Faktaboks

Ulv Uspaksson
Død
1066
Levetid - kommentar
Født på Island; fødselsår er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og -sted er ikke kjent; omtalt ca. 1037–1066
Virke
Stallare og lendmann
Familie
Foreldre: Uspak Usvivsson og Åsdis Torgrimsdatter. Gift med Jorunn Torbergsdatter, datter av lendmann Torberg Arnesson (død ca. 1050) og Ragnhild Erlingsdatter. Farfars far til Øystein Erlendsson (død 1188).

Ulv Uspaksson var en av Harald Hardrådes mest betrodde menn under hele kongens regjering, og endte sin løpebane som stallare og hirdstyrer. Men ellers er det lite vi vet om ham.

Første gang sagaene nevner Ulv, er i forbindelse med Harald Hardrådes tjeneste som kommandant i garden av såkalte væringer hos keiseren i Bysants, i annen halvdel av 1030-årene. Flere islendinger var med her, og Harald skal ha hatt særlig nære bånd til Ulv og til Halldor Snorresson. Hvor lenge Ulv da hadde vært i Bysants og når han hadde forlatt Island, er umulig å si. Men sagaforfatterne regner åpenbart med at Harald og Ulv først møttes under gardetjenesten. Sagaene lar også Ulv og Halldor bli fengslet sammen med Harald 1042/43 – sannsynligvis var Harald anklaget for underslag av keiserlige midler – og rømme med ham til Russland kort tid senere.

Ulv var med som hirdmann da Harald vendte tilbake til Norden og ble norsk konge 1046. Men det viser hvor lite de senere sagaforfatterne egentlig visste om Ulv, at to av dem (Ágrips anonyme forfatter og Theodoricus monachus) lar Ulv være Magnus den godes hirdleder 1045/46. En slik misforståelse forutsetter at de så bort fra skaldekvad som sier at det i en innledningsfase hersket fiendskap mellom Harald og nevøen Magnus. Snorre sørget senere for å korrigere dette. Ingen av sagaene følger så Ulvs videre karriere i noen enkeltheter, men forteller at han ble værende hos Harald, mens Halldor Snorresson snart drog tilbake til Island. Det vitner ellers om Ulvs nære forhold til kongen at han ble gift med Jorunn, søster av Tora, som var kongens frille i et fast forhold.

På hvilket tidspunkt Ulv ble hirdstyrer med tittelen stallare, vet vi ikke. Men en skaldestrofe som sagaene gjengir, bekrefter at han var med kongen i slaget ved Niså i Halland 1062. Videre levde han så lenge at han var med på forberedelsene til Harald Hardrådes englandstog 1066. Det fremgår av en bevart skaldestrofe Ulv selv diktet, hvor han kommenterer engelskmennenes kampstyrker; her kaller Ulv seg for “kongens stallare”. Men så døde han før felttoget tok til, ifølge sagaene utpå våren 1066. Harald skal ved hans grav ha sagt: “Der ligger nå han som var traustest og mest trofast mot kongen sin.”

Denne særlige lojaliteten, som Harald på grunn av sin hensynsløshet ikke alltid møtte, kan ha sammenheng med Ulvs bakgrunn som islending. Den gjorde at han ikke hadde de samme bånd til det norske samfunn som mange andre. Men ellers hørte han til en av de fremste ættene på Island. Blant Ulvs slektninger fantes flere betydelige skalder.

Ulvs og Jorunns etterslekt var knyttet til gården Råsvoll i Verdal, og de betydde mye i senere norsk historie. Erkebiskop Øystein Erlendsson var sønnesønn av Ulvs sønn Jon, og birkebeinhøvdingen Ulv Fly var oldebarn av Brigida, som var Ulvs datter; Ulv Fly var morbror til erkebiskop Peter av Husastad.

Kilder og litteratur

  • HKr.
  • P. Sveaas Andersen: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • C. Krag: “Harald Hardrådes ungdomsår og kongesagaene”, i Collegium Medievale 11, 1999, s. 9–31