rabies, hundegalskap, virussykdom som angriper nervesystemet; forårsaket av et Lyssa-virus. Sykdommen spres av ville dyr som rev, stinkdyr og flaggermus og av tamme dyr som hunder, katter og kyr. Alle varmblodige dyr kan få rabies. Mennesker smittes oftest gjennom hundebitt.
Utbredelse
Rabies finnes på alle kontinenter unntatt Australia og Antarktis. Rabies har forekommet på Svalbard, men ellers er Norge ett av seks rabiesfrie land i Europa (2007). Årlig dør ca. 35 000 mennesker av rabies. De fleste tilfellene forekommer i India.
Sykdomsutvikling og symptomer
Inkubasjonstiden er vanligvis mellom 2 og 8 uker, men kan i sjeldne tilfeller være flere år. Fra bittsåret i huden går virus via nervene til ryggmargen og videre til hjernen, hvor de forårsaker en hjernebetennelse (encefalitt). Fra hjernen kan virus senere spres perifert, bl.a. til spyttkjertlene.
Angst og uro kan være tidlige sykdomssymptomer, etterfulgt av smerter og kløe på bittstedet. Senere kommer symptomer som avspeiler affeksjon i ryggmarg og hjerne. Lammelser, kramper, raserianfall og andre psykiatriske symptomer forekommer.
Diagnosen
Diagnosen kan kun stilles ut fra sykehistorie og kliniske symptomer.
Behandling og forebygging
Risikoen for å bli smittet av rabiesviruset i utlandet er liten, men når man blir bitt av hunder i land med rabies, dukker spørsmålet om mulig rabiessmitte alltid opp. Ved berettiget mistanke om at en person kan være smittet, må man raskt vaske såret grundig med såpe og vann, og gi pasienten immunglobulin (dersom vedkommende ikke tidligere er fullvaksinert) og vaksine (to doser dersom vedkommende tidligere er vaksinert, og opptil seks doser i løpet av en måned dersom vedkommende ikke tidligere er vaksinert).
Skulle det dukke opp en pasient med rabies i Norge, vil man prøve intensiv behandling som bl.a. vil omfatte respiratorbehandling, vaksinasjon, immunglobulinbehandling, smertestillende og beroligende medikasjon.
Vaksinering mot rabies før utenlandsreise kan være aktuelt for personer som antas å løpe spesielt stor risiko for å komme i kontakt med rabiesinfiserte dyr under utenlandsoppholdet. Vaksinasjonen gir ikke livsvarig beskyttelse. Ved mistanke om rabiessmitte skal derfor også tidligere vaksinerte alltid ha to injeksjoner med vaksine.
Prognose
Dersom man behandler såret og gjennomfører vaksinasjonen forskriftsmessig, og i tillegg gir immunglobulin til tidligere uvaksinerte, er risikoen for at man skal utvikle rabies, svært liten. På den annen side må man regne med at alle pasienter som har utviklet rabies, dør, til tross for intensiv behandling.
