Opsonisering er binding av opsonin til en mikroorganisme (bakterie, virus, og lignende) slik at den tas opp mer effektivt av en fagocytt. Fagocytter uttrykker reseptorer for ulike opsoniner på celleoverflaten, og binding til opsonin aktiverer til fagocytose. Dette er en viktig mekanisme i forsvaret mot infeksjoner.

Faktaboks

Uttale
opsonisˈering
Etymologi
av gresk opsonein, ‘proviantere’

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Julie Isabel Kloster

Hei, Er det ikke mer riktig å si at opsonisering er binding av en oppløselig immunologisk komponent til et patogen sin overflate, som fører til at patogenet blir fagocytert? (Siden blant opsoniner har vi også komplementfaktorer og fibrin, og ikke bare antistoffer. Komplementfaktorer alene kan jo også føre til at et patogen blir fagocytert. Deponerede opsoniner binder jo også til overflatereceptorer på andre fagocytterende celller enn bare makrofager, deriblant neutrofile granulocytter, monocytter og dendritiske celler).

svarte Tor Brynjar Stuge

Hei Julie Isabel Takk for din kommentar! Ja, det er riktig at komplementfaktorer og en rekke andre serumproteiner (men ikke fibrin) kan opsonisere. Og flere andre celler i tillegg til makrofager kan fagocytere. Artikkelen vil bli oppdatert. Hilsen Tor B. Stuge

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg