hiv, virus som hører til gruppen retrovirus, og som gir alvorlig kronisk infeksjon som fører til aids. Viruset, som vanligvis betegnes hiv, bør egentlig betegnes hiv-1, idet det også finnes et humant immunsviktvirus 2, hiv-2, som særlig er utbredt i Vest-Afrika.
Hiv (hiv-1) ble isolert og beskrevet første gang i 1984, men man hadde da i flere år sett pasienter med aids uten at man visste hva årsaken var. Man har kunnet påvise hiv i nedfryste blodprøver fra 1960-årene, men man mener i dag at hiv oppstod i Kamerun kanskje tidlig på 1900-tallet. Det er nå rimelig sikkert at hiv-1 utviklet seg fra «Simian immunodeficiency virus» (SIV) hos sjimpanser. Hvor og hvordan smitte til mennesker første gang skjedde, vet man ikke.
Hiv forårsaker sykdom bare hos mennesket. Høyerestående aper kan smittes, men infeksjonen gir ikke klinisk sykdom. Smitte skjer i første rekke med blod, men andre kroppsvæsker som sæd og morsmelk kan også inneholde virus og overføre smitte. Vanligste smitteoverføringsmåte er seksuell smitte.
Globalt sett er heteroseksuell smitte viktigst, men seksuell smitte mellom menn har vært dominerende smittemåte i vår del av verden. Et stort antall stoffmisbrukere er blitt smittet gjennom bruk av fellessprøyter kontaminert med hiv-positivt blod. Smitte gjennom blod og blodprodukter har også bidratt til smittespredningen, spesielt hos blødere som har vært henvist til gjentatte blodtransfusjoner. Mange barn er blitt smittet av sine hiv-infiserte mødre ved fødselen.
