Faktaboks

Wilhelm von Hanno
Andreas Friedrich Wilhelm Von Hanno
Født
15. desember 1826, Hamburg, Tyskland
Død
12. desember 1882, Kristiania
Virke
Tysk-norsk arkitekt
Familie
Foreldre: Musikklærer og bibliotekar Carl Hübner von Hanno og Friederica Mouw. Gift 29.9.1859 i Hamburg med Maria Theresia Pallenberg (27.7.1827–21.2.1898), datter av byggmester Jacob Pallenberg og Maria Theresia Steffen. Farfar til Carl von Hanno (1901–53).
Wilhelm Von Hanno
Wilhelm Von Hanno
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Wilhelm von Hanno var blant Norges ledende arkitekter midt på 1800-tallet. I en viktig oppbyggingsfase for Christiania og landet for øvrig ledet han en rekke store offentlige og private byggeprosjekter som befestet den tyske arkitekturens posisjon i Norge. Mange av byggene ble forbilder og dannet skole i årtier fremover, selv etter at de nasjonalistiske strømningene på slutten av 1800-tallet forlangte at arkitektene skulle finne mer hjemlige forbilder. von Hanno var også en betydelig billedhugger, tegner, maler og illustratør, og han fikk stor innflytelse som mangeårig tegnelærer.

Wilhelm von Hanno fikk en bred og solid utdannelse som kunstner og håndverker ved kunstskolen i Hamburg 1840–49 og arbeidet også som billedhugger og murersvenn. Særlig betydning fikk hans læretid hos arkitekt Alexis de Chateauneuf ved gjenoppføringen av St. Petri kirke i Hamburg 1843–48. Sommeren 1850 drog von Hanno til Christiania for å assistere Chateauneuf som byggelederassistent og ornamentbilledhugger ved oppførelsen av Trefoldighetskirken, og han ble i Norge resten av livet. Chateauneuf ble snart syk, og von Hanno måtte overta byggeledelsen for Trefoldighetskirken. Det er en stor, åttekantet nygotisk kirke i upusset tegl og med høy kuppel, fullført 1858. von Hanno hugde også kirkens ornamenter i stein, og han beholdt hele livet nær kontakt med den håndverksmessige siden av byggefaget.

Fra omkring 1851 til 1862 var von Hanno i kompaniskap med sin 12 år eldre landsmann Heinrich Ernst Schirmer, som i løpet av 1840-årene hadde etablert en posisjon som arkitekt for en rekke viktige statlige byggeprosjekter. Byggeoppgavene var mange i en hovedstad og et land under oppbygging, og godt utdannede arkitekter var mangelvare. Byggevirksomheten til firmaet Schirmer og von Hanno ble naturlig nok sterkt preget av de tyske arkitekturidealene, som på denne tiden var dominert av romantisk historisme med særlig forkjærlighet for middelalderen. De fleste byggene ble oppført i upusset rød tegl, som for eksempel Hovedbanens stasjon i Christiania (1854, en del eksisterer fortsatt som en del av Sentralbanestasjonen), og Hovedarsenalet på Akershus (1859–60, nå Forsvarsmuseet), med detaljer som minner om middelalderborger. Denne stilen, men i meget enkel utforming, passet også for et tjuetall statlige fengselsbygninger, som firmaet leverte mønstertegninger til 1859.

En rekke kirkebygg ble av særlig betydning som forbilder og fikk etterfølgere over hele landet: langkirker i upusset tegl, med høyt, foranstilt tårn og med detaljer i nyromansk eller nygotisk stil. Kirketypen har vært et ikon for kirkebygg helt til våre dager. Privatpaleet for generalkonsul Peter Petersen i Karl Johans gate 16 i Christiania (1858–61, senere ombygd), viser en annen variant av historismen: inspirasjonen fra italienske renessansepalasser. Bygget er et meget tidlig eksempel på nyrenessanse i Norge.

Schirmer og von Hannos konkurranseutkast til stortingsbygning (1857) er et hovedverk i tidens middelalderromantiske arkitektur. De tenkte seg at Stortinget skulle se ut som et senmiddelaldersk tysk rådhus med et høyreist tårn, høye trappegavler og en rektangulær stortingssal med høye, spissbuede vinduer. Utkastet fikk førstepremie, men i omkonkurranse seiret forsmedelig nok svensken E. V. Langlet med utkastet til Stortinget slik vi kjenner det i dag.

Fra 1862 hadde Wilhelm von Hanno eget arkitektkontor i Christiania, og den første store oppgaven ble Grønland kirke med skole, brannvakt og politistasjon (1864–69). Kirken og de tilliggende offentlige bygningene for bydelen Grønland er alle oppført i upusset tegl. Kirken har detaljer i nyromansk stil. Komplekset viser tidens middelalderinteresse med en malerisk, asymmetrisk gruppering av bygningene. I en rekke senere offentlige og private bygg eksellerte von Hanno i historismens mange stilformer, nå i hovedsak i pusset tegl. Hovedverker er Oslo Militære Samfund i en slags nyromansk stil, og Norges Geografiske Opmaaling (nå Statens Kunstakademi), som både har middelalder- og renessanseformer. Et fremtredende privatbygg i nyrenessanse er leie- og forretningsgården Stortorvet 2 (1879).

Von Hanno var medlem av bygningskommisjonen i Christiania 1856–82, av redaksjonen i Polyteknisk Tidsskrift 1862–82 og av styret i Christiania Kunstforening 1864–82. Han hadde også en betydelig virksomhet som tegnelærer og var selv en dyktig tegner og maler, særlig av arkitekturmotiver. Han leverte tallrike illustrasjoner, bl.a. til Illustreret Nyhedsblad, Skilling-Magazin og Norsk Folkeblad. Han var også en meget brukt ornamentbilledhugger, særlig til gravsteder. 1872 leverte han fortegningen til tidenes mest brukte grafiske arbeid i Norge: det norske posthornfrimerket.

På Wilhelm von Hannos dør stod det karakteristisk nok at han var sikrest å treffe mellom kl. 7 og 8 om formiddagen, men han var også en selskapsglad person som samlet kunstnere, kunstelskere og andre intellektuelle rundt seg i sitt hjem i St. Olavs gate.

Verker

    Bygninger (et utvalg; alle i Oslo), sm.m. H. E. Schirmer

  • Trefoldighetskirken (etter forelegg av A. de Chateauneuf), Akersgata 60, 1850–58
  • Hovedbanens stasjon, Jernbanetorget 1, 1854
  • villa Frognæs (for T. Heftye), Drammensveien 79, 1858–59
  • villa Punschebollen (for J. Heftye), oppr. Frognerveien 30 (nå Furulundveien 7), 1856
  • om- og påbygging av Gamle Aker kirke, Akersbakken 26, 1856–61
  • Hovedarsenalet (nå Forsvarsmuseet), Bygning 60, Akershus festning, 1859–60/1865–66
  • forretningsgård Stortorvet 2, 1879

    I eget firma

  • Grønland kirke, Grønlandsleiret 34, 1866–68 (etter konkurranse 1864)
  • Grønland brann- og politistasjon, Grønlandsleiret 32, 1866
  • Grønland skole, Borggata 2b, 1867
  • privatbolig Karl Johans gate 37 (for T. Meyer), 1867
  • Oslo Militære Samfund, Myntgata 3, 1876
  • Norges Geografiske Opmaaling (nå Statens Kunstakademi), St. Olavs gate 32, 1877–80
  • Se også oversikter i von Hannos og Schirmers biografier i NKL og i O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999, s. 294 og 297

Kilder og litteratur

  • A. Bugge: Biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • U. Hamran: “Norsk arkitektur 1814–70”, i K. Berg m.fl. (red.): Norges kunsthistorie, bd. 4, 1981
  • O. P. Bjerkek: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • d.s.: “Heinrich Ernst Schirmer”, i NKL, bd. 3, 1986
  • O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999