Torgersen vokste opp i Oslo. Han tok examen artium ved Sinsen gymnas 1950 og ble magister i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo 1955. Fra 1956 til 1969 var han stipendiat med arbeidssted ved Institutt for samfunnsforskning, avbrutt av ett år som Rockefeller-stipendiat ved University of California, Berkeley, USA (1959–60). I USA kom han i kontakt med og ble inspirert av tidens ledende politiske sosiologer og statsvitere som Reinhard Bendix, Seymour M. Lipset og Aron Wildavsky. Han var en kort periode forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning og fra 1970 til 1987 professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo. 1987 ble han forsker ved Institutt for sosialforskning (INAS). Fra 1996 og frem til han ble pensjonist 2001, var han forsker ved Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Fra 1991 var han i tillegg professor II ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.
Blant hans mange forskningstemaer bør tre nevnes særskilt: partiorganisasjoner, profesjoner og boligpolitikk. I sin tidlige forskning var han særlig orientert mot juridiske og historiske problemstillinger. Magisteravhandlingen fra 1955 var en historisk undersøkelse av den juridiske argumentasjonen omkring Grunnlovens § 97. Et av hans viktigste arbeider fra denne perioden er en avhandling om landsmøtets betydning i norsk partistruktur. Han kom inn i profesjonsforskningen gjennom det sterkt historisk pregede akademikerprosjektet ved Institutt for samfunnsforskning, utgav 1972 innføringsboken Profesjonssosiologi og satte punktum for denne delen av sin forskning med boken Profesjoner og offentlig sektor 1994. 1970 engasjerte han seg i forskning om boligpolitikk, et emne som han avsluttet 1996 med en historisk gjennomgang av utviklingen og avviklingen av norsk boligbeskatning.
Mange av Ulf Torgersens tidlige og ofte svært originale og banebrytende arbeider finnes kun som stensilutgaver. Han var heller ikke alltid så nøye med hvor hans artikler kom på trykk; han søkte ikke alltid de mest renommerte vitenskapelige tidsskrifter. Svært mye av hans produksjon er også på norsk, og han fikk derfor ikke den internasjonale anerkjennelse som han kunne, og burde, ha fått. Hans engelskspråklige artikkel om boligpolitikk fra 1987, Housing. The Wobbly Pillar under the Welfare State, blir imidlertid fortsatt (2004) hyppig sitert i internasjonal forskning om boligpolitikk. På den annen side er han blitt mye lest også av andre enn fagfeller, ikke minst gjennom en utstrakt produksjon av kronikker, spesielt i Dagbladet. Nevnes bør også flere innsiktsfulle og velskrevne epistler om aktuelle forvaltningspolitiske emner i tidsskriftet Stat og styring. Han har også vært svært aktiv som anmelder, ikke bare av viktige utgivelser innenfor eget fag, men også på tilgrensende fagfelt. Som eksempel, ikke bare på den faglige bredden i hans anmeldervirksomhet, men også på hans evne til å finne slående titler, kan nevnes hans anmeldelse av norske sosialantropologers første kollektive forsøk på å erstatte eksotiske, primitive samfunn med norsk kultur og virkelighet. Boken fra denne “ekspedisjonen” ble anmeldt under tittelen Med moskitonett på Bøler.