Faktaboks

Vegard Sletten
Født
8. mai 1907, Kristiania
Død
17. desember 1984, Oslo
Virke
Pressemann
Familie
Foreldre: Redaktør Klaus Daae Sletten (1877–1946) og Margit Bruun (1875–1958). Gift 1933 med Synnøve Erika Gudmundson (20.12.1909–aug. 2001), datter av agent Gudmund Johannes Gudmundson (1864–1948) og hustru Helga (f. 1884). Dattersønn av Christopher Bruun (1839–1920); brorsønn av Jakob Hveding Sletten (1872–1936; se NBL1, bd. 14).
Vegard Sletten
Vegard Sletten
Av /NTB Scanpix ※.

Vegard Sletten er kjent som journalist, redaktør, mangeårig leder av Noregs Ungdomslag og grunnlegger og mangeårig leder av Norsk Journalistlag.

Han vokste opp i Kristiania, Trondheim, Ålesund og Stavanger og tok examen artium ved St. Svithuns skole i Stavanger 1925. Han begynte å studere filologi ved universitetet i Oslo og tok fransk bifag 1926. Deretter drog han til Frankrike og studerte ved universitetene Sorbonne og Écoles des Hautes Études Sociales et Politiques 1927–28.

Sletten startet sin journalistiske karriere i Stavanger Aftenblad 1929 og ble der til 1941. Han nektet å skrive i avisen etter den tyske okkupasjonen 1940 og sluttet våren 1941, da Stavanger Aftenblad ble overtatt av en redaktør satt inn av NS. Etter dette livnærte han seg som deltidsarbeidende lærer til han ble arrestert 1944 og tilbrakte resten av krigen på Grini.

Etter krigen vendte Sletten tilbake til Stavanger Aftenblad, men sluttet brått etter noen måneder, antakelig på grunn av en strid rundt redaktøransettelsen av Christian S. Oftedal. Fra høsten 1945 arbeidet han som politisk journalist i det nystartede Verdens Gang, som ble regnet for et organ med nær tilknytning til ledelsen av hjemmefronten. 1946 var han i en periode også redaktør i Norsk Tidend. Han overtok som sjefredaktør i VG 1967 og ble i stillingen til han ble pensjonist 1977. Avisen var 1966 overtatt av Schibsted-gruppen og var i Slettens redaktørperiode i en kontinuerlig opplagsøkning uten sidestykke i norsk pressehistorie. VG hadde i underkant av 50 000 i opplag i slutten av 1960-årene; 1977 var opplaget over 150 000, og 1979 passerte opplagstallet 200 000.

Vegard Sletten var en lederskikkelse med sterke karismatiske trekk og opptrådte med en naturlig autoritet i de fleste sammenhenger. Han hadde mange tillitsverv i presseorganisasjonene. Som leder av Stavanger Journalistlag før krigen var han aktiv i arbeidet med å få til en landsomfattende organisasjon, først som styremedlem av Norsk Presseforbunds Journalistgruppe fra 1938. Her var venstremannen Sletten en aktiv brobygger mellom journalistene i arbeiderpressen og høyrepressen. Arbeidet med å organisere journalistene i en landsomfattende organisasjon ble forsinket av krigen, men Sletten var den naturlige formannskandidat da Norsk Journalistlag ble stiftet 1946. Han satt som formann 1946–49 og 1956–62. Sletten har mye av æren for at journalistene i etterkrigstiden etter hvert fikk ordnede lønns- og arbeidsforhold, som var regulert i Journalistavtalen med arbeidsgiverne. Han hadde også flere tillitsverv i Norsk Presseforbund, der han var varaformann 1947–51 og formann 1962–71.

Sletten var nynorskmann og leder av Noregs Ungdomslag 1947–54. Han var også leder av “Den europeiske ungdomskampanjen” så lenge den eksisterte, 1952–59. Dette var en paraplyorganisasjon til forsvar for NATO og det sikkerhetspolitiske samarbeidet i Vest-Europa. Senere kom det for en dag at denne kampanjen var finansiert av CIA.

Sletten satt som styremedlem i International Federation of Journalists 1962–64, og han var medlem av Norsk Språkråd og NORADs råd.

Som pensjonist gjorde Vegard Sletten et viktig utredningsarbeid for pressestøtten og gav 1979 ut boken Pressestøtte og pressefridom, som regnes som et standardverk om pressestøtteordningen. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1971, og han var ridder av 1. klasse av Finlands Lejon orden.

Verker

  • Fram stig Rogaland, Stavanger 1943
  • Rogaland rundt. Natur, folk, arbeidsliv, Stavanger 1948
  • utg. Christopher Bruun: Soldat for sanning og rett. Brev frå den dansktyske krigen 1864, 1964
  • Pressestøtte og pressefridom. Ti år statsstøtte til norske aviser, 1979
  • Thea, ho som vart Ibsens Agnes, 1981
  • Christopher Bruun. Einsleg stridsmann, 1986

Kilder og litteratur

  • Stud. 1925, 1950
  • R. W. Erichsen: For ytringsfrihet under ansvar. Norsk presseforbund. 1910 – 1935 – 1960, 1960
  • Pressefolk, 1967
  • VG 8.5.1967
  • R. W. Erichsen (red.): For presse- og ytringsfrihet. Norsk redaktørforening 1950–1975, 1975
  • Aftenp. 8.5.1957 og 8.5.1977
  • HEH, 1979, 1984
  • T. Ramberg: nekrolog i Aftenp. 18.12.1984
  • A. Aadnøy: Avisen og menneskene. Stavanger Aftenblad 100 år, Stavanger 1993
  • M. Eide: Blod, sverte og gledestårer. VG, Verdens gang 1945–95, 1995
  • R. Ottosen: Fra fjærpenn til Internett. Journalister i organisasjon og samfunn, 1996
  • M. Eide: Den redigerende makt. Redaktørrollens norske historie, Kristiansand 2000