Trygve Hoff var en allsidig kulturarbeider med en varm entusiasme for Nord-Norge. Han dirigerte kor, satte opp teaterforestillinger og revyer, underviste og instruerte og laget hørespill i radio og programmer i fjernsyn. Samarbeidet mellom profesjonelle og amatører i det lokale kulturlivet var hjertesaken hans, men i ettertid er det spesielt visene som lever og huskes; visene om Jentan på filéen og om Han Jentoft med beinet eller Ho Gudrun ved vindauet.
Hoff vokste opp i Rognan, innerst i Saltenfjorden. 17 år gammel gikk han på musikklinjen ved Romerike folkehøgskole på Jessheim. Etter befalsskole tok han examen artium som privatist på Hamar 1958 og var et år studentlærer, med særlig ansvar for gymnastikk, på realskolen i Tjeldsund utenfor Harstad. 1959–61 tok han lærerskolen på Hamar, hvor han drev Dramatisk Klubb. Som lærer ved gymnaset i Askim 1961–62 satte han opp Geografi og kjærlighet med rødrussen.
Trygve Hoff reiste til Berlevåg og var lærer på ungdomsskolen der 1962–69. I Berlevåg dirigerte han tre kor, blant dem Berlevåg mannsangforening, som 2001 ble hovedpersoner i en av norsk films største suksesser, Heftig og begeistret. I filmen hadde de Hoffs “Jentan på filéen” og Rorbuvalsen på repertoaret. I denne tiden skrev og satte han opp “minst en revy per år”, og han var svømmelærer for fiskarlaget, “førr dem kunne ikkje svømme, feskaran”.
1969 drog familien, nå med tre barn, til Trondheim, der Hoff ble adjunkt etter mellomfagseksamen i pedagogikk 1970. Det meste av tiden arbeidet og spilte han imidlertid i studenterrevyen, og han dirigerte og utviklet koret Pirum. Han deltok også i Trondheim Studentersangforening. Etter to nye år i Berlevåg flyttet familien 1972 til Darbu, der Hoff underviste i teater, musikk og kor ved Buskerud Folkehøgskole frem til 1978. Innimellom hadde han også studert musikk to somrer i Vestby. Som kordirigent fortsatte Trygve Hoff med to kor i Kongsberg, og han ble også forbundsdirigent i Norsk Arbeidersangforbund. De siste ti år av sitt liv arbeidet Trygve Hoff som heldagskunstner.
Hoff stod frem som fullmoden visekunstner i midten av 1970-årene. “Hiv og hoi, hiv løstig på spellet”, het det i ei vise med navn Snurrevad-shanty. Den handlet om snurrevadfisket vest for Finnmark. Her var noe nytt. Her var handling og fortelling, rett ut av kystfolkets virkelighet. Den nordnorske visebølgen var for lengst i gang, men Trygve Hoff hadde en styrke og en autoritet i stemmen som straks tiltrakk seg oppmerksomhet.
Trygve Hoff var 41 år da han debuterte som plateartist med LPen Kokfesk og ballade 1979. Senere kom fem LPer med titler som Rækved og lørveblues, Dele me dæ og Fokti; alltid underfundig, alltid med sanger om hverdagsmennesker, om kystfolkets slit, om små enkeltskjebner. Musikken fra disse platene spilles stadig i radio, og sangene er gått inn i standardrepertoaret hos nordnorske kunstnere.
Den rikt utrustede saltdalingen fartet land og strand rundt med sine sanger og sitt sterke sceniske nærvær. “Kem e det som har spellejobb i Berlevåg fredag, lage ei plate i Tromsø i helga, og som starte et amatørteaterseminar på Dønna mandag og som innimellom har skrevet 2–3 nye viser, arrangert Nordlandsnetter for blandakor og skolekorps? Det kan ikke være andre enn Trygve Hoff, 'Uværet fra Rognan'.” Slik skriver en annen nordnorsk visekunstner, Ragnar Olsen, om Trygve Hoff i et forord til viseboken Kokfesk, ballader og lørveblues.
En spesiell dimensjon ved Trygve Hoffs virksomhet var hans interesse for de svake og eldre. Han startet og var instruktør og tekstforfatter for Vestfossen Pensjonistteater, og forestillingene ble en stor suksess.
For barne-TV laget han tre serier: Trollfjell her nord, Eventyr langs leia og Lyset i mørketida, i samarbeid med Karl Erik Harr. Visene kom som perler på en snor, og det ble programmer som har vært sendt om og om igjen, med et bilde av et mytisk Nord-Norge i ord og bilder. De kom senere i bokform.
De siste årene ble Trygve Hoff spesielt kjent som tekstforfatter. Han skrev “Har en drøm” og “Ei hand å holde i”, begge fremført av Jørn Hoel, den siste laget spesielt til fjernsynets hjelpeaksjon 1986. Til Sidsel Kyrkjebø skrev han bl.a. “Dagen gryr”, “I ditt smil” og “Tenn et lys”, samt salmen “Den store stjerna”, som er kommet med i salmebokstillegget Salmer 1997. Til sin andre kone skrev han alle tekster på utgivelsen Prinsessa i tårnet (1988), som også ble nominert til Spellemannpris.
Trygve Hoff, “barokk person og kulturell propell”, døde av hjertesvikt etter en hofteoperasjon, bare 49 år gammel. Kort tid etter ble det arrangert minnekonserter i Tromsø, Bodø og Rognan, der inntekten gikk til Trygve Hoffs minnefond. Trygve Hoff-prisen blir hvert år delt ut under Festspillene i Nord-Norge til en kulturarbeider som arbeider videre i Trygve Hoffs ånd.
Under jonsokdagene 1989 ble en minnestein utført av kunstneren Harald Bodøgaard avduket i Rognan sentrum.