Skule Valentin Storheill
Foreldre: Maskinmester Johannes Julius Storheill (1877–1959) og Aasta Moe (1883–1908).
Gift, men hustrus navn er ikke funnet i tilgjengelige kilder, ekteskapet oppløst.
Skule Valentin Storheill var en norsk sjøoffiser med viseadmirals grad, som avsluttet en lang militær karriere som sjef for Sjøforsvaret og øverstkommanderende for Nord-Norge, og til sist direktør ved Forsvarets høgskole.
Storheill utmerket seg for sin innsats under andre verdenskrig, da han var skipssjef på flere jagere, seilte med Murmanskkonvoier, og utmerket seg i kamp med tyske fartøyer. Han deltok også under invasjonen av Normandie i 1944.
Storheill startet sin karriere i handelsflåten, med to års fartstid om bord i linjeskipet M/S Tampa. Dette var som en forutsetning for opptak ved Sjøkrigsskolen, som den gang lå i Horten, og som han gikk ut av i 1928. Han tok senere radioutdanning.
Storheills militære karriere spenner over tre tidsepoker; tida før andre verdenskrig, krigen og etterkrigstida. Med erfaringen fra skarpe, allierte operasjoner under krigen la han grunnlaget for sin framtredende posisjon i etterkrigstida.
Etter eksamen fra Sjøkrigsskolen i 1928 ble Storheill offiser i Sjøforsvaret; i 1931 fastlønnet løytnant. I 1936 ble han inspeksjonsoffiser ved Sjøkrigsskolen, og han sto i denne stillingen ved utbruddet av andre verdenskrig. Under invasjonen 9. april 1940, var marinebasen Karljohansvern ett av de første målene, og Horten ble besatt av tyske styrker.
Etter at Horten ble inntatt av okkupasjonsmakten, ledet Storheill en gruppe kadetter fra Sjøkrigsskolen nordover til Tromsø. Her ble Storheill forbindelsesoffiser (liaison) til den britiske admiral Andrew Browne Cunningham på krysseren Devonshire. Da denne, 7. juni 1940, seilte til Storbritannia med Norges konge, kronprins, statsminister og andre regjeringsmedlemmer om bord, var Storheill med.
I Storbritannia ble Storheill først satt til å lede Sjøkrigsskolen som ble etablert i London. Deretter ble han beordret til Canada hvor han arbeidet med å bevæpne norske hvalfangstbåter for alliert krigsinnsats.
I 1941–1942 hadde kaptein Storheill kommando over jageren St. Albans, hvorpå han som nyutnevnt orlogskaptein overtok jageren Eskdale. Med denne deltok han blant annet i den allierte landgangen i Nord-Afrika høsten 1942. Storheill seilte med Eskdale til den ble senket i kamp med tyske styrker i Den engelske kanal i 1943. Han tok så over jageren Stord, som han var sjef for til krigens slutt. Blant operasjonene Stord deltok i, var senkningen av det tyske slagskipet Scharnhorst ved Nordkapp, 26. desember 1943, og invasjonen i Normandie i juni 1944.
Storheill deltok i flere kamper med tyske sjøstridskrefter, og ble dekorert med Krigskorset med sverd etter senkningen av en tysk ubåt i august 1941.
7. juni 1945 var det Stord, under kommando av Storheill, som førte konge og norske myndigheter hjem igjen fra krigseksilet.
Storheill fortsatte i Sjøforsvaret etter krigen. I 1946 ble han beordret som sjef for Sjøforsvarsstaben; i 1949 som sjef for Kysteskadren. I 1951 ble han utnevnt til viseadmiral og beordret som sjef for Sjøforsvaret.
I 1954 tiltrådte Storheill som norsk forsvarsattaché til USA og Canada. I perioden 1954–1958 var han norsk representant i NATOs militærkomité og liaisonoffiser til NATOs atlanterhavskommando i Norfolk, Virginia. I 1958 returnerte han til Norge som øverstkommanderende i Nord-Norge (ØKN), en stilling han hadde til 1967. Storheill avsluttet sin militære karriere som direktør for Forsvarets høgskole, fra 1967 til 1969.
Skule Storheill var en markant militær leder i etterkrigsåra, og bidro i vesentlig grad til å forme det moderne norske forsvaret; og ikke bare Sjøforsvaret. Han flyttet i 1963 funksjonen øverstkommanderende i Nord-Norge (ØKN) fra Harstad til Bodø, og bidro til etableringen av det nye krigshovedkvarteret på Reitan, og derigjennom til at Forsvarskommando Nord-Norge (FKN) ble opprettet der i 1971.
Storheill bidro på 1960-tallet til å styrke forbindelsene til USA, og å få økt NATO-oppmerksomhet på nordflanken, med allierte forpliktelser til forsvar av Nord-Norge. Det er i prinsippet den samme politikken norske myndigheter har ført i nyere tid, og forsterket fra 2010-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.