Roar Tank var en vel ansett historielærer i den høyere skolen i hele sitt yrkesliv og markerte seg også som lokalhistoriker og en meget produktiv faglitterær forfatter.
Tank nedstammet på både mors- og farssiden fra det gamle Christiania-patrisiatet og på morssiden fra adelen. Han giftet seg også med en dame som tilhørte en adelig familie (svigerfaren ble naturalisert som dansk adelsmann 1885). Familieforbindelsene hadde stor betydning for Tank, og de preget mange av hans senere arbeider.
Etter skolegang på Gjertsens skole i Kristiania tok han examen artium 1898, studerte deretter filologi ved universitetet og tok språklig-historisk embetseksamen (cand.philol.) 1904. Han var livsvarig medlem i Det norske Studentersamfund og en tid formann i Filologisk forening. I studietiden hadde han et studieopphold i Heidelberg og senere i Freiburg, København og Wien. Etter eksamen arbeidet han et år i Skien, før han 1905 ble lærer ved Frogner skole. 1910 ble han tilsatt ved Drammens off. høyere almenskole, og 1911–14 var han konstituert overlærer i Bodø. 1914 vendte han tilbake til Drammen, som lektor ved byens latinskole, i perioder var han også overlærer. Han var en periode medlem og viseformann i Drammen skolestyre.
Tank underviste i historie og norsk og klarte å levendegjøre historien for elevene. Han sluttet i sitt embete 1942 og arbeidet deretter på heltid med sine historiske studier. Som historiker interesserte han seg spesielt for Norges økonomiske og sosiale historie under eneveldet 1660–1814. Selv fortalte han at han som ung planla å skrive en stor biografi om Ulrik Frederik Gyldenløve, men dette ble aldri gjennomført. Han laget mange mindre arbeider med Gyldenløve og hans tid som tema. Det første av dem, Ulrik Frederik Gyldenløve og Nordmændene, utkom 1908. Et utmerket arbeid er Under krigsfare og skattetryk, med undertittelen En studie i byenes historie under Gyldenløves statholderskap. Verket inneholder en omhyggelig analyse av befolkningens størrelse og den sosiale lagdeling. Tank skrev om Larvik under Gyldenløve i Larviks historie. Samme tema berørte han også i artikkelen Ulrik Frederik Gyldenløve og Tønsberg grevskap, som ble publisert i første hefte av Vestfoldminne, hvor Tank i mange år var redaktør.
Tank skrev også om byene Fredrikstad, Christiania og Arendal under eneveldet. Han leverte et verdifullt arbeid om norsk skipsfart i første bind av Den norske sjøfarts historie. Et annet interessant arbeid er Hollændervældet i Norge, hvor han analyserer Norges økonomiske historie. Han utgav også en revidert utgave av Ludvig Daaes bok Det gamle Christiania 1624–1814. Et hyggelig skrift er De lærde kanselliråder, som har undertittelen En idyll fra Rokoko-tiden. Sammen med Francis Bull redigerte han 1932 festskriftet til Universitetsbibliotekets Norske avdeling.
Også som lokalhistoriker var Tank meget produktiv. Han var medarbeider i flere bind av Modums historie og skrev i lokalavisen om Drammens offentlige høiere Almenskole 1817–1929. Ellers var han opptatt av Vestfold, hvor morsslektens grevskap, Jarlsberg, lå. Viktig er hans bok om Jarlsberg hovedgård og dens besiddere gjennom tiderne fra 1930. Denne er preget av forfatterens gode kjennskap til stoffet. Han skrev også flere mindre arbeider om sin fremstående far, hvor han tok opp Yngvar Nielsens ettermæle og beskrev faren som boksamler. Viktigst er boken Idyll og arbeidsår, som utkom 1956.
Tank interesserte seg for språkstriden og utgav 1925 et skrift om de vanskeligheter som nynorsken voldte for gymnasiastene. Han fortsatte tradisjonen etter sin far og utgav en rekke reisebøker. Den viktigste kom på engelsk 1905, Norway, the Land of the Midnight Sun, og ble også utgitt på tysk og norsk.
Tank var i sin ungdom formann i Studentersamfundet og var senere medlem av Drammens skolestyre. For øvrig var Tank en stor danmarksvenn, og han besøkte landet hvert år 1923–39. Som hobby nevner han hardt hagearbeid. Tank var preget av sterk pietet for sin slekt og dens mange minner, og han vernet om sin fars store bibliotek, som han hadde arvet.