Faktaboks

Adresseavisen
Adressa
Offisielt navn
ADRESSEAVISEN AS
Organisasjonstype
Aksjeselskap
Forretningsadresse
Trondheim
Daglig leder
Tove Elin Nedreberg
Styreleder
Per Axel Koch
Logo
Logo
Av .
Harald Torp

Unntatt noen år under okkupasjonen, ledet Harald Torp med særdeles stø hånd Adresseavisen helt fra 1927 fram til 1969. Det er alminnelig enighet om at han var mannen som da reddet avisen fra en nær døden-tilstand. I likhet med mange av datidens pressefolk var han også aktiv politiker, både på storting og i kommune. Harald Torp markerte avisens tradisjonelle Høyre-profil, ikke minst utenrikspolitisk. Han skal i sin tid ha sagt at det ikke var slik at han skrev hva Høyre mente, men at Høyre mente som Adresseavisen skrev! Innenrikspolitisk får man et glimt av Harald Torps holdninger gjennom en av de tallrike fyndigheter som er tillagt ham: «Samvirkelag omtaler vi bare når de brenner.»

Harald Torp
Adresseavisen.

Adresseavisen er en regionavis som utkommer i Trondheim. Avisen ble grunnlagt i 1767 og eies av Polaris Media. Adresseavisen dekker området mellom Saltfjellet og Dovre.

Avisen fikk sitt nåværende navn i 1927. Adresseavisen, også kalt Adressa, er Norges eldste avis som fortsatt utkommer og den nest største avisen utenfor Oslo.

Historie

Opplagstall for Adresseavisen, 1950–2022

1950 45589
1960 62170
1970 73312
1986 87068
1988 88305
1990 88888
1991 89734
1992 90158
1993 90002
1994 89516
1995 90663
1996 91912
1997 93538
1998 88802
1999 89909
2000 88885
2001 86389
2002 86511
2003 86570
2004 84922
2005 79070
2006 79130
2007 79789
2008 77044
2009 75835
2010 73434
2011 71657
2012 70089
2013 67325
2014 63981
2015 61582
2016 60653
2017 61429
2018 66915
2019 71138
2020 75630
2021 76803
2022 75584
Kilde: Før 1986: Norsk presses historie. Etter 1986: Medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)

Da Hans Majestet kong Christian 7. våren 1767 ga justisråd Martinus Nissen bevilling til å utgi den publikasjonen vi i dag kaller Adresseavisen, overprøvde han stiftsbefalingsmann Diderich Otto von Grambow (1732–1773) i Trondhjem. Stiftsbefalingsmannen, og flere med ham, mente at folk nok fikk nyss om det meste som skjedde i byen før noen kunne rekke å trykke det. Avisens navn ved grunnleggelsen var «Kongelig allene privilegerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger». Privilegiet gjaldt hele det nordenfjelske Norge.

Den første redaktøren (1767–1795) var justisråd Martinus Nissen. Hans etterfølger, Matthias Conrad Peterson, var meget radikal i sin journalistikk, mens de følgende redaktørene var mer nøkterne og inntok stort sett en konservativ linje, en linje avisen senere har fulgt; den karakteriseres som uavhengig konservativ. Adresseavisen er ikke lenger partipolitisk alliert.

Siste halvdel av 1920-årene var avisen nær konkurs, men sjefredaktør Harald Torp førte avisen ut av krisen. Torp var sjefredaktør i perioden 1927–1969 bortsett fra under okkupasjonen. Høsten 1941 ble sjefredaktør Harald Torp og redaktør Sverre J. Herstad kastet av nazimyndighetene. Han som overtok og satt fram til frigjøringen, Jacob Skylstad, kom fra avisen Nasjonalbladet, en Bondeparti-avis som ble slått sammen med Adresseavisen i 1942. På lederplass torsdag 13. august 1942 satte Skylstad en egen standard, selv i nazipressen, ved å betegne kong Haakon som «landstrykeren Carl Fredriksen».

Svaret på hvorfor Adresseavisen står så sterkt i dag, beror på hvem man spør. Adresseavisen var blant dem som tjente godt på navnestriden i Trondheim rundt 1930, da den konkurrerende avisen Nidaros gikk inn for at byen også skulle hete Nidaros. Adresseavisen hadde også økonomisk fordel av ikke å bli stanset under okkupasjonen. Samtidig har den hatt en dyktig ledelse.

Adresseavisen var i begynnelsen av 1970-årene en foregangsbedrift med hensyn til innføring av ny teknologi. I 1979 ble ukemagasinet UkeAdressa lansert. Nettavisa adressa.no kom i 1996. Høsten 2006 gikk avisen over til tabloidformat.

Adresseavisen drev den kommersielle lokalradiokanalen Radioadressa fra 2003. Kanalen ble relansert i 2011 og drevet fram til 31. desember 2012. Adresseavisens TV-kanal, TV-adressa, har vært en integrert del av adressa.no siden 1. januar 2010.

Som landets eldste nålevende avis er Adresseavisen, riktignok ikke uten dyre feilskjær, blitt et flermedialt konsern.

Fakta

  • Tronhjems Adresse-Contoirs Efterretninger, første nr. 3. juli 1767.
  • Deretter en rekke varianter av navnet inntil nr. 1, 1890.
  • Trondhjems Adresseavis, siste nr. 16. september 1927.
  • Skiftet navn til Adresseavisen fra 17. september 1927.

Redaktører

Redaktørperiode Redaktør
1767–1795 Martinus Nissen
1795–1800 Matthias Conrad Peterson
1800–1802 Hans Hagerup Luytkis
1802–1813 Willum Stephanson
1813–1814 Erik Must Angell
1814–1818 Andreas Steen
1818–1821 Christian Karmach Winding
1821–1836 Tønnes Andreas Høeg
1836–1838 Conrad Nicolai Schwach
1838–1840 Michael Tyrholm Holtermann
1840–1843 Folkmann Freck Schaanning
1843–1845 Sylvester Sivertson
1845–1851 Tønnes Andreas Høeg
1851–1876 Svend Thostrup Wessel Mosling
1851–1861 Adolph Riddervold
1876–1877 Hans Christian Knudsen
1877–1882 Emil Bernhard Lie
1882–1885 Fredrik Christian Dons
1885–1911 Johan Christian Høitomt
1911–1912 Harald Lundh-Nilssen
1912–1918 Julius Aars Johansen
1918–1924 Fritz Duus
1924–1927 Harald Lundh-Nilssen
1927–1941 Harald Torp
1941–1945 Jacob Skylstad
1945–1969 Harald Torp
1969–89 Fritjof Magnussøn Åldstedt
1969–1975 Reidar Stavseth
1975–1977 Andreas Norland
1977–1996 Kjell Einar Amdahl
1989–2006 Gunnar Flikke
2007–2015 Arne Blix
2015–2017 Tor Olav Mørseth
2017– Kirsti Husby

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Adresseavisen 225 år, 1992
  • Støren, Wilhelm Krefting (1967): Adresseavisen to hundre år

Faktaboks

Adresseavisen
Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg