Ifølge islandske sagakilder var Ulvljot den første lovsigemann på Island. Gjennom de lover han brakte fra Norge, bidrog han til å grunnlegge Alltinget som lovgivende og rettsskapende institusjon.
Det er uvisst om Ulvljot virkelig har hatt den historiske betydning han er tillagt. De viktigste kildene som forteller om ham, er Landnámabók og Íslendingabók. I den sistnevnte, som også er den eldste kilden, forteller Are frode med henvisnig til Teit (Isleivsson) at Ulvljot først brakte lover til Island. Disse lovene hadde han hentet fra Norge. De skal for det meste være bygd på Gulatingsloven, men utvidet og endret etter råd fra Torleiv Spake, Ulvljots morbror.
Íslendingabók kaller Ulvljot “austrœnn”, dvs. en mann som kom fra Norge. Morfaren skal ha vært Horda-Kåre, en norsk høvding som er nevnt i flere kilder. I Heimskringla er sønnene hans talt opp, deriblant Torleiv Spake, men Ulvljots mor Tora er ikke nevnt; hun nevnes derimot blant barna hans i Þórðar saga Hræðu. Íslendingabók sier videre at Grim “Geitscor”, Ulvljots fosterbror, “undersøkte hele landet”; dette trolig for å finne et velegnet tingsted, men kanskje også for å lodde stemningen for et felles ting.
Siden ble Alltinget grunnlagt (ifølge tradisjonen i år 930), etter Ulvljots og landsfolkets råd. I denne forbindelse opplyser Íslendingabók at det tidligere hadde vært ting på Kjalarnes, og det har vært diskutert om dette har vært et lokalt ting (herredsting) eller en forløper for Alltinget. Opplysningen bør vel tolkes slik at forberedelser til Alltinget har foregått på Kjalarnes-tinget. Om dateringen av disse begivenhetene opplyser Íslendingabók at landet ble fullbygd på 60 år, og da overtok Ravn Høngsson som lovsigemann etter Ulvljot. Ravn skal etter dette ha blitt lovsigemann ca. 932 (60 år etter 872).
Landnámabók kan supplere med noen biografiske opplysninger: Ulvljot skal ha kjøpt jord av landnåmsmannen Tord Skjegge i Bø på Lonsheiene og bosatt seg der. Vi får også vite at han hadde sønnen Gunnar, som ble gift med Tora, datter av landnåmsmannen Helge Magre, men det står ingenting om hvem som var moren eller om Ulvljot var gift. Ifølge Landnámabók skal Ulvljot ha vært 60 år gammel da han reiste til Norge og lærte loven, og han skal ha oppholdt seg her i landet tre år. Etter dette kan vi regne ut at han har vært født rundt 870.
Kildene om Ulvljot og grunnleggelsen av Alltinget må tolkes kritisk. Ifølge Heimskringla skal Gulatingsloven være satt av Håkon den gode, som ikke ble konge før i 930-årene, og også Håkon skal ha søkt råd om lovsettingen hos Torleiv Spake. Det kan ikke påvises noe detaljsamsvar mellom de islandske fristatslovene (Grågås) og Gulatingsloven. Sigurður Lindal mener det norske grunnlaget for de islandske lovene kan ha kommet i form av kunnskap og opplysninger, men ikke som en ferdig utformet lov.