middelhavskosthold

Middelhavskosthold er kosthold basert på et høyt inntak av vegetabilske, friske råvarer, hovedsakelig bladgrønnsaker, rotfrukter, friske frukter og bær, friske urter og nøtter. Det serveres mindre porsjoner av kjøtt, fisk, egg og ost til måltidene. Kaldpresset olivenolje er den viktigste fettkilden, noe som gjør kostholdet rikt på enumettet fett og lavt på mettet fett. Alkoholinntaket er moderat. Brød eller pasta serveres til måltidene. Energiinntaket samsvarer med energiforbruket og saltinntaket er lavt.

Kostholdsmønsteret samsvarer i stor grad med dagens offisielle kostholdsråd i Norge og andre vestlige land.

Middelhavskostholdet er oppført på organisasjonen UNESCOs liste over verdens immaterielle kulturarv, hvor det er definert som «et sett med evner, kunnskap, ritualer, symboler og tradisjoner, fra jord til bord». Ettersom middelhavsområdet omfatter en rekke land i både Europa, Afrika og Asia, finnes det derimot en del geografisk variasjon, som gjør det vanskelig å gi én definisjon. I moderne tid har uttrykket vært mest inspirert av kostholdet på Kreta etter andre verdenskrig, da de første vitenskapelige undersøkelsene ble gjort. Senere epidemiologiske kostholdsundersøkelser tydet på at nettopp kostholdet kunne forklare mye av den lave dødeligheten av iskemisk hjertesykdom i middelhavsland sammenlignet med vestlige land.

Utover 1990-tallet utviklet internasjonale forskere ulike verktøy for å måle etterlevelse av middelhavskostholdet i befolkninger. Med disse gir som regel høyere inntak av grønnsaker, frukt og nøtter, kornprodukter, fisk, belgvekster og olivenolje, samt et lavt inntak av kjøtt og meieriprodukter, høyere skår.

Stiftelsen The Mediterranean Diet Foundation lanserte en middelhavskostpyramide i 2010 som blant annet gir anvisninger om mengde og hyppighet. Denne viser at et middelhavskosthold blant annet består av frukt, grønnsaker, olivenolje og kornprodukter til hvert måltid, to porsjoner meieriprodukter daglig, fisk og sjømat minst to ganger i uken, men mindre enn to porsjoner rødt kjøtt i uken.

Et slikt kosthold er forbundet med lavere forekomst av hjerte- og karsykdom, og er følgelig anbefalt i Helsedirektoratets kliniske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom og diabetes.