Toralf Lyng var generalsekretær i Foreningen til Skiidrettens Fremme (Skiforeningen) under oppbyggingen etter den annen verdenskrig. Han spilte en sentral rolle i forberedelsene til De olympiske vinterlekene i Oslo 1952. Senere var han generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT) i 20 år, en periode da DNT doblet medlemstallet.
Lyng tok middelskoleeksamen i Oslo 1925 og agronomeksamen ved Vinterlandbruksskolen og Landbruksakademiet 1929. 1930–31 var han i Argentina og arbeidet med korn-, kjøtt- og melkeproduksjon på den argentinske pampas. Det var imidlertid dårlige tider, og høsten 1930 ble det også revolusjon i Argentina. Så da Lyng tilfeldigvis fikk vite at det var behov for arbeidskraft på den norsk-argentinske hvalfangststasjonen Grytviken i South Georgia, ble han med dit. Han begynte som messegutt, men avanserte raskt til fangstmann på selfangeren Dias. I sesongen arbeidet han på “kjøttplanet”. Han ble igjen sammen med overvintringspartiet og jobbet som griskokk og slakter i 7 måneder. Den siste sesongen jobbet han i benkokeriet på guanofabrikken.
Etter at Lyng kom tilbake til Norge 1933, hospiterte han i landmåling, dels ved Ingeniørskolen i Oslo og dels ved NTH i Trondheim. Somrene 1934–36 var han landmålerassistent for Norges Geografiske Oppmåling (NGO) i Jotunheimen, på Hardangervidda, Folgefonna og i Lyseheiene. I tre vintrer var han hundekjører ved Hærens vinterskole, og 1935 kjørte han hundespann for Svensk Filmindustris ekspedisjon fra Bodø til Sulitjelma og gjennom svensk Lappland til Riksgrensen Turiststasjon innenfor Narvik.
1936–38 var Lyng gårdsbestyrer og kontorsjef ved Losby Bruk i Lørenskog. 1938–47 var han løypeinspektør i Skiforeningen. Under den annen verdenskrig var det liten virksomhet i foreningen, og han gikk tilbake til sin gamle stilling ved Losby bruk. 1941–45 var han troppssjef for arbeiderne ved Losby bruk, Milorg distrikt 12. Han ble arrestert i januar 1945 og satt en kort tid på Victoria Terrasse og i Bredtvedt fengsel. I en kort periode i 1945 fungerte han som kontorsjef i Lørenskog kommune under det midlertidige kommunestyret etter krigen.
1947 ble Toralf Lyng generalsekretær i Skiforeningen. 1949–52 ledet han også Anleggskontoret for Oslo kommunes komité for de 6. olympiske vinterleker i Oslo 1952. Han var medlem av Hoppbakkekomiteen for Stor-Oslo 1952–58 og av byggekomiteen for Midtstubakken 1955–57. Ved siden av arbeidet i Skiforeningen var Lyng også disponent for A/S Norefjellsheisene 1951–71.
1957–77 var han generalsekretær i DNT. Under hans ledelse opplevde foreningen i disse årene en stor vekst i medlemstallet, fra ca. 40 000 til ca. 90 000. Antallet hytter og merkede ruter ble også kraftig utvidet. Lyng var dessuten sekretær for Fredrik Arentz' legat frem til 1988. Takket være de økonomiske bidragene fra dette legatet ble det bygd mange nye turisthytter, særlig i Nord-Norge.
Lyng var en engasjerende foredragsholder og en dyktig fotograf og har propagandert mye for fjell og friluftsliv. Han var medlem av Skiforeningens råd 1965–82.
Utenfor DNT var Lyng aktiv på en rekke felter, bl.a. som viseformann i Norges Naturvernforbund 1963–65, medlem av Fjellplankomiteen 1962–67 og medlem av Statens Friluftsråd 1973–80. Han har også engasjert seg sterkt i Oslo og Omland Friluftsråd: 1958–60 var han formann, 1966–70 varaordfører og 1971–80 ordfører der.
Toralf Lyng har mottatt en rekke hederstegn og utmerkelser for sin virksomhet. 1969 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han er æresmedlem i DNT og har fått en rekke utmerkelser av lokale turistforeninger. Han har også fått Dansk Idrætsforbunds Ærestegn, Svenska Turistföreningens Medalj i sølv og Skiforeningens bronseplakett med gull birkebeiner. Toralf Lyng har også fått to hytter oppkalt etter seg i Nord-Norge, Lyngstua i Narvikfjellene og Toralfsbu på Hinnøya.