Graviditet.

Graviditet. Livmorens størrelse på ulike tidspunkter av svangerskapet. I uke 12 stikker toppen av livmoren så vidt opp av bekkenet. I uke 24 når den til navlen. I uke 36 når den til brystbenspissen. De siste fire ukene synker den som regel noe ned, fordi barnets hode fester seg i bekkeninngangen.

Av /KF-arkiv ※.
Foster

Lennart Nilsson. Fotografi. ”Tumsugaren”. Fra serien Ett barn blir till.

Av /Bukowskis.
Jordmor
Jordmor utfører svangerskapskontroll og lytter på fosterets hjertelyd (puls).
Jordmor
Av /NTB.
Foster
8. uke
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Foster
10. svangerskapsuke
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Graviditet eller svangerskap er navnet på tiden fosteret tilbringer i livmoren mellom befruktning og fødsel.

Faktaboks

Uttale
graviditˈet
Etymologi
av latin gravis, ‘tung, besværlig’
Også kjent som
svangerskap

Eggcellen og sædcellen smelter sammen i egglederens ampulle. Det befruktede egget transporteres deretter gjennom egglederen til livmorhulen, hvor det graver seg ned i livmorens slimhinne etter seks til syv døgn. Omtrent halvparten av alle befruktede egg kommer så langt, resten går til grunne.

Graviditetens avslutning kan registreres praktisk talt på minuttet. Derimot er det meget vanskelig å kunne angi det eksakte tidspunkt for graviditetens begynnelse. Tradisjonelt har svangerskapets varighet vært angitt på grunnlag av tiden fra siste menstruasjons første blødningsdag til fødselen. Derfor har tidspunktet for den ventede fødsel – fødselsterminen – vært beregnet ut fra siste menstruasjons første dag. Den gjennomsnittlige varigheten av svangerskapet hos kvinner med menstruasjonssyklus på 28 dager ble tradisjonelt regnet som 280 døgn, tilsvarende 40 svangerskapsuker, men median svangerskapsvarighet er i virkeligheten 283 døgn (som kan formuleres som uke 40+3).

Fødselstermin

Fødselsterminen kan omtrentlig beregnes ved å legge sju dager til datoen for siste menstruasjons første blødningsdag og trekke fra tre på måned (eller telle ni måneder frem). Denne måten å regne på kalles Naegeles regel. Dersom for eksempel siste menstruasjon starter 7. juli, blir fødselsterminen 14. april. Denne regelen er ikke fri for feilkilder. Forståelig nok er kvinnens angivelse av siste menstruasjons første blødningsdag ikke alltid riktig, og alle måneder har ikke like mange dager.

Det er nå vanlig å beregne fødselsterminen ut fra en ultralydundersøkelse rundt uke 18 i svangerskapet, da diameteren tvers over fosterets hode (biparietaldiameteren) måles. Så brukes kjente gjennomsnittsverdier for fosterhodet ved de forskjellige svangerskapsvarigheter til å beregne hvor langt svangerskapet er kommet, og dermed termin. I denne undersøkelsen tas det ikke hensyn til den biologiske variasjon i størrelsen på fosterhodet; man går ut fra at alle fostre er gjennomsnittsstore. Til tross for dette forutsier ultralydundersøkelsen fødselstidspunktet bedre enn termin beregnet etter Naegeles regel.

Fødsel på termindato skjer med en sannsynlighet på fem prosent; cirka 50 prosent føder før datoen og cirka 50 prosent etter. Innen det er gått 14 dager over termin, har 95 prosent født. Definisjonen av «fødsel til termin» er en fødsel mellom uke 37+0 og 42+0 i svangerskapet. Fødsler før uke 37 er for tidlige (premature eller preterme); fødsler fra og med starten av uke 42 (altså 42+0 eller senere) er overtidige (postmature eller postterme).

Hvordan påvises et svangerskap?

Allerede få dager etter uteblitt menstruasjon kan graviditet påvises med en enkel graviditetstest som kan kjøpes på apotek. Testen er basert på svangerskapshormonet humant choriongonadotropin, hCG, som dannes i morkaken og skilles ut i urinen.

Graviditetshormoner

Befruktning

Befruktning. Etter at eggcellen er blitt befruktet, begynner egget å dele seg i flere celler innenfor membranen. Etter tre døgn er det blitt 16 celler, og celleklumpen kalles nå en morula.

Av /KF-arkiv ※.

De forandringene som opptrer i den gravide kvinnens kropp styres av hormoner som dannes i hypofysens forlapp, i eggstokken og i morkaken.

FSH, LH, progesteron og østrogener

I første halvdel av menstruasjonsperioden avgis det fra hypofysen et follikkelstimulerende hormon (FSH), som stimulerer eggfolliklene til modning, og en av eggfolliklene blir til en moden follikkel som inneholder den eggcellen som ved eggløsning (ovulasjon) kommer over i egglederen. Her kan denne eggcellen eventuelt befruktes. Folliklene produserer østrogener som påvirker livmorens slimhinne og forbereder den til å motta et befruktet egg.

Omkring midten av menstruasjonsperioden avgir hypofysen et annet hormon: luteiniserende hormon (LH), som dels får den modnende follikkel til å briste slik at egget frigjøres, og dels omdanner follikkelen til det gule legemet (corpus luteum) og stimulerer det gule legeme til å danne progesteron og til å fortsette dannelsen av østrogener. Progesteron bidrar til livmorslimhinnens omdannelse og virker avslappende på muskulaturen i de indre organer og dermed også på livmorens muskulatur, slik at den hindres i å trekke seg sammen.

Befruktningen skjer øverst i egglederen, like ved eggstokken. Hvis egget ikke blir befruktet, opphører det gule legemes hormonproduksjon etter cirka 14 dager. Det øverste laget av livmorslimhinnen går til grunne og støtes ut sammen med egget (se menstruasjon).

hCG

Hvis egget blir befruktet og innleires i livmorens slimhinne, begynner dannelsen av placenta (morkaken). Fra dette første placentavevet avgis allerede i den første uken hormonet hCG, humant choriongonadotropin, som stimulerer det gule legeme til å fortsette produksjonen av østrogener og progesteron slik at menstruasjonen uteblir.

I de første to til tre månedene reguleres svangerskapet av hormoner fra eggstokken. Senere finner produksjonen av østrogener og progesteron i alt vesentlig sted i morkaken.

Andre hormoner

Morkaken produserer også en rekke andre hormoner, med kjente og dels ukjente virkninger. Humant placenta-laktogen (hPL) og prolaktin påvirker vekst av brystkjertelen i tillegg til en rekke andre effekter.

I fosterdiagnostikk kan måling av svangerskapsassosiert plasmaprotein A (PAPP-A) brukes sammen med en del av hCG-molekylet (β-hCG) som markør for Downs syndrom, sammen med måling av fosterets nakkefold rundt svangerskapsuke 13.

Fysiologiske forandringer

Livmoren vokser

Livmoren gjennomgår store forandringer under graviditeten. En ikke-gravid kvinne har en livmorhule som måler cirka syv til åtte centimeter. Ved fullgått svangerskap måler livmorhulen cirka 35 centimeter og gir plass til fosteret, morkaken og omtrent én liter fostervann. Livmorens vekt øker fra om lag 30 gram til cirka ett kilo. I tolvte svangerskapsuke kan livmortoppen føles like over symfysen, i 20. til 24. svangerskapsuke når den til navlen, og i 36. svangerskapsuke nesten til brystbeinspissen. I 36. til 40. svangerskapsuke synker livmoren som regel tre til fem centimeter nedover og fremover, fordi den delen av fosteret som ligger dypest, da glir ned i bekkenet.

Disse forandringene er mulige på grunn av vekst av allerede eksisterende muskelfibre og delvis ved dannelse av nye muskelfibre i begynnelsen av svangerskapet. Også celler i støttevevet, med elastiske fibre, øker i antall. Østrogene hormoner stimulerer denne veksten under graviditet. Det er ikke egget alene som bevirker livmorens vekst, noe svangerskap utenfor livmoren (se ekstrauterint svangerskap) er et bevis på. I slike tilfeller vokser livmoren også i svangerskapets første åtte til ti uker. Først senere i graviditeten blir livmorhulen raskt utspilt, fordi fosteret så å si strekker livmorveggene ut.

Vekst av brystvev

Brystkjertelene vokser under påvirkning av østrogen, progesteron, hPL og prolaktin. Under første svangerskap skjer den veksten av brystkjertlene som gjør at dem er i stand til å produsere melk. Fettvevet i brystene erstattes delvis av kjertelvev. Mot slutten av svangerskapet begynner kjertlene å produsere sekret som samler seg opp i kjertelgangene. Ved press på kjertelen rundt brystvorten kan det sive frem gulaktig væske. På grunn av kjerteltilvekst blir brystene større i omfang. Huden på brystene får utvidede blodårer. Brystvorten blir større og hever seg mer opp fra hudens nivå. Her og i området rundt brystvorten blir huden mørkere pigmentert. Rundt brystvorten kommer det under graviditeten frem grynstore knuter som er spesielle kjertelstrukturer i huden (Montgomerys kjertler).

Andre fysiologiske forandringer

De fleste andre organsystemer hos moren forandrer seg også i svangerskapet. Disse forandringene kan forstås slik:

  1. Fosteret produserer varme, og denne varmen må avgis via moren.
  2. Sirkulasjonen i livmoren og morkaken utgjør en arteriovenøs shunt – det er ingen motstandskar i blodårene som går til morens side av morkaken.
  3. Svangerskapshormoner – kjente og ukjente.

Blodvolumet øker med rundt 50 prosent. Det er større økning av blodplasma enn av røde blodceller, det fører til at konsentrasjonen av hemoglobin («blodprosenten») synker. Graden av økning av plasmavolumet henger sammen med barnets vekt. En liten økning i plasmavolum er assosiert med vekstretarderte barn, mens en stor økning i plasmavolumet er assosiert med store, friske barn.

Hjertets arbeid øker, fordi det skal pumpe et større blodvolum. Minuttvolumet (den mengde blod som pumpes per minutt) øker 40 til 50 prosent. Det skjer dels ved at slagvolumet (mengde blod i hvert hjerteslag) øker, dels ved at hjertefrekvensen øker. Disse forandringene svarer helt til de forandringer som utøvere av utholdenhetsidretter, som løping og langrenn, har.

Når livmoren vokser, trykker den på venene i bekkenet. Dette trykket øker utover i svangerskapet, og er sannsynligvis hovedårsaken til at det kan oppstå hemoroider og åreknuter i svangerskapet.

Oksygenbehovet til fosteret, morkaken og den voksende livmoren gjør at respirasjonen øker jevnt gjennom svangerskapet. Ved slutten av svangerskapet er den mengden luft som pustes inn og ut ved hvert åndedrag, økt med om lag 40 prosent.

Nyrenes arbeid øker også i svangerskapet, og de øker litt i størrelse. Det skjer en stor utvidelse av nyrebekkenet og av urinlederne. Mange kvinner er plaget av nyresteinlignende smerter på høyre side. Dette skyldes antakelig trykk på urinlederen der den krysser de store blodårene til livmoren og eggstokkene, og kalles vena ovarica-syndrom. Hos enkelte kan det bli så plagsomt at det er nødvendig å legge inn et kateter til nyrebekkenet for å avlaste.

I mage-tarm-systemet er det nedsatt bevegelighet og slappere muskulatur i tarmveggen. Forstoppelse er en vanlig plage som følge av det.

Graviditetsplager

Strekkmerker

Svangerskapet er ledsaget av en rekke kroppslige forandringer og større eller mindre plager.

Uteblitt menstruasjon

Produksjon av hormoner i det gule legeme og i fostervevet hindrer avstøtning av livmorslimhinnen. Det kan forekomme noen små blødninger i begynnelsen av svangerskapet. Dette skyldes at fosteret graver seg inn i livmorslimhinnen.

Forandringer av brystene

Særlig under første svangerskap blir brystene ømme og tunge. Blodårene i huden blir mer synlige.

Morgenkvalme

Morgenkvalme, eller svangerskapskvalme (emesis gravidarum), forekommer hos rundt 80 prosent av alle gravide, mens omtrent 50 prosent kaster opp. Noen sikker forklaring på hva kvalmen skyldes, har vi ikke. Kvalmen kommer gjerne litt etter at kvinnen har stått opp. Den forsvinner gjerne etter ytterligere noen timer. Denne kvalmen oppstår typisk fra uke 5-6, når ofte en topp rundt uke 9-10, for så å gradvis forsvinne fra omtrent uke 14-16.

Svangerskapskvalme behandles gjerne med små, hyppige måltider, eventuelt med kvalmestillende midler (antihistaminer).

Hos omtrent 1-3 prosent av alle svangerskap antar kvalmeplagene mer alvorligere former (hyperemesis gravidarum). Denne tilstanden kan være faretruende for kvinnens helse. Hovedprinsippet i behandlingen er å hindre forstyrrelser i kroppens væske- og elektrolyttbalanse og vekttap. I tillegg til kvalmestillende midler, er det aktuelt med intravenøs tilførsel av væske, elektrolytter, eventuelt vitaminer og næringsstoffer.

Kvalme i svangerskapet kan også opptre ved andre lidelser, for eksempel magesår eller sykdommer i galleveiene.

Halsbrann

Halsbrann forekommer hos rundt 70 prosent av alle gravide. Det er særlig på slutten av svangerskapet (tredje trimester) at plagene er vanligst. Halsbrann hos gravide skyldes antakelig både livmorens trykk mot magesekken, som kan presse innholdet opp i spiserøret, og svekket peristaltikk (tarm-bevegelser), som fører til at føden blir lenger i magesekken. Symptomet skyldes altså ikke økt produksjon av magesyre, for både syre- og pepsindannelsen i magesekken avtar under svangerskapet. Likevel kan denne plagen lindres med syrenøytraliserende midler.

Forstoppelse

Forstoppelse skyldes formodentlig at tarmpassasjen er langsom, fordi peristaltikken (tarmens bevegelse) er svekket, blant annet på grunn av progesteronvirkning. Dessuten kan avføringsrefleksen være hemmet av livmorens trykk mot tarmen. Forstoppelse behandles med fiberholdig, slaggdannende kost (frukt, grønnsaker, helkornbrød) samt mosjon.

Hyppig vannlating

Livmorens trykk mot urinblæren gir en følelse av at denne er full, og vannlatingen blir hyppig i svangerskapets første måneder. Denne plagen avtar utover i svangerskapet, når livmoren er blitt så stor at den når ovenfor bekkenkanten. Men plagen kommer som regel igjen mot slutten av svangerskapet, når fosterhodet trykker mot blæren.

Søvnighet

Søvnighet i svangerskapet kan øke betydelig. Dette skyldes at hormoner som progesteron og hCG, som begge øker under svangerskapet, kan virke søvndyssende.

Forandring av smaks- og luktesansMange gravide får spesiell lyst på enkelte typer mat, mens de får aversjon mot andre smaker eller lukter, som for eksempel kaffe eller stekt mat. Dette skyldes også hormonelle forandringer, spesielt endrede nivåer av østrogen og progesteron.

Hudforandringer

Det er vanlig med økt pigmentering av huden hos gravide. Dette gjelder særlig rundt brystvortene, og i en stripe midt på magen opp mot navlen (linea fusca, også kalt linea nigra, som betyr henholdsvis brun linje og svart linje). Dette er spesielt tilfelle hos personer med mye pigment i huden. Hos blonde er det lite fremtredende.

Sterk utspiling av bukveggen sammen med hormonelle påvirkninger kan føre til brister i underhuden, graviditetsstriper (striae gravidarum), som sees som rødlige eller fiolette striper. Lignende striper kan sees på bryst, lår og sete, som følge av økt avleiring av underhudsfett. Disse stripene forsvinner ikke etter fødselen, men blir blekere med tiden.

Økt talgproduksjon gjør at noen får problemer med akne (kviser).

Leggkramper og kribling i beina

Leggkramper og kribling i beina opptrer ganske hyppig. Rundt 20 prosent av alle gravide er plaget med kribling – såkalt «restless legs». Ikke så få gravide må opp og vandre om natten på grunn av dette. I siste del av svangerskapet kan det ofte opptre leggkramper. I akutte tilfeller kan krampen stoppes ved at muskelen strekkes passivt.

Ryggplager

Den økte belastningen og den forandrete holdningen under svangerskapet kan fremkalle smerter i nedre del av ryggen.

Bekkenløsning

Bekkenløsningssyndromet – smerter i og omkring bekkenets ledd – kan være vanskelig å skille fra ryggsmerter. Bekkenløsning er en dårlig definert tilstand, som 25 til 50 prosent av gravide angir å være rammet av. Årsaker er dårlig klarlagt. Det har en tendens til å komme igjen ved senere svangerskap, og kan ofte gi økende plager. Fysioterapi med stabiliserende øvelser kan hjelpe. Bekkenløsning går som regel over etter fødselen, men kan hos enkelte vedvare lenge og være nærmest invalidiserende.

Ømme ribben

Etter hvert som livmoren vokser, trykker den mot de nederste ribbena, særlig når kvinnen sitter. Ribbena kan bli svært ømme, av ukjent grunn særlig på høyre side.

Svangerskapsrier

Livmoren trekker seg sammen og slapper av i perioder under hele svangerskapet. Dette kalles svangerskapsrier eller kynnere. De kan kjennes av den gravide i varierende grad. De blir kraftigere mot slutten av svangerskapet, men kan oppstå hos mange allerede i løpet av andre trimester. Noen kvinner kjenner det så kraftig at det kan være vanskelig å skille fra en begynnende (for tidlig) fødsel. Merkbarheten av slike sammentrekninger øker med økende antall svangerskap.

Ømme livmorbånd

Bindevevsbåndene som går fra livmoren ned i lysken på begge sider, vokser og settes på strekk i svangerskapet. Dette kan gi smerter nederst på begge sider i magen.

Utflod

Utflod er vanlig under svangerskapet. Den normale utfloden er tykk og hvit og medfører verken kløe eller svie.

Sykdommer under svangerskapet

Når det gjelder sykdommer under et svangerskap, er det to hovedregler:

  1. Søk lege hvis det kommer symptomer av en eller annen art, og øyeblikkelig hjelp hvis det opptrer smerter i underlivet eller blødning fra skjeden.
  2. Bruk ingen medisiner, heller ikke medisiner uten resept, som ikke er ordinert av en lege.

Infeksjonssykdommer

Det er visse normalt ufarlige virusinfeksjoner som kan forårsake alvorlige fosterskader. Den viktigste av disse er røde hunder, men også meslinger og noen typer influensa kan påvirke fosteret. I Norge inngår i dag vaksiner mot røde hunder og meslinger i barnevaksinasjonsprogrammet.

En annen infeksjonssykdom som kan forårsake store fosterskader og som hos den gravide kan forløpe nesten symptomfritt, er toksoplasmose. Sykdommen skyldes en parasitt som kan smitte fra alle slags husdyr, spesielt fra katter, men også fra kjøtt, via avføring, urin, spytt, sekret fra nese og øyne og så videre. Den gravide bør derfor unngå kontakt med slike dyr og rått kjøtt.

Svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) forekommer hos omtrent fem prosent av gravide, sjeldnere hos flergangsgravide enn hos førstegangsgravide. Det ytrer seg ved forhøyet blodtrykk, proteiner i urinen og væskeopphopning/hevelser i kroppen (ødemer). I alvorlige tilfeller kan man få hodepine, synsforstyrrelser og bevissthetsforstyrrelser.

Svangerskapsforgiftning kan i alvorlige tilfeller være livstruende for både foster og mor. I vesten er dødeligheten ved svangerskapsforgiftning likevel lav hos moren, men noe høyere for fosteret. Svangerskapskontrollene retter seg mye mot å oppdage denne tilstanden i tide.

Diabetes

Diabetes øker risikoen for misdannelser, fosterdød og svangerskapsforgiftning. Med god diabeteskontroll kan komplikasjonene unngås. Det skilles mellom diabetes (som regel type 1) som er kjent fra før, og diabetes som utvikles i svangerskapet (svangerskapsdiabetes). Svangerskapsdiabetes går ofte tilbake etter svangerskapet, men innebærer en økt risiko for utvikling av diabetes senere i livet.

Helsedirektoratet anbefaler at kvinner som har risikofaktorer for diabetes, samt førstegangsfødende over 25 år, blir screenet for diabetes. Risikofaktorer for diabetes er foreldre eller søsken med diabetes, tidligere svangerskapsdiabetes, kroppsmasseindeks (BMI) over 30, eller etnisitet fra det indiske subkontinent eller Nord-Afrika. Screeningen består av en glukosebelastningstest, som regel i svangerskapsuke 24-28.

Svangerskapsomsorgen

Svangerskapsomsorgen er en forebyggende helsetjeneste for å sikre at svangerskap og fødsel forløper på en naturlig måte slik at morens legemlige og psykiske helse og hennes sosiale velvære blir best mulig, og å sikre fosterets helse slik at det kan fødes levedyktig og uten sykdom eller skade som kunne vært forhindret.

Det er dessuten av betydning å oppdage og behandle sykdom og andre helsetruende forhold hos moren slik at svangerskapet medfører minst mulig risiko for henne og barnet.

Svangerskapskontroller

I Norge har alle gravide rett til gratis svangerskapskontroller hos jordmor på helsestasjon og/eller hos sin fastlege.

Helsedirektoratet har utgitt retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Basisprogrammet inneholder ni konsultasjoner.

Første svangerskapskontroll

Den første svangerskapskontrollen bør avtales så snart man vet at man er gravid. Ved kontrollen informeres det om levevaner og graviditet. Det er blant annet viktig å ta folattilskudd for å unngå misdannelser i ryggmargen. Det gis også informasjon om svangerskapsomsorgen i kommunen og trygderettigheter. Screeningtester for røde hunder, HIV, syfilis og eventuelt hepatitt tilbys.

Det tas blodprøver til blodgruppe (inkludert Rhesus-systemet) samt blodprosent. Kvinnen veies og måles. Det måles blodtrykk, og urinen undersøkes for protein og bakterier. Kvinnen orienteres også om tilbudet om ultralydundersøkelser.

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelsene er frivillige. Den første er i uke 11 til 13. Den andre er i uke 17 til 19. Hensikten med disse undersøkelsene er å fastslå termin og antall fostre. Man kan også se på morkakens plassering. Fosterets anatomi blir undersøkt for å oppdage eventuelle avvik fra det normale. Alle avvik ved et foster kan ikke oppdages ved ultralydundersøkelse, som dermed ikke må oppfattes som en garanti for å få et barn uten avvik.

Disse rutinemessige ultralydundersøkelsene er ikke det samme som fosterdiagnostikk, som tilbys gravide i risikogrupper. Dette inkluderer blant annet gravide som er 35 år eller eldre ved termin. Slik fosterdiagnostikk gjøres mellom ukene 11 og 14, og innebærer blodprøve (såkalt NIPT – non-invasive prenatal testing – som måler foster-DNA i morens blod). Det testes for trisomi 13, 18 og 21. Gravide som ikke får tilbud om NIPT i det offentlige, kan betale for å få NIPT i godkjente private virksomheter.

Senere svangerskapskontroller

Neste undersøkelse er ved uke 24. Deretter følger undersøkelser hver fjerde uke til uke 38, deretter en undersøkelse i uke 40. Ved disse kontrollene måles blodtrykk, og urinen undersøkes på innhold av protein.Avstanden mellom symfysen og toppen av livmoren måles (symfyse-fundusmål). Noen leger/jordmødre vil velge å lytte på fosterlyden, men det er unødvendig når kvinnen kjenner normalt med liv. Ved uke 40 henvises kvinnen til kontroll ved det sykehuset der fødselen skal foregå.

Programmet skiller ikke mellom første- og flergangsgravide. Det skal gis en individuell omsorg slik at kvinner med behov for mer tid og flere kontroller enn anbefalt skal få tilbud om det. Kvinnens behov og ønsker er utgangspunktet.

Ved avvik fra det normale må det lages individuelle opplegg, eventuelt henvises kvinnen til svangerskapspoliklinikken ved det sykehuset hvor hun skal føde.

Kommunene er pliktig til å gi gravide et slik tilbud i henhold til krav i lov om helsetjenesten i kommunene med tilhørende forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tjenesten skal være gratis. Bruk av tjenestetilbudet er frivillig, men det er svært få som ikke benytter seg av dette. Svangerskapskontroll utføres også av privatpraktiserende jordmødre, allmennpraktiserende leger og spesialister i kvinnesykdommer og fødselshjelp. Svangerskapskontroll hos jordmor og lege utenfor kommunale tjenester er også gratis dersom helsepersonellet har avtale med det offentlige.

Dagens svangerskapsomsorg bygger for en stor del på Norges Offentlige Utredninger NOU 1984:17 Perinatal omsorg i Norge og tilråding fra Verdens helseorganisasjon. Helsedirektoratet har gitt faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Disse inneholder blant annet anbefalte prosedyrer for utførelse av svangerskapskontroll.

Kontroll etter fødsel

Etter fødselen tilbys det en etterkontroll etter om lag seks til åtte uker (den såkalte «seksukers-kontrollen»).

Kost og levemåte under svangerskapet

Hovedregelen er at den gravide skal spise og leve som hun pleier, men det forutsetter naturligvis at hun i forveien har sunne kost- og levevaner.

Kosten skal være allsidig, rik på protein, frukt og grønnsaker, fattig på fett og sukker. Gravide kvinner øker sitt kaloriinntak med maksimalt 420 kJ (omtrent 100 kcal) per dag. Tobakk og alkohol bør unngås helt.

Fysisk aktivitet er like viktig i svangerskapet som ellers. Forutsatt at alt er normalt og den gravide føler seg vel, er det ingenting i veien for å drive idrett eller trene. Mot slutten av svangerskapet vil det begrense seg selv. Knipeøvelser for musklene i bekkenbunnen er anbefalt. Det er ingen grunn til å la være å sykle og gå tur, heller ikke mot slutten av svangerskapet.

Samleie

I et normalt svangerskap er det ingen grunn til restriksjoner når det gjelder samleie.

Flerlinggraviditet

Når det er mer enn ett foster, kalles det flerlingsvangerskap (multippelt svangerskap). Dette fastslås ved ultralydundersøkelse.

Tvillingsvangerskap forekommer i Norge i én prosent av svangerskapene. Det finnes to slags tvillinger: de eneggede og de toeggede. I Norge er litt over halvparten av tvillinger toeggede. Toeggede tvillinger betyr at det er to eggceller som har blitt befruktet. Slike tvillinger vil ikke være mer like hverandre enn andre søsken, og de kan ha forskjellig kjønn.

Eneggede tvillinger oppstår ved at en eggcelle etter befruktningen deler seg i to atskilte, men fullstendig like datterceller ved den første celledelingen, og hver av disse dattercellene utvikler seg så til et nytt individ. Fordi begge stammer fra samme befruktede eggcelle, har disse tvillingene nøyaktig de samme arveegenskaper og er helt lik hverandre.

I Norge skjer gjennomsnittlig sju fødsler i året med mer enn to barn. Firlinger, femlinger og så videre forekommer ekstremt sjelden. Flerlinger blir ofte født for tidlig, og har derfor en noe redusert levedyktighet.

Fosterets generelle utvikling

Foster
Fosteret drikker fostervann, som tas opp fra fosterets tarmer og går over i blodet. I morkaken skiftes det ut mot morens plasma.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

I løpet av de første to månedene etter befruktningen utvikler de fleste organene seg. Hjertet begynner å slå når fosteret er to millimeter langt, omtrent tre til fire uker etter befruktning. Hjertet er ikke ferdig utviklet, slagene er uregelmessige og med lange pauser. Blodet sirkulerer ennå ikke.

Etter åtte uker får fosteret de vanlige menneskelige trekk. Særlig i de første tolv ukene vokser fosteret raskt. Ansiktet formes, og øynene med øyespaltene gjenkjennes. En høy panne, små, spalteformede ører uten øremusling, nesebor som ligger langt fra hverandre og en stor, spalteformet munn er kjennetegnene på utviklingen ved slutten av denne perioden. På de øverste lemmene kan man skille mellom arm, håndledd og fingrer, mens de nederste lemmene er kommet kortere i sin utvikling. Testiklene er utviklet i det mannlige foster, og eggstokkene er så vidt formet i det kvinnelige foster. Kjønnet kan ennå ikke fastslås på de utvendige kjønnsorganer. I enkelte deler av skjelettet begynner det å avleires kalk ved begynnelsen av fjerde måned.

Morkaken og navlestrengen

Når det gjelder ernæring, oksygentilførsel og fjerning av stoffskifteprodukter, er fosteret avhengig av blodgjennomstrømningen i livmoren. Her ligger morkaken, hvor de overnevnte prosesser finner sted. Morkaken er et svampaktig organ som er rikt på blodårer. Ved slutten av svangerskapet dekker morkaken en tredel av overflaten av livmorens innside.

Navlesnoren, som har tre store blodkar omgitt av en geléaktig masse, danner forbindelsen mellom fosteret og morkaken. Den er vanligvis omkring 50 centimeter lang.

Morkaken har flere oppgaver:

  1. Utveksling av oksygen og karbondioksid mellom morens og fosterets blod.
  2. Transport av næringsstoffer fra mor til foster.
  3. Produksjon av hormoner som er nødvendige for en normal graviditet.

I morkaken strømmer morens og fosterets blod atskilt fra hverandre. Det finnes ingen direkte forbindelse via blod eller nerver mellom mor og barn.

Fostervann

Helt fra begynnelsen er fosteret omgitt av fostervann. De første ukene er fostervannet et filtrat av morens plasma. Fra slutten av tredje svangerskapsmåned inneholder det en rekke stoffer som stammer fra fosteret selv, og som skilles ut i fosterets urin. Fostervannet skiftes hele tiden ut. Fosteret drikker fostervann, som derved kommer ut i fosterets blod. Stoffer fra fosterets blod kan skiftes ut mot stoffer fra morens blod over morkaken. Fra fosterets blod lages fosterets urin, som igjen utgjør omtrent halvparten av fostervannet. Den andre halvparten dannes ved utskifting mot morens blod direkte over fosterhinnen. Ved termin utgjør denne sirkulasjonen omtrent tolv liter i døgnet.

Ved slutten av svangerskapet er mengden av fostervann omkring én liter. Fostervannet beskytter fosteret mot trykk utenfra, og det beskytter noe mot avsnøring av navlesnoren. Det letter fosterets bevegelser og gjør dem samtidig mindre smertefulle for moren. I fødselens åpningsfase vil fostervannet danne en væskefylt pute som skånsomt utvider fødselsveiene.

Siste del av svangerskapet

Etter fjerde–femte måned kan moren begynne å kjenne fosterets bevegelser. I femte måned blir huden dekket med tynne, silkeaktige hår, de såkalte ullhår (lanugo). Omkring sjette måned er organene nærmest ferdig formet. Fosteret er da ennå magert med lite underhudsfettvev. Fettavleiringer skjer først i svangerskapets siste måneder. Huden er nå beskyttet av et tykt, talgaktig produkt fra hudkjertlene.

Ved slutten av sjette måned kommer øyevipper og øyebryn. Hudens røde farge forsvinner etter hvert fordi blodkarene ikke lenger skinner gjennom den tynne huden. Neglene vokser nå frem til toppen av fingrene. Hos jenter vokser de ytre kjønnsleppene lenger ut enn de indre, slik at skjedeåpningen lukker seg. Hos gutter skal testiklene være sunket ned i pungen.

Svangerskap og folketrygden

I tilslutning til svangerskap og fødsel har kvinnen rett til å få dekket fullt ut utgifter til nødvendige kontrollundersøkelser som en lege eller jordmor foretar under svangerskapet, en undersøkelse etter fødselen og legehjelp og jordmorhjelp i forbindelse med selve fødselen, eller opphold i godkjent fødehjem. Folketrygden dekker dessuten etter spesielle regler utgifter til tannlege under svangerskapet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg