Faktaboks

Susann Goksør Bjerkrheim
Født
7. juli 1970, Oslo
Virke
Håndballspiller
Familie
Foreldre: Controller Jahn Goksør (1940–) og kontormedarbeider Pauline Birgitta (“Ine”) Nordanger (1945–). Gift med lærer og håndballspiller Svein Erik Bjerkrheim (9.4.1971–), sønn av Torleif Bjerkrheim og hustru Gerd.

Susann Goksør Bjerkrheim var en av de ledende profilene på det norske kvinnelandslaget i håndball fra slutten av 1980-årene frem til det nye årtusen. I denne perioden kjempet laget seg frem til å bli en etablert stormakt innen sporten.

Susann Goksør var et allsidig idrettstalent som barn. Gjennom aktiviteter som turn og jazzballett kom egenskaper som kroppskontroll og bevegelighet. Etter hvert var det lagspillene som fristet mest. Det å prøve å få til noe sammen med andre drog henne over mot ballspill, og hun spilte bl.a. fotball frem til hun var 16 år gammel. Deretter ble håndballen mer og mer enerådende. Som klubbspiller ble hun oppfattet som svært lojal. Oppvokst på Lambertseter i Oslo spilte hun for hjemtraktenes store damelag, Bækkelaget, inntil hun etter en opprivende strid skiftet til naboklubben Nordstrand etter sesongen 1996/97. Med Bækkelaget vant hun to NM (1994 og 1996/97), og for denne klubben spilte hun også europacupfinaler 1994 og 1995.

Susann Goksør debuterte på landslaget som 16-åring 1987, og hun var siden fast i landslagstroppen. Hun hadde vært utpekt til norsk håndballs kommende stjerne i noen år da hun som 18-åring var med i troppen som vant OL-sølv i Seoul 1988. Denne prestasjonen ble gjentatt 1992 i Barcelona, mens det ble bronse i hennes siste OL-turnering i Sydney høsten 2000. I VM-sammenheng fikk hun med seg bronse 1993, sølv 1997 og gull 1999, og i europamesterskapene ble det bronse 1994 og sølv 1996. Et lengre spilleavbrudd på grunn av skader 1998–99 gjorde at hun gikk glipp av triumfen da Norge endelig vant et internasjonalt mesterskap (EM) 1998. Likevel er hun den som har spilt flest landskamper for Norge på damesiden. På 300 kamper frem til hun la opp i oktober 2000 scoret hun 827 mål.

Som håndballspiller hadde Susann Goksør Bjerkrheim sin styrke i hurtighet og teknikk, samt en ikke ubetydelig fysisk styrke på tross av at hun ikke var av de største på banen. Egenskaper som lojalitet, sosial ansvarsfølelse og omgjengelighet gjorde henne til et naturlig kapteinsvalg både på klubb- og landslag. Som en av anførerne i en ny generasjon av kvinnelige håndballspillere viste hun en treningsvilje og seriøsitet som lå et langt hakk over forgjengerne. I hennes periode utviklet selve spillet seg sterkt når det gjaldt krav til fysikk og teknikk. Men samtidig har ledelsesformene som det norske landslaget har vært underlagt, forutsatt at utøverne selv skulle ta ansvar. Dette gav markerte utøvere som henne mulighet til å være med på å forme utviklingen.

Susann Goksør Bjerkrheim var i 1990-årene en av de betydelige medieprofilene blant norske idrettskvinner. Parallelt med håndballkarrieren arbeidet hun 1994–98 med fjernsyns- og videoproduksjon, både bak og foran kamera, og hun var bl.a. programleder for Norway Cup-sendingene i NRK. Siden 1999 har hun vært konsulent og partner i et firma som driver med salg og lederutvikling, der hennes spesialitet har vært teamarbeid og kommunikasjon. 1999 gav hun ut boken God i håndball. Hun er æresmedlem av Bækkelaget Sportsklub.

Verker

  • God i håndball (sm.m. R. Nordberg), 1998

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Susann Goksør Bjerkrheim (2000)
  • SNL