Faktaboks

Sigurd Ullstreng
Født
1030, gården Viggja i nåværende Skaun, Sør-Trøndelag (nøyaktig fødselsår er ikke kjent)
Død
1100, Trøndelag (nøyaktig dødsår og -sted er ikke kjent)
Virke
Lendmann og klosterstifter
Familie
Foreldre: Faren kan ha vært Lodin Viggjarskalle eller Rut fra Vigg; morens navn er ikke kjent.

Sigurd Ullstreng er i sagaene omtalt som en av kong Magnus Berrføtts lendmenn og som grunnlegger av Holm (Nidarholm) kloster ved Nidaros. Han bidrog således til at klosterbevegelsen fikk innpass i Trøndelag.

Sigurd var fra gården Viggja i Børsa sørvest for Trondheim. Viggja var hovedgård i en av de eldste godssamlingene i regionen, og Viggja-godset kan ha røtter tilbake til jernalderen. Gården ble kirkested i middelalderen. I Heimskringla fremstilles Sigurd Ullstreng som sønn av Lodin Viggjarskalle. Lodin var trolig sønn av den Rut fra Vigg som ledet en flokk av kong Olav Haraldssons motstandere under slaget på Stiklestad. Det er imidlertid noe uklart om Sigurd virkelig var sønn av Lodin Viggjarskalle, eller om det var Rut fra Vigg som var hans far. Når fødselsåret er anslått til rundt 1030, er det med tanke på at hvis Rut var faren, kan ikke Sigurd ha vært født mye senere enn dette året, ettersom Rut falt i slaget på Stiklestad. Vi må altså konkludere med at både fødselsår og farskap vanskelig lar seg avgjøre med sikkerhet.

Sigurds tilnavn Ullstreng er det vanskelig å finne noen god forklaring på; de skriftlige kildene gir oss ingen ledetråder som kan belyse hvorfor han fikk dette navnet. Ullstreng-navnet føyer seg dermed inn i rekken av vanskelig forståelige tilnavn som opptrer i sagalitteraturen.

Det var under Magnus Berrføtts kongedømme (1093–1103) at Sigurd Ullstreng trådte frem på scenen. 1095 gjorde Tore fra Steig opprør mot kongen, og Sigurd og flere andre kongsvenner skar hærpil og gikk imot Tore. Steigar-Tore og hans menn satte kursen mot Viggja, og det kom til åpen strid. Resultatet av kampen ble at Sigurd og hans menn rømte og søkte tilflukt hos kong Magnus. Senere møter vi Sigurd under kongens hærferd mot Götaland, hvor han sammen med Finn Skoftesson ble satt til høvding på den borgen som kong Magnus og hans menn satte opp på en øy i Vänern. Heller ikke her hadde Sigurd krigslykken med seg; han måtte kapitulere for svenskekongen Inge Stenkilssons belering og overgi borgen på ydmykende vilkår. Vurdert ut fra de litterære kildene må Sigurd likevel ha vært blant de mest betrodde mennene i Magnus' følge.

Rundt 1100 grunnla Sigurd Ullstreng ifølge sagatradisjonen klosteret Holm eller Nidarholm på nåværende Munkholmen i fjorden utenfor Nidaros. Slik det fremstilles i den islandske sagatradisjonen, skjedde dette etter at han var blitt alvorlig syk. Av presten fikk han vite at skriftemål ikke var tilstrekkelig; Sigurd hadde ofte handlet mot Guds vilje og måtte derfor gi store bøter. Ved grunnleggelsen av klosteret gav han sitt gods, som bestod av en rekke eiendommer langs sørsiden av Trondheimsfjorden, til klosteret på holmen.

Det er usikkert om Sigurds kloster var det første klosteranlegget på Munkholmen. Ifølge Mattheus Parisiensis kan den danske kongen Knud den store allerede 1028 ha grunnlagt et kloster her, men det må i så fall ha forsvunnet igjen etter kort tid. Nidarholm kloster tilhørte benediktinerordenen. Enkelte ganger forbindes cluniacenserne med klosteret. Dette har neppe vært noen organisert tilknytning, men muligens en lokal reform, der cluniacenserne tjente som forbilde. Klosteret var viet til den hellige Laurentius.

Nidarholm var et rikt kloster; da det ble sekularisert ved reformasjonen var det det nest største klostergodset i Trøndelag, med 206 eiendommer. Viggja, klosterstifterens hjemgård, var det godsmessige senteret i jordegodset, og landskyldinntektene fra eiendommene utgjorde det økonomiske fundamentet for klosteret gjennom hele middelalderen.

Vi vet ikke sikkert når Sigurd Ullstreng døde, men trolig skjedde dette ikke lenge etter at Nidarholm kloster var blitt grunnlagt rundt år 1100. Vi vet lite om hans etterslekt, og det er mulig at han døde barnløs.

Kilder og litteratur

  • HKr.
  • Theodoricus monachus: Norges historie. Historien om de gamle norske kongene, utg. av A. Salvesen, 1969
  • NFH, del 2, 1853
  • “Ågrip”. Ei liti norsk kongesoge, overs. av G. Indrebø, 1936
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • E. Gunnes i FMF Årbok, 1987, s. 51
  • Ø. Lunde: “Norges klostre i middelalderen”, sst.
  • A. Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag, Steinkjer 1989
  • K. B. Syrstad: Klostervesenet i Nidaros bispedømme, h.oppg. UiO, 1999
  • M. Røskaft: Maktens landskap, dr.avh., Trondheim 2003