Faktaboks

Wilhelm Lassen
Wilhelm Theodor Alexander Lassen
Født
2. oktober 1815, Gran, Oppland
Død
16. februar 1907, Kristiania
Virke
Genealog
Familie
Foreldre: Sogneprest og prost Albert Lassen (1781–1835) og Dorothea Andrea Lange (1789–1867). Ugift. Søstersønn av Alexander Lange (1792–1867; se NBL1, bd. 8); fetter av Christian C. A. Lange (1810–61).

Wilhelm Lassen var en pliktoppfyllende embetsmann, men han huskes i ettertid som en grundig genealog. Han etterlot sine samlinger til Riksarkivet, og de har vært til stor nytte for senere forskere.

Lassen vokste opp på Gran prestegård, i en stor og innviklet bygning som må ha gjort et sterkt inntrykk på den usedvanlig tidlig modne gutten. Han fikk undervisning av sin far, som var en utmerket latiner, og av farfaren, prost Wilhelm Cornish Lassen. Som huslærer fungerte deretter hans fetter, senere riksarkivar Christian Lange. Lassen ble privat dimittert til universitetet og tok examen artium 1831. Han studerte deretter jus og ble cand.jur. 1837.

1838 ble Lassen ansatt som kopist i Revisjonsdepartementets postkontor, hvor han skulle bli værende hele sin yrkeskarriere, selv om kontoret etter hvert kom under andre departementer. Fra 1860 lå det under Marine- og Postdepartementet. Lassen ble fullmektig 1850 og byråsjef 1856; han fikk avskjed i nåde 1881. Ved hans avskjed foreslo regjeringen at han skulle få en pensjon på 2400 kroner, som Stortinget imidlertid reduserte til 1600 kroner.

Etter at han ble pensjonert, ofret Lassen seg helt for sitt genealogiske arbeid. Han hadde i lang tid samlet personalhistorisk materiale og skaffet seg en rekke avskrifter og utdrag fra kirkebøker. Dette er et svært verdifullt materiale, da mange av kirkebøkene senere er gått tapt. Ellers var Riksarkivet og avisene viktige kildeleverandører til Lassens samlinger. Han fortalte at han som gammel hver dag brukte 4–5 timer på å skrive av personalhistorisk materiale i Morgenbladet og andre aviser. De personalhistoriske opplysningene ble samlet i en rekke protokoller, hvor opplysningene ble ordnet på slektsnavn. Hans samlinger, som ble etterlatt til Riksarkivet, utgjorde til slutt 85 bind. Materialet er lett tilgjengelig, da Lassen hadde en sirlig håndskrift. Selv publiserte han forholdsvis lite. Kong Karl 4 ønsket å få en oversikt over fremtredende norske slekter og påvirket Lassen til 1868 å gi ut et bind av et stort planlagt verk. Dette verket, Norske Stamtavler, kom bare i ett bind, som omfattet en rekke slekter hvis slektsnavn begynner med bokstaven A (og Aa). Ellers startet Lassen 1881 utgivelsen av studentenes jubileumsbøker da han skrev boken om sitt eget studentkull fra 1831. 1901 utgav han et omfangsrikt verk om slektene Wibe og Lund.

1895 ble Lassen som den første norske genealog utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Samme år ble han også ridder av Dannebrogordenen.

Lassen var svært musikalsk og opptrådte som førstetenor i Det musikalske Lyceum og i Philharmonien. Han var dessuten en habil harpespiller og sang og spilte for Henrik Wergeland på dikterens dødsleie.

Lassen bodde i sine senere år i Industrigaten 59 i Kristiania. Her hadde han en toværelses leilighet med kjøkken. Både gang og kjøkken ble brukt som bokmagasin. Hans tjenestepike bodde i naboleiligheten og laget mat til ham der. De siste årene av sitt liv levde han nærmest som en eneboer. Han døde av slag i sitt hjem.

Verker

  • Norske Stamtavler, 1868
  • Biografiske Efterretninger m.m. vedkommende Studenterne fra Aaret 1831, 1881
  • Biskop i Lund Dr. Mats Jenssøn Medelfars agnatiske Descendenter af Navnene Wibe og Lund, 1901

    Ikke-publisert materiale

  • Arkivalier i RA

Kilder og litteratur

  • Stud. 1831, 1881
  • C. A. Lassen: “Genealogen, byraachef Wilhelm Lassen”, i NST, bd. 4, 1934, s. 145
  • E. Jansen: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • Delphin Amundsen, 1947, s. 277
  • SNL, bd. 9, 1997