Thommessens mest kjente komposisjoner fra senere år er Garden of Memories fra 1951 og Den vakreste rose fra 1977.

Thommessen komponerte også romanser, vuggesanger, religiøse sanger og pianostykker. Blant romansene kan nevnes Sommerfuglen fra 1916 og de senere Gobelin og Vesper fra 1951. Han skrev musikk til syngespillet Bryllupet på Hunsaker av Jacob Børresen og musikk til flere norske filmer, blant annet til Laila og Fantegutten.

I alt laget Thommessen ca. 150 komposisjoner, og blant tekstforfatterne til Thommessens melodier finner vi Herman Wildenvey, Rolf Hiorth Schøyen og Magnus B. Landstad. Av sine egne komposisjoner satte han orkesterverket Norsk Dans høyest. Blant verdens ledende populærmusikkomponister hadde han Franz Lehár som favoritt og inspirasjonskilde. Mange av Thommessens komposisjoner finnes utgitt i en fembindsserie, Reidar Thommessen – album 1923–73.

Reidar Thommessen var blant stifterne av Norsk Komponistforening og Foreningen Norske Underholdningskomponister, og han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1962, Oslo bys stipend for komponister 1964 og Munkens kulturpris (Larvik) 1971. 1979 fikk han Spellemannprisen. Samme år ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

På plate kan vi høre Reidar Thommessens orkester med Sigurd Hoff som solist i Thommessen-valsen Vals Romantique til tekst av M. B. Landstad, utgitt 1933. 1973 kom Min verden, der Thommessen medvirker på klaver, og 1979, i anledning Thommessens 90-årsdag, kom Garden of Memories. Musikk av Reidar Thommessen, der Thommessen medvirker sammen med Sigurd Jansens orkester og flere sangsolister, bl.a. Knut Skram.

Verker

    Sanger (et utvalg)

  • Le Rêve d'amour, 1909
  • Var det en drøm (Måneskinnsvalsen), 1912
  • Jeg elsker ditt smil og din latter, 1916
  • Sommerens roser, 1919
  • På Karl Johan, 1919
  • Garden of Memories, 1951
  • Den vakreste rose, 1977

    Romanser (et utvalg)

  • Sommerfuglen, 1916
  • Gobelin, 1951
  • Vesper, 1951

    Annet (et utvalg)

  • Vuggesang for Laila, filmmusikk, 1929
  • Fanteguttens lengsel, filmmusikk, 1932
  • Bryllupet på Hunsaker, syngespill (tekst Jacob Børresen), 1937
  • Norsk Dans, orkesterverk, 1937

    Plateinnspillinger (et utvalg)

  • Vals Romantique, 1933
  • Min Verden, 1973
  • Garden of Memories, 1979

Kilder og litteratur

  • Norsk Musikerblad, nr. 6/1939, s. 6–7
  • T. Birknes: artikkel i Nationen 6.6.1949
  • E. Westher: artikkel i Arb.bl. 5.6.1959
  • artikler i Morgenposten 6.6.1959 og Arb.bl. 4.6.1964
  • H. Kragemo: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • CML, bd. 6, 1980
  • HEH 1984
  • O. Rakeng: Når kastanjene blomstrer... Menneskene bak våre slagermelodier, 2004