vaksine, preparat som brukes til å stimulere immunapparatet slik at den som vaksineres, blir immun uten å gjennomgå sykdom (se vaksinering.) Det aktive virkestoffet i vaksinen kan være hele eller deler av inaktiverte mikroorganismer, levende, svekkede mikroorganismer, avgiftede giftstoffer (toksoider) fra bakterier, eller genteknologisk fremstilte mikrobe-bestanddeler uten sykdomsfremkallende egenskaper. Mange vaksiner inneholder i tillegg til mikroorganismeantigener et adjuvans, som øker vaksinens evne til å gi et sterkt og langvarig immunsvar. De mest brukte adjuvans er forskjellige aluminiumsalter. Man håper at genteknologisk forskning og utvikling av bedre adjuvans i årene fremover vil resultere i nye vaksiner. Vaksine brukes vanligvis til immunisering av friske personer for å beskytte dem mot senere angrep av den samme mikroorganismen. I sjeldne tilfeller brukes også vaksine til immunisering etter at smitte kan ha funnet sted, f.eks. etter mulig rabies- eller tetanussmitte (stivkrampesmitte).
Vaksiner stimulerer vanligvis både det humorale og det cellulære immunsvar, og ofte er det en sammenheng mellom antistoffnivået man kan måle i blodet og den beskyttelsen den vaksinerte har. De fleste vaksiner må injiseres, noen få kan gis peroralt, og for de fleste vaksiner kreves to eller flere doser for at man skal oppnå tilstrekkelig immunitet. Immuniteten man oppnår, vil i noen tilfeller være livslang, i andre tilfeller bare vare i noen måneder eller få år. Flere vaksiner finnes og kan gis som kombinasjonsvaksiner. Eksempelvis er DTP-vaksinen en blandingsvaksine av vaksiner mot difteri, tetanus og pertussis (kikhoste). MMR-vaksinen er en blanding av vaksiner mot meslinger, kusma og røde hunder. Vi har også en vaksine som inneholder vaksine mot både hepatitt A og hepatitt B. Se også vaksinasjonsprogrammet.
I dag (2007) finnes gode eller brukbare vaksiner mot i overkant av 20 infeksjonssykdommer. Alle er virus- eller bakteriesykdommer. Mot soppinfeksjoner eller parasittinfeksjoner finnes ingen vaksiner. Listen over infeksjoner som man håper det kan utvikles vaksiner mot, f.eks. malaria, er lang. Det er nedlagt betydelig innsats i utvikling av vaksiner mot f.eks. malaria og hiv-infeksjon, men det er fortsatt usikkert når og om man vil være i stand til å utvikle effektive vaksiner mot disse to alvorlige infeksjonssykdommene. Mot tuberkulose håper man å kunne utvikle en bedre vaksine enn BCG-vaksinen.
