helvetesild, herpes zoster, ensidig, oftest smertefullt, belteformet utslett (gr. Zoster, 'belte'). Utslettet følger utbredelsesområdet for en hjernenerve eller en ryggmargsnerve. Utslettet starter med rødme, men etter hvert dannes vesikler som tørker inn etter noen dager. Smertene kan hos en del pasienter vedvare – i form av postherpisk nevralgi – i uker og måneder etter at utslettet har gått tilbake.
Helvetesild forekommer ofte i ansiktet, og dersom en nerve som går til øyet er affisert, kan alvorlige øyekomplikasjoner oppstå. Andre komplikasjoner en stundom ser, er bakteriell sekundærinfeksjon i utslettet, muskellammelser og tegn til infeksjon i sentralnervesystemet. Det som oftest gjør helvetesild til en meget plagsom og alvorlig sykdom, er de langvarige smertene, den postherpiske nevralgi, som særlig rammer eldre pasienter.
Årsak
Helvetesild skyldes reaktivering av vannkoppevirus (varicella zoster-virus, VZV), som etter at vi har hatt vannkopper, ligger latent i nerveganglier nær ryggmargen eller hjernestammen. Jo eldre vi blir, desto større er risikoen for at vi får helvetesild, noe som har sammenheng med at immuniteten mot varicella zoster-viruset svekkes med alderen. Helvetesild forekommer også ofte hos personer med svekket immunforsvar (f.eks. hiv-pasienter, transplantasjonspasienter og pasienter med kreftsykdom). Både hos eldre og hos immunsviktpasienter kan sykdommen spre seg utenfor det opprinnelige belteområdet (dermatomet), og gi multidermatomal og eventuelt disseminert infeksjon.
Personer som ikke tidligere har hatt vannkopper, kan bli smittet av VZV fra helvetesildpasienter, og deretter utvikle vannkopper.
Diagnosen
Diagnosen stilles klinisk og er vanligvis lett.
Behandling
De fleste pasienter har behov for smertestillende medikasjon. I dag har vi antivirale midler som, hvis de tas tidlig i sykdomsforløpet, i noen grad kan forkorte den akutte sykdomsperioden og minske risikoen for at pasienten skal utvikle postherpetisk nevralgi. Det vanlige er at man anbefaler antiviral medikasjon til pasienter over 50–60, pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar og pasienter med komplikasjoner og spesielle manifestasjoner.
