transfettsyrer, umettede fettsyrer som inneholder én eller flere dobbeltbindinger i transposisjon, dvs. at hydrogenatomene er plassert på motsatt side av dobbeltbindingen. Dobbeltbindingen i de naturlige umettede fettsyrene forekommer vanligvis i cisform, dvs. at hydrogenatomer er plassert på samme side av dobbeltbindingen. Transfettsyrer har høyere smeltepunkt enn cis-umettede fettsyrer og får derved fysikalske egenskaper mer lik mettede fettsyrer, og inngår sammen med mettede fettsyrer i begrepet hardt fett. Transfettsyrer dannes både ved industriell herding (se herdet fett) av plante- og fiskeoljer og i vommen hos drøvtyggere. I margarinindustrien herdes oljer, dvs. at umettede fettsyrer tilføres hydrogen og endres til mettede fettsyrer slik at konsistensen blir fastere og harskning forhindres. Dersom fettsyrene herdes ufullstendig, vil en del av dobbeltbindingene mettes, mens en del vil omdannes fra cis- til transform.
Transfettsyrer absorberes og metaboliseres i organismen som andre fettsyrer. Hardt fett (summen av mettede fettsyrer og transfettsyrer) øker blodets kolesterolnivå. Det samlede inntaket bør ikke overstige 10 % av energiinntaket. Hovedmengden av transfettsyrer i kosten er enumettede av ulik lengde og med ulik posisjon for dobbeltbindingen. De viktigste kildene er margarin, meieri- og kjøttprodukter.
