Sigurd Brynjolvsson var en typisk representant for det nye, mer eksklusive norske aristokratiet, preget av felleseuropeisk kultur- og samfunnsutvikling, som utviklet seg i annen halvdel av 1200-tallet. Han opptrådte i den kongelige rådskretsen, men ser ikke ut til å ha vært blant de faste eller fremste rådgiverne.
Sigurd bar ridderrang og var gulatingslagmann i begge de to bevarte skriftlige kildebeleggene, henholdsvis 1285 og 1293. Første gang opptrådte han som kongelig rådgiver, siste gang som lagmann. Lagmannsombudet hadde fått en høynet status og sterkere bånd til et økende institusjonalisert styringsapparat i løpet av høymiddelalderen. Den sosiale prestisjen som var knyttet til ombudet, ser likevel ut til å ha vært lavere enn det som gjaldt for syslemannsombudet.
Sigurd bodde trolig på Aga i Ullensvang i Hardanger og var sønn av en Brynjolv, kjent fra et nå tapt brev som muligens kan dateres til rundt 1230. Brynjolv var måg til en Peter Unge som en gang i første halvdel av 1200-tallet makeskiftet til seg Sandvin i Hardanger fra bergensbiskopen. Denne Peter Unge var trolig farfar eller far til den Peter på Sandvin som opptrådte på begynnelsen av 1300-tallet. En samtidig av den sistnevnte var Sigurd Guttormsson på Torsnes i Hardanger, som hadde et våpenmerke som lignet på Sigurd Brynjolvssons. Alt dette, samt at to søstre fra Torsnes rundt 1400 reiste arvekrav på Sandvin, gjør at vi skimter et typisk aristokratisk nettverk i Hardanger som i hvert fall omfattet gårdene Aga, Sandvin og Torsnes. Sigurd Brynjolvsson representerte det høyere sjiktet, Peter på Sandvin kanskje det midtre, mens Torsnesætten hørte til det lavere sjiktet.
På Aga står fremdeles den såkalte Lagmannsstova fra slutten av 1200-tallet, som Sigurd trolig bodde i. Bygningen er utvendig 14,5 meter lang og 8 meter bred, har en høy steinkjeller som er delt i to rom og med vindu og døråpninger av kleberstein. Den laftede stua, med tømmer på over 50 cm i diameter, står oppå halve kjelleren. Stuerommet har jernbeslåtte dører som førte ut til kleve og forstue. Et lite stavbygd kapell stod på den andre delen av muren frem til 1810. Lagmannsstova er en liten utgave av store kongelige og høygeistlige residenser, med hall og kapell på en underetasje av stein, som ble brukt til lagerrom. Selv om bygningen er enestående i dag – det er ikke bevart andre tilsvarende bygg fra middelalderen – må vi tro at Lagmannsstova var typisk for aristokraters hus på bygdene rundt 1300.
Det var i Sigurds tid at ikke-fyrstelige personer i Norge begynte å bruke våpenmerker i skjold og segl, og Sigurds våpenmerke var en bjelke mellom tre liljer. I karmen over dørene i Lagmannsstova er det da også skåret inn liljer. Aristokratiets bruk av våpenmerker uttrykker at det ble mer eksklusivt i forhold til den øvrige befolkningen og viser hvordan det norske samfunnet ble overrislet av samtidens felleseuropeiske kultur og samfunnsutvikling.
Sigurd Brynjolvsson døde omkring 1300 og ble gravlagt i Ullensvang kirke. Gravsteinen hans er bevart, men medtatt fordi den lenge ble brukt som dørhelle. Tegninger fra 1600- og 1700-tallet viser imidlertid at steinen var et gotisk praktstykke. Herr Sigurd står i typisk utrustning for 1200-tallets europeiske kavaleri: Han bærer brynje, brynjehoser, våpenkjortel og lukket hjelm, med lanse i hånden og sverdet ved siden av. Skjoldet viser våpenmerket hans.