Faktaboks

Sara Hammond
Sara Thomasdatter Hammond
Født
1672, Trondheim, Sør-Trøndelag
Levetid - kommentar
Død (mai) 1716 i Trondheim
Virke
Godseier og forretningskvinne
Familie
Foreldre: Kjøpmann Thomas Hammond (1630–81) og Elisabeth Sommerschild (død 1682). Gift 1) 1689 med kjøpmann og magistratspresident Albert Lorentzen Angell (1660–1705); 2) 3.12.1709 med kjøpmann og rådmann Søren Bygball (1662–juli 1721). Mor til Thomas Angell (1692–1767).

Sara Hammond var en av de aktive kjøpmannshustruer som i fellesskap med sine menn drev Trondheims internasjonale handel etter oppblomstringen fra midten av 1600-tallet.

Sara Hammonds far var en kjøpmann som hadde innvandret fra England. Han døde da datteren var 9 år gammel, og moren døde året etter. Det ble oppnevnt en formynder for å ivareta Saras formue og interesser i boet. Selv ble hun plassert i huset hos sin eldre søster Elisabeth, som var gift med kjøpmann Morten Lorentzen Angell.

17 år gammel ble Sara Hammond gift med Albert Lorentzen Angell, en yngre bror av svogeren. Med ham fikk hun 9 barn; blant de fire som levde til voksen alder, var den senere så berømte legatstifter Thomas Angell. Saras arvede formue var et viktig grunnlag for ekteparets forretningsvirksomhet. Hammond-arven må ha betydd mer for Albert Angells næringsvirksomhet enn hans egen foreldrearv, som han først sent fikk rådighet over. Ved siden av sine forretninger skjøttet Albert Angell også embeter i byen, først som borgermester og senere som magistratspresident. Til embetene hørte også visse representasjonsplikter, og Sara Angell fungerte som vertinne og krumtapp i husholdet.

Albert Angell døde 1705. Ved skiftet etter ham oppstod det tvist med Saras søsken. Angell hadde vært ansvarlig for innkassering av utestående i hennes foreldres bo, men brødrene var ikke fornøyd. Enken svarte på fordringene punkt etter punkt og viste tydelig at hun var godt inne i sakene. Hun kom også med motkrav og mente at brødrene heller “skulle hjolpet mig og mine faderløse til rette, end ved saadanne uredelige og uforklarlige prætentioner at betynge min viderverdighed og sorg”.

Som enke satt Sara Hammond igjen med fem barn, den yngste bare tre år gammel. Familien satt også med en betydelig formue. Hun ble selv verge for sine barn, slik loven gav henne anledning til. Boet omfattet bl.a. 29 av 172 parter i Røros kobberverk og jordegods i Selbu, Strinda og Høylandet med tilhørende skoger og sagbruk. Sara Hammond var godt i stand til å ta vare på både sin egen og barnas formue. Hun fortsatte å utvide sagbruksdriften i Strinda og Selbu gjennom kjøp og byggevirksomhet. Bergverkspartene gav regelmessig overskudd, og forvaltningen av jordegodset kom i bedre orden. Hun ble 1708 beskrevet som en enke som “staaer sig meget vel; elsker inderligen penge”.

Etter fire år i enkestand giftet Sara Hammond seg på ny 1709, denne gang med den danskfødte kjøpmann Søren Bygball. Med ham fikk hun to barn. Bygball hadde også en stor formue, vesentlig knyttet til Røros kobberverk. Likesom Albert Angell var han medlem av magistraten, og Sara Hammond kunne føre videre sine erfaringer ikke bare innen kjøpmannskap, men også som embetsmannhustru.

Etter Sara Hammonds død 1716 og et mellomspill med Søren Bygball som forvalter av formuen, var det hennes sønner fra første ekteskap, Lorentz og Thomas Angell, som førte Hammond- og Angell-arven og virksomheten videre.

Verker

    Etterlatte papirer

  • Kopibok for forretningsbrev fra Sara Hammond 1706, i Thomas Angells stiftelsers arkiv (pakke VIII 9–10), Trondheim

Kilder og litteratur

  • Skifte etter Thomas Hammond og hustru Elisabeth Henriksdatter Sommerskiell, i Trondheim skifteprotokoll 1 (1678–86), fol. 276b–316b, i SA, Trondheim
  • skifte etter Albert Angell, avsluttet 3.9.1709, i Thomas Angells stiftelsers arkiv (pakke IIIab), Trondheim
  • skifte etter Sara Hammond, avsluttet 21.2.1718, sst.
  • J. Horneman: Stamtavle over familiene Angell–Hammond, i forstander J. Hornemans genealogiske samlinger, i SA, Trondheim
  • I. Bull: Thomas Angell. Kapitalisten som ble hjembyens velgjører, Trondheim 1992
  • d.s.: De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet, dr.avh., Skriftserie fra Historisk institutt 26, Trondheim 1998