Faktaboks

Vincens Lunge

Vincens Vincentius Lunge

Født
1483, Danmark
Død
3. januar 1536, Trondheim
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Virke
Lensherre, dansk og norsk riksråd
Familie

Foreldre: Vincens Iversen Dyre til Tirsbæk (død tidligst 1497) og Kirsten Tygesdatter Lunge (død tidligst 1529).

Gift i Bergen 1523 med Margrete Nilsdatter (ca. 1495–tidligst 1565; hun ble senere gift i 1540 med den danske lavadelsmann og lensherre i Norge Jens Splid), datter av rikshovmester Nils Henriksson til Austrått (ca. 1455–1523) og Ingerd Ottesdatter (Rømer) (ca. 1475–1555).

Lunge
Vincens Lunge tilhørte den danske uradelsslekten Lunge. Slekten Lunges våpenskjold.
Av /Danmarks Adels Aarbog 1902.

Vincens Lunge var en dansk-norsk lensherre og riksråd. Han er mest kjent for sin rolle i konfliktene som førte til at Norge mistet sin selvstendighet og reformasjonen ble innført i Norge i 1536–1537.

I 1523 sendte kong Frederik 1. Lunge til Norge. Samme år giftet Lunge seg med norske Margrete, datter av Nils Henriksson og fru Ingerd Ottesdatter til Austrått. I de følgende årene ble Lunge en av Norges mektigste menn. Han var medlem av riksrådet, hadde store forleninger og samlet et stort jordegods.

I 1533 sluttet Lunge seg til Christian 3. under den danske Grevefeiden. Lunge gikk inn for at Christian skulle velges til dansk og norsk konge. Christian var lutheraner (protestant), og Lunge kom dermed i et motsetningsforhold til den norske katolske erkebiskopen Olav Engelbrektsson. Under et forhandlingsmøte i Trondheim i 1536 ble Lunge drept på erkebiskopens ordre.

Bakgrunn

Christian 2. (konge i Danmark og Norge i perioden 1513–1523) innsatte Lunge som høvedsmann på Krogen slott (senere Kronborg) i 1522. Krogen og Kronborg har samme grunnflate. Bildet viser Kronborg, slottet og festningsanlegget.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Vincens Lunge tilhørte den danske uradelsslekten Lunge. Han studerte i en årrekke i Tyskland, Frankrike og ved universitetet i Leuwen i Brabant. I 1518 vendte han hjem til Danmark med doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett.

I 1521 ble han professor i jus og rektor ved Københavns universitet. Han imponerte som en språkmektig, veltalende og sjarmerende mann. Christian 2. (konge i Danmark og Norge i perioden 1513–1523) innsatte Lunge som høvedsmann på Krogen slott (senere Kronborg) i 1522.

Da den jyske adelen i 1523 gjorde opprør mot Christian 2. og innkalte hans onkel Frederik 1., vendte Lunge Christian 2. ryggen. Med nære slektninger blant de nye makthaverne ble han tatt opp i det danske riksrådet, slått til ridder og sendt til Norge for å tinge (forhandle) det nordafjelske under den nye kongen.

Danmark-Norge var på denne tiden et valgkongedømme. Selv om Christian 2. nå var avsatt i Danmark (i tillegg til i Sverige, der Gustav Vasa hadde overtatt som konge), hadde han ikke gjennomgått noen lignende prosess i Norge. Flertallet av befolkningen der ville derfor fortsatt regne ham som konge, og Frederik 1. måtte derfor sende medarbeidere til Norge for at han skulle kunne få nok støtte til å bli valgt til konge også der. Lunge ble dermed sendt til det nordafjelske Norge, mens Lunge-slektens uvenn, Henrik Krummedike, ble sendt i samme ærend til det sønnafjelske.

Vincens Lunges første tid i Norge

Ekteskap

Austrått

Vincens Lunge var gift med norske Margrete, datter av Nils Henriksson og fru Ingerd Ottesdatter. Ingerd var eigar av herregården Austrått. Hovedbygningen med det store tårnet. Foran ser ein det lukka borggårdskomplekset.

Av /KF-arkiv ※.

En medvirkende årsak til at Lunge fikk oppdraget i Norge, var trolig at han var i ferd med å gifte seg med Margrete Nilsdatter, som tilhørte den ledende adelsslekten i det nordafjelske Norge, Gyldenløve. Lunge må ha blitt kjent med Margrete da hun var hoffdame hos Christian 2.s dronning Elisabeth.

Forhandlinger for Frederik 1.

Frederik 1.
Vincens Lunge ble sendt til Norge av Frederik 1., etter at Christian 2. var avsatt. Frederik 1. var konge av Danmark i perioden 1523–1533, og av Norge i 1524-1533.

I Norge kastet Lunge seg inn i kompliserte forhandlinger i Bergen, der hanseatene utnyttet situasjonen ved å gå løs på sine konkurrenter blant andre utlendinger i byen. Besetningen på Bergenhus, som først var lojal mot Christian 2., overlot da kontrollen med slottet og festningen til de norske riksrådene vestafjells, som overdro Bergenhus til Lunge og tok ham opp i det norske riksrådet. Våren 1524 tinget Lunge alle vestlandslenene under Frederik 1., men selve valget av Frederik til norsk konge ble først foretatt av det norske riksrådet på et møte i Bergen i august 1524. Da var den nyinnsatte norske erkebiskopen, Olav Engelbrektsson, nylig vendt hjem fra Roma.

Rådsmøtet og oppfølgingen av vedtakene der bar preg av at Lunge var pådriveren for den politikken som ble ført. Han hadde allerede sikret seg mesteparten av Vestlandet og Nord-Norge som len, og han var Frederik 1.s stattholder nordafjells. Dessuten hadde han skaffet flere len til svigermoren, fru Ingerd, og til svogeren Erik Ugerup. Riksrådet vedtok en håndfesting (avtale mellom riksrådet og kongen) som dels var inspirert av den håndfestning det danske riksrådet hadde fått kongen til å godta.

Rådsherrenes egne interesser ble som vanlig skutt i forgrunnen, og det ble slått fast at riksrådet hadde rett til å velge konge i Norge. Dessuten betinget rådet seg at Lunge skulle beholde Bergenhus, mens de norske brødrene Olav Galle og Gaute Galle skulle få henholdsvis Akershus og Båhus i forlening. Mest oppsiktsvekkende vedtok riksrådet å støte Henrik Krummedike ut av rådet og ta fra ham alle len i Norge. Krummedike var ikke bare fiende av Lunges egen slekt, men også av hans kone Margretes slekt. Lunge hadde hatt god tid til å planlegge dette opplegget, og lignende spill kastet han seg ut i igjen og igjen.

Utdeling av len og embeter

Det var Lunge som dro til Danmark for å få kongen til å godta vedtakene. Frederik 1. underskrev håndfestingen, men gikk ikke med på at Krummedike skulle miste lenene i Norge. Tvert imot lyttet han til Krummedike da han også avviste å la Olav GalleAkershus – Galle ble oppfattet som en svenskvennlig separatist. Men Lunge fikk kongen til å gå med på at den mer harmløse broren, Gaute Galle, kunne få Akershus. Da Lunge senere kom til Akershus i januar 1525 og forestod vaktskiftet der, overdro han likevel slottet til Olav Galle. Lunge beklaget seg i brev til Olav Engelbrektsson over at hans norske rådskolleger var redde for konsekvensene av vedtakene i Bergen og skrev at erkebiskopen var den eneste han tiltrodde styrke til å forsvare denne politikken overfor kongen og danskene.

Som Norges sterkeste verdslige makthaver brukte Lunge sin og slektningenes posisjon til å fremme høyst tvilsomme arvekrav på vegne av svigermoren, fru Ingerd. De to gikk så hensynsløst til verks at de bemektiget seg veldige godskompleks før rettsvesenet hadde avgjort arvetvistene, i ett tilfelle til og med før arvelateren var død. Lunge jaget riksrådskollegaen Johan Krukow fra hans setegård i Sogn, og han tok kirkelige klenodier fra Apostelkirken og Svartebrødreklosteret i Bergen. Slik utfordret Lunge verdslige og geistlige herrer i og utenfor riksrådet. Han hevdet seg på bekostning av biskopene i Bergen og Stavanger, som mente seg krenket i sin kirkelige myndighet. Dessuten mottok Olav Engelbrektsson fra 1526 klager over at lutherske tendenser fritt fikk gjøre seg gjeldende i Lunges residensby Bergen.

Frederik 1. avsatte i 1527 Olav Galle fra høvedsmannsposten på Akershus, og kongen sendte Lunges bror, Ove Lunge, til Norge for å styrke grepet om landet ytterligere, blant annet for å avtale en norsk kroning av Frederik 1.

Støtte til Daljunkeren

Lungegården
I 1528 gav Frederik 1. Vincens Lunge Nonneseter kloster utenfor Bergen, slik at Lunge i tiden etter kunne bygge om klosteret til sin befestede residens Lungegården. Maleri av Lungegården fra 1816.
Av /Universitetsmuseet i Bergen.
Lisens: CC BY SA 4.0

Norges forhold til Sverige ble i disse årene dramatisk forverret. Prominente svensker som hadde falt i unåde hos den nye kongen Gustav Vasa, søkte fra 1525 tilflukt i Norge. Sterkt presset måtte Olav Engelbrektsson i 1526 utlevere to asylsøkere, som ble henrettet i Sverige i 1527. Det året kom en mann, kalt Daljunkeren, over til Trøndelag. Han utgav seg for å være sønn av den avdøde svenske riksforstanderen Sten Sture d.y. og hadde vært leder for et opprør i Dalarna som ble slått ned.

Vincens Lunge og hans slektninger trodde at Daljunkeren var den han utgav seg for, mens erkebiskopen tvilte på det – i virkeligheten var han visstnok en tjenestegutt. Det ble avtalt ekteskap mellom en av fru Ingerds døtre, Eline, og Daljunkeren. Lunge fikk også junkeren til å avgi løfter om politiske innrømmelser når han ble svensk konge. Lunge dro med Daljunkeren inn i sitt len Jemtland (den gang en del av Norge) for å støtte ham da han dro tilbake til Dalarna, men måtte ta imot ham igjen da han for andre gang flyktet over grensen. Etter sterkt press fra Gustav Vasa og Frederik 1. sendte Lunge våren 1528 Daljunkeren som en halvt bevoktet fange til Danmark. Daljunkeren rømte til Rostock, der han etter svensk press ble arrestert og henrettet.

Som vilkår for fortsatt å stå sammen mot trusselen fra Christian 2. krevde Gustav Vasa også at Frederik 1. straffet Daljunkerens støttespillere i Norge. Frederik kalte Lunge ned til Danmark og tvang ham på et møte i Flensburg høsten 1528 til å oppgi Bergenhus, men lot ham beholde Sogn, Jemtland og Vardøhus len. Frederik 1. skjenket dessuten Lunge Nonneseter kloster med alt dets gods, slik at Lunge i tiden etter kunne bygge om klosteret utenfor Bergen til sin befestede residens Lungegården.

Kongen førte dermed en vellykket «splitt og hersk»-politikk: Han bandt Lunge til seg og den danske kronen, samtidig som han gav Bergenhus til Eske Bille, som var Henrik Krummedikes svigersønn. Dessuten gjorde kongen Lunge umulig i Olav Engelbrektssons øyne å angripe, siden han bodde i et kloster. Til alt overmål tok Frederik 1. fra erkebiskopen lenene han hadde i Trøndelag og gav dem til to holsteinske adelsmenn som var i kongens tjeneste.

Feiden mellom Vincens Lunge og Olav Engelbrektson

Olav Engelbrektsson
Vincens Lunge er kjent for sin mangeårige feide med erkebiskop Olav Engelbrektsson, og i januar 1536 ble Lunge drept på erkebiskopens befaling. Minneplate over Olav Engelbrektsson i Gummaruskirken i Lier/Lierre, Belgia. Det var i denne byen erkebiskopen døde i 1538. Han måtte flykte fra Norge da Christian 3. tok over som konge og innførte reformasjonen i 1537.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Da Olav Engelbrektsson fikk høre om disse vedtakene, oppfattet han det slik at Lunge hadde baktalt ham overfor kongen – og det med rette: Lunge brukte fra da av sine forbindelser i Danmark til å sverte erkebiskopen. Ifølge håndfestingen hadde herremenn rett til å gå til feide mot hverandre, og det gjorde nå Olav Engelbrektsson mot Lunge og fru Ingerd våren 1529. Hans militære styrker til lands og vanns tok deres len og gods, kapret deres skip og lammet deres handel. Erkebiskopen behersket Norge nord for Stad og Dovre, og nektet å gi fra seg lenene i Trøndelag. Først i 1530 klarte Niels Lykke, som i 1528 var blitt Lunges svoger ved ekteskap med Eline (som var tiltenkt Daljunkeren), å megle forlik mellom Lunge, fru Ingerd og Olav Engelbrektsson.

Lunge satset heretter mye på å holde nær kontakt til regjeringsmiljøet i Danmark, der hans frender kunne støtte ham, blant annet under et lengre opphold våren og sommeren 1530. Samtidig distanserte erkebiskop Olav Engelbrektsson seg fra Frederik 1.s brudd på håndfestingen: Kongen konfiskerte flere norske klostre, og Lunge prøvde å gjøre det samme for egen del med Utstein kloster, men ble hindret av stavangerbispen Hoskuld Hoskuldsson.

Christian 2. kommer tilbake

Da Christian 2. i 1531–1532 gjorde et forsøk på å gjenerobre sine nordiske kroner ved invasjon i Norge, hyllet Olav Engelbrektsson ham som konge mot å få stadfestet kirkens gamle privilegier. Samtidig innledet erkebiskopen en ny feide mot Lunge og hans slektninger.

Vincens Lunges ekstreme egennytte gjorde at han i 1530–1531 svekket sin posisjon overfor Frederik 1. Etter danmarksbesøket sommeren 1530 prøvde Lunge å bløffe til seg Bergenhus i Eske Billes fravær ved løgnaktig å hevde at han hadde kongebrev på at han igjen skulle bli høvedsmann på slottet. Men etter at Christian 2.s felttog slo feil, ble Lunges stilling styrket ved at Frederik 1. sendte ham og Niels Lykke til forhandling med Olav Engelbrektsson om ny hylling. Lunge brukte dette høsten 1532 til å avpresse erkebiskopen en stor erstatning til seg selv. En dansk regjeringskommisjon påla like etterpå Olav Engelbrektsson store bøter til Frederik 1.

Grevefeiden

Københavns overgivelse til Christian 3.
Etter Frederik 1.s død brøt Grevefeiden ut. I 1534 angrep Lübeck Danmark for å gjenopprette sitt handelsherredømme, samtidig som borgerne i Malmø og København gjorde opprør for å få den avsatte Christian 2. tilbake som konge. Adelen valgte derimot Christian 3. samme år. Etter et års beleiring overgav København seg, og Christian kunne ri inn i byen som seierherre. Deretter lot han de katolske biskopene fengsle og innførte reformasjonen i Danmark. Vincens Lunge stilte seg bak Christian 3.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Etter Frederik 1.s død i 1533 deltok Lunge på det norske riksmøtet i Bud i Romsdal som Olav Engelbrektsson kalte inn til. De danske og norske riksrådene avtalte et felles dansk-norsk kongevalg i København sommeren 1534.

Da grevefeiden brøt ut i Danmark det året, kom Lunge seg til Jylland og sluttet seg til den lutherske adelens kandidat til dansk konge, Christian 3. Dette var i strid med det som var blitt avtalt på Bud. Lunge dro til Norge med brev fra de jyske riksrådene som oppfordret det norske riksrådet til å velge Christian 3. til norsk konge. Samtidig gjenopptok han strevet for å få tilbake Bergenhus, blant annet ved å skrive til Gustav Vasa og be ham bruke sin innflytelse hos Christian 3. for at Lunge skulle bli høvedsmann der.

Eske Bille var tatt til fange av lybekkerne (hanseatene), og da Lunge kom tilbake til Bergen i oktober 1534, prøvde han igjen å sikre seg Bergenhus, men forgjeves. Våren 1535 dro han til Akershus, der høvedsmannen Erik Gyldenstierne hadde sørget for at festningen var en bastion for Christian 3. Her overtok Lunge kommandoen over slottet da Gyldenstierne dro til Danmark med en flåte han hadde utrustet.

Lunges støtte til Christian 3.

Lunge forpurret fra da av alle de forsøk Olav Engelbrektsson gjorde på å føre en egen norsk politikk i tronfølgespørsmålet. Han presset de andre rådsmedlemmene på Østlandet til på egen hånd å hylle Christian 3. som norsk konge. Lunge og Gyldenstierne sørget for at det riksmøte erkebiskopen kalte inn til i Trondheim i slutten av mai 1535, ble boikottet fra hele Østlandet. Overfor Christian 3. markedsførte Lunge seg som den som i likhet med i 1523–1524 skulle sikre Norge for den danske kongen, samtidig som han systematisk baktalte erkebiskopen.

Høsten 1535 sørget Lunge for at brev fra Olav Engelbrektsson om at han ville hylle Christian 3., ikke nådde frem til adressatene i Danmark i tide. Dessuten brukte Lunge en tragedie i hans egen inngiftede familie til å sverte erkebiskopen. Svogeren Niels Lykke ble enkemann etter at Eline Nilsdatter døde. Da flyttet svigerinnen Lucie Nilsdatter til ham og tok seg av barna hans. Lucie og Niels ble glade i hverandre, ville gifte seg og fikk et barn sammen. Dette var incest ifølge kirkeretten, men det var mulig å dispensere fra straffen, som var dødsstraff. Olav Engelbrektsson var innstilt på å gjøre det og tillate giftermålet, men Lunge ville ha svogeren henrettet og brukte erkebiskopens mildhet til å utbasunere at denne ikke tok alvorlig den groveste forbrytelse mot Guds lov. Under det voldsomme presset bøyde Olav Engelbrektsson av og fullbyrdet den henrettelse av Lykke som Lunge og de østlandske riksrådene forlangte av ham.

I desember 1535 ble Lunge sammen med de andre østlandske rådsherrene nødt til å følge kongens utsending Claus Bille til Trondheim. Christian 3.s mål var å få hele det norske riksrådet til å hylle ham og skrive ut en større skatt til å finansiere hans krigsutgifter. I romjulen forhandlet erkebiskopen med sine rådskolleger, samtidig bestemte han seg for å satse på en annen mulighet: I korrespondanse med keiser Karl 5. og pfalzgrev Friedrich hadde han fått håp om at den sistnevnte, som nylig var gift med en av Christian 2.s døtre, ville kunne bli Norges nye konge.

Henrettelsen av Vincens Lunge

På møter med embetsmenn, geistlige, borgere og bønder fra Trøndelag 3. januar 1536 rettet erkebiskop Olav Engelbrektsson anklager om svik mot de verdslige, danskfødte sønnafjelske riksrådene med Lunge i spissen. Det ble krevd dødsstraff over Lunge, og erkebiskopens menn dro til Lunges herberge og drepte ham, mens Claus Bille og oslobispen Hans Rev ble fengslet.

Med sin tøylesløse atferd hadde Vincens Lunge bidratt til å rive grunnen vekk under det norske selvstyret. Drapet på ham hadde samme virkning, det ble brukt som belegg for at det norske riksrådet var så upålitelig at Norges status som rike måtte avskaffes, slik den seirende Christian 3. og det danske riksrådet vedtok høsten 1536 i den såkalte norgesparagrafen i kongens danske håndfesting.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Benedictow, Ole Jørgen: Fra rike til provins. 1448–1536, bind 5 i Cappelens Norgeshistorie, 1977
  • Bull, Edvard: Vincens Lunge, 1917
  • Diplomatarium Norvegicum, bind 1–22, 1849–1995
  • Friis, Astrid: biografi i Dansk biografisk leksikon, tredje utgave (DBL3), bind 9, København 1981
  • Hamre, Lars: Norsk politisk historie 1513–1537, 1998
  • Johnsen, Oscar Albert: Noregsveldets undergang, 1924
  • Koht, Halvdan: Vincens Lunge contra Henrik Krummedige, 1950
  • Petersen, Erling Ladewig: «Frederik I, Tyge Krabbe og Vincens Lunge», i Historisk tidsskrift, bind 51, 1972, s. 101–148
  • Rian, Øystein: Den nye begynnelsen. 1520–1660, bind 5 i Aschehougs Norgeshistorie, 1995
  • Rian, Øystein: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Steen, Sverre: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 8, 1938

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg