Alle land rundt Nordsjøen var involvert i redningsarbeidet. Redningsarbeidet var svært vanskelig og farlig på grunn av de lange avstandene, den grove sjøen, kulde, vind, strøm og i perioder svært dårlig sikt. Redningsarbeidet varte frem til 29. mars klokken 19. Det er registret at det deltok 71 sivile og 9 marine skip, 19 helikoptre og syv fly. Antakelig er dette en underregistrering. Flere fiskebåter og mindre fartøyer skal ha deltatt uten at dette ble registrert.
De britiske helikoptrene fra Royal Air Force (RAF) var, ved siden av de sivile som var på feltet, de første som kom fram til ulykkesstedet. Plattformen hadde sammen med andre plattformer et fast stasjonert hjelpefartøy; «Silver Pitt». Fartøyet var stasjonert seks nautiske mil fra «Alexander L. Kielland» og kom til ulykkesstedet først 45 minutter etter kantringen og klarte ikke å redde noen.
På ulykkestidspunktet var det 212 personer om bord på plattformen. Det var mellom 50 og 80 personer i de to kinosalene, rundt 50 i spisesalen, og resten var i lugarene eller operasjonsrommene. Kinosalene hadde kun én luke mot søyle B som var mulig å bruke som rømningsvei på grunn av krengningen. De som var i boenhetene fikk problemer på grunn av møbler og andre gjenstander som blokkerte utgangene.
Det var store problemer med å låre livbåter og få ut flåter. Mange fikk ikke tak i redningsutstyr, og flere ble drept av gjenstander som ikke var sikret. Sjøtemperaturen var bare noen få grader, og mange av arbeiderne som kom seg levende ut fra plattformen frøs i hjel eller druknet.
Åtte av de som hadde kommet seg i vannet ble reddet opp av kranfører Roger Marcussen, som fikk heist ned en personellkurv fra en av de to kranene på «Edda». Det ble kastet ut redningsvester og flåter fra plattformen, og man prøvde å fire ned taustiger, men dette mislyktes på grunn av den kraftige vinden. Forsyningsbåter som lå i nærheten av plattformen klarte å redde ytterligere syv mann. Det var svært vanskelig å redde personer i sjøen fra båtene på grunn av den grove sjøen og høyden opp til dekk på skipene.
Både livbåt 1 og 2 var plassert under helikopterdekket. På grunn av krengningen var det kun rundt to meter ned til havoverflaten. Livbåt 2 kom delvis under vann, og de 26 personene som nådde redningsstasjonen kom seg om bord i livbåt 1. Fra livbåten fikk man radiokontakt med to skip, «Silver Pitt» og «Normand Skipper», men det tok tid for skipene å lokalisere livbåten. På grunn av høy sjøgang var det ikke mulig å ta om bord noen fra livbåten. Klokken 03.00 ble de heist opp av to norske redningshelikoptre.
Livbåt 5, som var plassert på toppen av B-søylen, ble frigjort, men ikke satt på vannet før kantringen. 14 personer kom seg om bord, men båten ble liggende med bunnen opp i sjøen. Noen av de som var i vannet, klarte sammen med de som var inne i den kantrede båten å få båten snudd, og 19 personer kom seg om bord. Klokken 19.30 ble livbåten funnet av «Normand Skipper», og skipet klarte å ta om bord tolv personer ved hjelp av et entrenett. Etter hvert vurderte man denne metoden for å være for farlig, og man forsøkte ikke å ta flere om bord. Av de 21 personene som var igjen, ble 17 tatt om bord i et norsk redningshelikopter og 4 i et helikopter fra Helikopter Service mellom klokken 02.30 og 04.00.
De tre livbåtene 3, 4 og 7 ble låret, men man klarte ikke å frigjøre dem, og de ble slått i stykker mot plattformen. Livbåt 6 forsvant da D-søylen brakk av plattformen.
Flere av flåtene ble automatisk frigjort, fløt opp og blåste seg opp. To personer klarte å komme seg om bord i en av disse flåtene, mens en som var for tung på grunn av en redningsdrakt full av vann, klarte å henge seg fast i entrelinene. Fem klarte å ta seg om bord i en annen flåte, og ni mann kom seg om bord i en av flåtene som ble kastet ut fra «Edda». De ble senere tatt opp av et britisk redningshelikopter. En av de fem som hadde kommet seg om bord i den ene flåten omkom under et forsøk på å komme seg om bord i et forsyningsskip. De andre fire klarte å komme seg om bord i skipet.
Åtte av de som ble reddet hadde redningsdrakt, og 59 av 89 reddede hadde redningsvest. Av de som hadde redningsdrakt var det kun én som hadde klart å lukke drakten helt, og det ble funnet fire omkomne med redningsdrakt. Av de som ble reddet hadde 49 vært i sjøen, de fleste i opptil 10–15 minutter, men to ble reddet etter hele 55 minutter i sjøen. De to ble reddet av styrmann Sven Erik Pedersen fra forsyningsskipet «Tender Power». Han stupte i sjøen og fikk dem om bord.
De som ble reddet ble overført til Rogaland Sykehus i Stavanger. Det ble også etablert hjelpestasjon på Sola flystasjon. Etter undersøkelser ble de overlevende enten innkvartert i Stavanger eller sendt direkte hjem. Det tok tid før pårørende fikk beskjed om hvordan det hadde gått med familiemedlemmer om bord. Noen fikk dødsbudskap og beskjed om ulykken via media. Enkelte lokalsamfunn, som Førresfjorden ved Haugesund, ble spesielt hardt rammet. Sju menn fra denne bygda omkom.
Det var omkomne fra hele Norge, og fra Finland, Island, Storbritannia, Sverige, Spania, Tyskland og USA.
Kommentarer (4)
skrev Per Arne Jakobsen
svarte Guro Djupvik
skrev Dag Einar Thorsen
svarte Ida Scott
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.