Faktaboks

Agderposten
Offisielt navn
AGDERPOSTEN AS
Organisasjonstype
Aksjeselskap
Forretningsadresse
Arendal
Daglig leder
Katrine Lia
Styreleder
Håvard Kvalheim
Logo
Logo
Av .
Jens Svendsen
Med gode råd fra grundtvigianeren Viggo Ullmann og tro på egne kreft er satte den unge Jens Svendsen i gang med Venstre-avis i det rike borgerskapets høyborg, Arendal, hvor Vestlandske Tidende var talerør for det meste. Svendsen ble stort sett holdt utenfor det gode selskap. Folk på bygdene leste Agderposten, men i Arendal var motstanden stor. De høyborgerlige «ville ikke tage avisen i sin hånd». Svendsen var en ruvende kjempe, en stor folketaler med omfattende kunnskaper. Han kjempet for Venstres saker, og på det lokale plan vant han fram i viktige spørsmål om temaer som jernbane og byutvidelse. Da den 83 år gamle Svendsen gikk bort i 1926, fulgte selv byens konservative ham til graven.
Jens Svendsen
Agderposten.

Agderposten er en lokalavis som utkommer i Arendal. Avisen ble grunnlagt i 1874 og eies av Polaris Media Sør AS. Agderposten er det tidligere fylket Aust-Agders største avis med kontorer i Arendal.

Historie

Opplagstall for Agderposten, 1986-2022

1986 24681
1988 25463
1990 25706
1991 25849
1992 25626
1993 25861
1994 25660
1995 25889
1996 26180
1997 25595
1998 25762
1999 26123
2000 25841
2001 25447
2002 25356
2003 24834
2004 24908
2005 24675
2006 24259
2007 23746
2008 23329
2009 22496
2010 21877
2011 21262
2012 20808
2013 19853
2014 19214
2015 19006
2016 18718
2017 18904
2018 19869
2019 19282
2020 19468
2021 19201
2022 19633
Kilde: medienorge.uib.no

Avisen ble grunnlagt av Jens Svendsen, som satt som redaktør og eier fra 1874 til 1919. Høyesterettsadvokat og venstrepolitiker Christian Stray ble deleier i Agderposten 1936, han ble etter hvert eneeier, og hans etterkommere eier fortsatt avisen.

Agderposten var Venstre-avis frem til partisplittelsen i 1972, deretter fulgte den en tid Det Nye Folkepartiet, for så å følge en uavhengig liberal linje. Den ble nettavis fra 1998, tabloidformat fra 2004.

Agderposten ble til i 1870-årene i skyggen av Aust-Agders eldste avis, den konservative Vestlandske Tidende. Som de fleste avisgründere den gang var stifteren av Agderposten lærer, inspirert av Venstre-mannen og grundtvigianeren Viggo Ullmann. Ullmann startet folkehøyskole i Austre Moland, med Jens Svendsen og flere andre sørlandsredaktører under sitt frilynte kateter.

Lærer Svendsen startet avis under enkle forhold, med kone og små barn. Som ventet ble det harde tider, ikke minst etter den store bankskandalen som rystet Arendal i 1886. Ved å legge vekt på bygdene klarte Agderposten seg på et vis, i konkurranse med den velstående byavisen Vestlandske Tidende. Fra det hold, med religiøs-konservative kretser i spissen, måtte Svendsen tåle hard kritikk for sin frilynte holdning. Hans mål med avisen var å vekke samfunnsånden gjennom folkeopplysning.

De linjer Svendsen trakk opp i de 45 årene han satt ved roret, har fulgt avisen under skiftende redaktører, og under sin markante eier og styreformann fra 1936, politikeren og advokaten Christian Stray. Han ledet avisen med drivende kraft i 45 år. Med bakgrunn som politisk medarbeider i Norske Intelligenssedler, lot han sine meninger og sentrale posisjon i Venstre prege Agderposten.

Agderpostens økonomiske situasjon ble vanskelig utover i 1930-årene, men bedret seg da Stray overtok. Avisen kom ut under andre verdenskrig, mens konkurrentene måtte innstille. I 1947 sto Stray for en strategisk omlegging som for alvor gjorde Agderposten til fylkets største avis. Den hadde vært ettermiddagsavis i 73 år og ble på kort varsel morgenavis. Avisen som bare hadde om lag 100 abonnenter de første årene, nådde 26 000 da avisen rundet 130 år.

Gründerfamilien gikk ut av avisen i 1920-årene. Siden har Stray-familien styrt i tre generasjoner. På redaktørsiden finner vi familien Gauslaa. Einar Gauslaa var redaktør i 32 år etter krigen. Sønnen Stein Gauslaa tok over i 1996.

Agderposten eier Grimstad Adressetidende, Lillesands-Posten, Vennesla Tidende, TV, radio, trykkeri og distribusjonsselskap.

Opplag

År Opplag
1932 3500
1950 9495
1960 12 104
1970 15 755
1980 22 614
1996 26 180
2008 23 329
2015 18 710
2020 19 468

Til og med 2015 er opplagstallene for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Opplagstallene er de som rapporteres til Mediebedriftenes Landsforening i andre halvår.

Fakta

  • Første nummer: 31. juli 1874.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Agderposten
Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg