Faktaboks

Torbjørg Utne
Torbjørg Johannesdatter Utne “Mor Utne”
Født
1812, Utne i Kinsarvik (nå Ullensvang), Hordaland
Død
22. juni 1903, Utne
Virke
Hotellvertinne
Familie
Foreldre: Gårdbruker Johannes Andersson Lutro (1766–1822) og Torbjørg Larsdatter Helland (1780–1826). Gift 1832 med gjestgiver og handelsmann Johan Brandt Johannesson Winess Utne (1794–1882), sønn av gjestgiver, handelsmann og jektebygger Johannes Sveinsson Winess (1756–1828) og Sara Johansdatter Brandt (1765–1846).

“Ho skapte det første verkelege hotell i Hardanger,” skrev Olav Kolltveit i Utne Hotels 250-årsberetning 1972, og Torbjørg Utne ble en legende i sin egen tid, kunne vi føye til. For det hendte at folk kom til det lille hotellet hennes, som fremdeles står midt i Utne omtrent slik det en gang var, mer for å oppleve “Mor Utne” enn for å se hotellet.

Mor Utne var gjestgiverkone fra hun var 20 år gammel til hun døde 1903. Da hadde hun vært hotellvertinne i 70 år. Den første tiden var hun i tjeneste hos sin fremtidige svigermor, som fra 1828 var enke etter gjestgiveren på Utne. Året etter overtok deres sønn, Johan Brandt Winess, som ble gift tre ganger, siste gang med Torbjørg Johannesdatter. Torbjørg ble selv enke 1882 og overlot da hotellet i sin sønn Svein Utnes varetekt, men fortsatte å være hotellets og gjestenes samlingspunkt til sin død.

Den første gjestgiverbevilling på Utne ble gitt til sersjant Peder Larsson Børsem 1722, og 1787, samme år som Mor Utnes svigerfar overtok, ble det opprettet fast skysstasjon med gjestgiveren som stasjonsholder. Hardanger var et sant terra incognita da Torbjørg Utne begynte sin hotellkarriere. Det var opprinnelig ikke turister, men “oppdagere” – naturforskere, malere og studenter – som kom til Utne, til fots over Folgefonna eller med båt fra Bergen. Men etter hvert begynte også turistene å finne veien inn i fjordene, særlig briter, som kom til å legge sin elsk på “Mor Utne”, og som gjorde hennes hotell til base for utforskingen av det sagnomsuste Hardanger.

Torbjørg Utne ble etter hvert like berømt som hotellet hun drev. Det fortelles om en konsul fra Stavanger som var på lysttur i Hardanger med et selskap i egen båt. Han hadde ikke tenkt å stanse på Utne, men gjorde det likevel for å få et glimt av Mor Utne, som han hadde hørt så meget om, men ikke møtt. Da følget kom opp til hotellet, sa han at de ikke skulle stanse der, men bare hadde lyst til å møte vertinnen. Det syntes hun lite om: “Er eg eit vilt dyr, som ein kanskje kan gå inn og sjå på som ein raritet? Kva ville konsulen seia om eg kom i villaen hans berre for å sjå korleis han såg ut?”

Men hun gjorde ikke noen forsøk på å gjemme seg bort. Tvertimot. Når dampbåten la til ved kaien, gikk hun som regel dit med stokk i hånden, sitt alderdommelige, hvite hodeplagg og bredrammede briller, for å se det som var å se og slå av en prat med alle som kom eller reiste. O. Olafsen beskrev henne slik i sin bok om Ullensvang: “Hun var en mer end almindelig dygtig husmor, klog, forsigtig, arbeidssom og fremadstræbende, streng mod andre som mod sig selv, men forstod at spræde velvære rundt sig, hun var skapt til at være en gjæstgivers kone. Alle befandt sig vel hos hende, og Utne blev et sted som blev søgt af flere og flere.” Det var ikke uten grunn at hennes portrett kom til å trone på toppen i den collage med 24 portretter av “Vore grundlæggende hotelhusmødre” som redaktøren av Norsk Hotel Revue fikk laget 1921.

Etter Mor Utnes død solgte sønnen hotellet til Anders Johannesson Utne, som 1918 solgte det videre til overrettssakfører Lars Aga. Han grunnla Hardanger jordbruks- og fruktdyrkingsskule på Utne og tenkte seg hotellet som internat for skolen. Det ble det ikke noe av, men hotellet ble grundig restaurert av Aga, som var Mor Utnes søsterdattersønn, og hans kone Gurid Larsdatter fra Aga. 1956 overlot de hotellet til datteren Hildegun Aga Blokhus, som skulle vise seg å bli en verdig ivaretaker av familietradisjonene. Hun ble også den siste av slekten som gjorde det, frem til hotellet ble overtatt av en stiftelse 1995.

Utne Hotel, som regner seg som det eldste hotell i Norge i kontinuerlig drift, er fremdeles et lite museum i seg selv, med mange gamle møbler, og med kopien av Eilif Peterssens store portrett av Mor Utne på veggen i salongen (originalen henger i Nasjonalgalleriet).

Kilder og litteratur

  • O. Olafsen: Ullensvang, Bergen 1907
  • S. Thon: Vertskap i Norge, 1993
  • O. Kolltveit: “Utne Hotel 250 år 1722–1772”, i D. Sveen, Å. Gammersvik og H. Aga Blokhus (red.): Utne hotel 275 år, Utne 1997

Portretter m.m.

  • Maleri av Eilif Peterssen, 1888; NG (kopi i Utne Hotel)