Faktaboks

Søren Gangfløt
Født
20. april 1921, Fredrikstad, Østfold
Levetid - kommentar
Død 12.12.1997 i Fredrikstad
Virke
Organist og komponist
Familie
Foreldre: Diakon og guttehjemsbestyrer Michael Gangfløt (1882–1963) og sykepleier Anna Kristine Kristiansen (1890–1952). Gift 1947 med interiørarkitekt Bjørg Røed (29.9.1926–), datter av skolestyrer Halvdan Røed (1895–1983) og Elvira Moen (1898–1986).

Søren Gangfløt var en av landets fremste kirkemusikere på 1900-tallet og den første professor i kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole. Han var fremragende på orgel, kjent for høyt teknisk nivå og bredt repertoar. I utlandet spilte han mye norsk orgelmusikk, og her hjemme fremførte han for første gang musikk av komponister som Marcel Dupré og Olivier Messiaen.

Gangfløt begynte å spille i 9-årsalderen, og han opptrådte ofte sammen med Karsten Andersen, som senere ble en av landets fremste dirigenter. I en avisomtale fra 1933 heter det: “De er i en klasse for seg. De viser begge avgjort talent og deres teknikk er forbløffende langt utviklet.” 17 år gammel startet Gangfløt orgelstudier ved Musikkonservatoriet i Oslo med Arild Sandvold som lærer. Sandvold regnet ham som en av landets største orgelbegavelser.

Gangfløt avla organisteksamen 1940. Han debuterte som pianist i Fredrikstad 1943 med bl.a. Liszts klaverkonsert i A-dur, og 1946 fulgte orgeldebut i Oslo Domkirke. Konserten ble kalt Fransk aften og omfattet verker av Widor, Vierne, Franck og Dupré. Duprés “Noël-variasjoner” ble fremført for første gang i Norge. Oslo-avisenes kritikker var overveldende. Men ikke alle var like begeistret. En kollega skrev: “Hvorvidt den sterkt romantiske franske musikk er den best egnede til å utfylle et norsk kirkeprogram er et annet spørsmål.”

1947 drog Gangfløt til Paris for å studere hos Dupré. Her fikk han også impulser til orgelimprovisasjon, en kunst han dyrket mer enn de fleste norske kolleger. 1952 avla han diplomeksamen i orgelspill, men allerede 1950 hadde han fremført Bachs samtlige orgelverker i Vestsiden kirke i Fredrikstad. Han var da organist i Kråkerøy. Herredstyret der mente Gangfløt hadde “for store kunstneriske kvalifikasjoner” og ansatte først en uten eksamen. Men Arild Sandvold, som var formann i Norges organistforbund, grep inn. I en annen ansettelsesak fikk eleven Egil Hovland organiststillingen i Glemmen, enda de fleste regnet Gangfløt som en sikker kandidat.

1944 startet Gangfløt Cæciliaforeningen i Fredrikstad og fremførte flere store kirkemusikkverker frem til begynnelsen av 1980-årene. Fra 1953 ble det fem år i Paulus kirke i Oslo, før han vendte tilbake til hjembyen som organist i Vestsiden kirke. Her medvirket han sterkt til at kirken fikk et flott Marcussen-orgel 1964.

1973 ble Gangfløt ansatt som den første professor i kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole. Hans enestående status som orgelspiller tilsa en slik stilling, men det var også andre grunner til at han ble ansatt. Han hadde skrevet mye kirkemusikk både for kor og orgel, han hadde fått frem flere elever, og han var en dyktig kordirigent. Professorrollen, med bl.a. administrasjon, passet ham dog ikke, og han returnerte til stillingen som domorganist i Fredrikstad, der han fungerte til 1989.

En imponerende serie med konserter i inn- og utland kjennetegner Gangfløts virke. Bachs samlede orgelverker fremførte han på ny 1985 i Fredrikstad domkirke. Han turnerte tre ganger i USA med Sandefjord jentekor. Blant de prestisjefylte stedene han har spilt kan nevnes: Carnegie Hall, Kölnerdomen, katedralen i Chartres, Notre Dame i Paris, Markuskirken i Venezia, Peterskirken i Roma, St. Paul's Cathedral i London og domkirken i Riga. Som komponist er han representert i Norsk salmebok. For sin innsats i det lokale musikkliv fikk han 1986 Østfold fylkes kulturpris og 1989 Fredrikstad kommunes æresstipend. 1990 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk kirkemusikkliv.

Søren Gangfløt stilte store krav til seg selv og krevde også mye av sine kormedlemmer og elever. Av natur var han nokså innadvendt og beskjeden, men alle som kjente ham, fikk oppleve et varmt menneske med en velutviklet sans for underfundig humor. Hans kristne tro lå til grunn for tjenesten. I sine siste år så han med sorg på at kirkene ble mer “kommersielle konsertsaler enn hellige templer.” Gangfløt ble etter hvert sterkt plaget av nyresvikt, men etter en operasjon der han fikk en nyre fra sønnen Eystein, blomstret han opp og fikk en utadvendt og sosial livsstil. Etter at det ble oppdaget at han hadde pådratt seg tuberkulose, ble han stadig mer svekket, og han døde rett før jul 1997.

Verker

    Trykte komposisjoner for kor

  • Du ljosens englehær
  • Kyrie
  • Morgenstjernen
  • Motett på bededag
  • Salig er det menneske
  • Salige
  • Missa in honorem spiritus sancti, 1942
  • Sanctus, 1954
  • Alle de som Faderen gir meg, 1965
  • Påskemotett, 1993

    Trykte komposisjoner for sang og orgel

  • Dagvise, 1967
  • Det koster mer enn man fra først betenker, 1967
  • Nu rinner solen opp

    Trykte komposisjoner for orgel

  • Koralintroduksjoner (390), 1964
  • 6 preludier i heftet Norsk Orgelbok
  • Fantasi, dorisk
  • Fantasi og fuge
  • Åtte orgelkoraler og koralintonasjoner
  • Meditasjon, 1944
  • 65 koralforspill til Koralbok for Den norske kirke, 1960
  • Folketone fra Østerdalen, 1987
  • Bryllupsmusikk, 2 bd., 1993

Kilder og litteratur

  • HEH 1994
  • G. Ihlebæk: “Stor organist går av” i Norsk kirkemusikk nr. 4/1989
  • J. Fevang: “Søren Gangfløt – en orglets mester” i Festskrift til Søren Gangfløt på 70-årsdagen 20. april 1991, 1991