Faktaboks

Sjur Brækhus
Født
19. juni 1918, Bergen
Død
19. mai 2009
Virke
Jurist
Familie
Foreldre: Marinekaptein, skipsreder Sigurd Alfred Brækhus (1879–1952) og Hilda Sverresdatter Klingenberg (1884–1957). Gift 1) 1945 med Inger Marie Guderud (21.3.1921–18.6.1994), datter av assuransedirektør Erling Guderud (1888–1964) og Harriet Østenstad, ekteskapet oppløst 1957; 2) 1957 med trygderettsdommer Terjer Akeland (3.4.1922–26.11.2011), datter av gårdbruker Halvor M. Akeland (1878–1950) og Anne Moland (1891–1971).
Sjur Brækhus
Sjur Brækhus
Av /NTB Scanpix ※.

Sjur Brækhus pekte seg allerede fra 1960-årene ut som den ledende skikkelse i norsk privatrettsvitenskap, men hans posisjon i norsk rettsvitenskap skyldtes i kanskje like høy grad hans innsats som grunnlegger og leder av Nordisk Institutt for sjørett.

Sjur Brækhus tok examen artium ved Frogner skole i Oslo 1936 og juridisk embetseksamen i Oslo 1941. Han var dommerfullmektig i Eiker, Modum og Sigdal 1941–42 og universitetsstipendiat ved Det juridiske fakultet i Oslo fra 1945. 1946 studerte han engelsk sjørett i Storbritannia. Han tok doktorgraden 1947 på avhandlingen Meglerens rettslige stilling, ble utnevnt til dosent samme år og til professor ved Det juridiske fakultet i Oslo 1948. Denne stillingen beholdt han til han nådde aldersgrensen 1988. Han var dekanus ved fakultetet 1963–67 og bestyrer for Nordisk Institutt for sjørett 1963–72. I perioden 1951–70 var han redaktør for Arkiv for Sjørett.

Brækhus deltok også i lovgivningsarbeid. Han ledet forberedelsen av ny konkurslovgivning og ny sjørettslovgivning og spilte – mer uoffisielt – en vesentlig rolle ved utformingen av panteloven av 1980. Han var i mange år en meget søkt voldgiftsdommer, og gav også gjennom dette virke vesentlige bidrag til rettsutviklingen. 1953 var han i en periode konstituert som dommer i Eidsivating lagmannsrett.

Hans undervisning, forskning og juridiske forfatterskap var helt ut konsentrert om privatretten. Innenfor dette forskningsområdet var han gjennom nesten hele etterkrigstiden et kraftsentrum, og han pekte seg allerede fra 1960-årene ut som den ledende skikkelse i norsk privatrettsvitenskap.

Som juridisk forfatter behandlet han først og fremst sjørettslige, konkursrettslige og tingsrettslige spørsmål i en serie arbeider. I årene fra 1985 og helt frem til 1998 samlet han – med uforminsket kraft – trådene i sin tingsrettslige, panterettslige og konkursrettslige produksjon i Omsetning og kreditt 1–4, som på denne måten er blitt stående som hovedverket i etterkrigstidens norske privatrettsvitenskap.

Hans posisjon i norsk rettsvitenskap skyldes imidlertid ikke bare kvaliteten og spennvidden i hans forfatterskap, men i kanskje like høy grad hans innsats som grunnlegger og leder av Nordisk Institutt for sjørett, og som aktivt arbeidende nestor der etter at han sa fra seg bestyrervervet. Ved dette instituttet skapte han et forskningsmiljø og en forskerskole som var noe helt nytt i norsk rettsvitenskap, og som for så vidt heller ikke senere har fått noe egentlig sidestykke. Og den forskning som sprang ut av dette miljøet, var på ingen måte begrenset til det emneområde som instituttet har navn etter. Det var – i tråd med grunnleggerens eget brede perspektiv – i minst like høy grad kjerneområder i norsk privatrett man arbeidet med. Det har vært en god og grundig skole. En mer tilfeldig besøkende kunne nok få følelsen av at det også var en streng skole, der ledelsen ikke var fri for autoritære trekk, og likte å få rett. Men skolens resultater var ofte imponerende.

En hjertesak for Sjur Brækhus var gjennom alle år vern om riksmålet. Der engasjerte han seg sterkt og varmt – og med temperament. Han var medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur fra 1976, og var medlem av Norsk Språkråd 1976–91. Han var glad i litteratur – men vel fremfor alt i klassisk musikk.

Sjur Brækhus var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1950. Han var æresdoktor ved København universitet (1979) og Stockholms universitet (1980), og mottok Fridtjof Nansens belønning 1974. Han var kommandør av St. Olavs Orden (1981) og ridder av Nordstjärneorden.

Verker

Et utvalg

  • Meglerens rettslige stilling, dr.avh., 1946
  • Rederens husbondsansvar, 1954
  • Noen utvalgte konkursrettslige emner, 1956
  • Materiell konkurs- og eksekusjonsrett, 1960 (1967, 1968, 1979)
  • Norsk tingsrett (sm.m. A. Hærem), 1964
  • Juridiske arbeider fra sjø og land, 1968
  • Bergning, 1968
  • Konkursrett, 1969
  • Håndbok i P & I forsikring, 1972
  • Forelesninger over sjørett, 1973
  • Fra kredittretten og andre rettsområder, 1978
  • Omsetning og kreditt 1–4, 1985–98
  • Sjørett, voldgift og lovvalg, 1998

Kilder og litteratur

  • Videointervju med Sjur Brækhus av Ole Mestad (produsert for Det juridiske fakultet av TV-komiteen ved Det historisk-filosofiske fakultet ved AV-senteret, UiO), mai 1991
  • HEH (div. utg.)
  • Stud. 1936,1961
  • E. Selvig: “En rettsvitenskapsmann fyller år”, i Th. Falkanger: Lov, dom og bok, 1988
  • K. Grönfors: “Kära Sjur”, sst

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

  • Maleri av Gøsta Munsterhjelm, u.å.; Nordisk Institutt for sjørett, Oslo