Amazonas

Amazonas er en elv i Sør-Amerika. Den er en av jordens lengste elver, og den største med hensyn til nedbørfelt og vannføring. Nedbørfeltet (vist i lyserødt) er på i alt 7 050 000 km2, hvorav 3 836 529 km2 i Brasil og resten i Bolivia, Peru, Ecuador, Colombia og Venezuela.

Amazonas
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Regnskog i Brasil
Nedbørfeltet til Amazonas-elven omfatter Amazonas-regionen med verdens største areal av tropisk regnskog og fuktig tropeskog.
Av .
Amazonasdelfin
Amazonasdelin, Inia geoffrensis.
Amazonasdelfin
Av /Shutterstock.

Amazonas er en elv i Sør-Amerika. Den er en av jordens lengste elver, og den største med hensyn til nedbørfelt og vannføring.

Nedbørfeltet, som omfatter Amazonasbekkenet med verdens største areal av tropisk regnskog og fuktig tropeskog, er på i alt 7 050 000 km2, hvorav 3 836 529 km2 i Brasil og resten i Bolivia, Peru, Ecuador, Colombia og Venezuela. Amazonas' vannføring ved munningen er mellom 100 000 og 120 000 m3 i sekundet. Vannet er rødt av slam og renner med en gjennomsnittshastighet av 0,75 meter per sekund.

Lengde

Elvens lengde oppgis forskjellig avhengig av hvorfra målingen er foretatt. Medregnet tilløpet Río Apurímac er lengden 7025 kilometer, og Amazonas er da jordens lengste elv. Ofte oppgis Amazonas inklusive Ucayali. Disse er til sammen cirka 6500 kilometer, noe som gjør Amazonas til verdens nest lengste elv etter Nilen. Amazonas inklusive kildeelven Marañón er 4900 kilometer lang.

Amazonas

Amazonas

Av /Store norske leksikon ※.

Løp

Vannkraft i Amazonas

Oversvømt regnskog i den brasilianske delen av Amazonas for etablering av vannkraftmagasin. Store områder blir demmet ned i det flate landskapet. Dette medfører betydelig tap av biologisk mangfold, og betydelige utslipp av drivhusgasser når den oversvømte skogen råtner.

Vannkraft i Amazonas
Av /¡Basta! .

Elven Apurímac springer ut i den peruanske delen av Andesfjellene. Elven mottar en rekke tilløp og skifter navn flere ganger før den i provinsen Ucayali i Peru får det samme navnet som provinsen. Fortsatt innenfor Perus grenser flyter Ucayali sammen med elven Marañón, som vanligvis regnes som Amazonas' kildeelv.

Marañón renner i forlengelsen av hovedelvens retning og begynner på det peruanske høylandet 3600 meter over havet, bare 160 kilometer fra stillehavskysten. Fra den peruanske grensen flyter Amazonas rolig gjennom de brasilianske selvas (tropisk regnskog). Utover lavlandet har Amazonas en bredde på 1600 meter og sprer seg ofte i en rekke av løp. Like ved byen Manaus opptar den Rio Negro fra nord. Heretter har elven en gjennomsnittlig bredde på fem kilometer. Hele elvenettets bredde når på enkelte steder 40 kilometer. Amazonas munner ut i Atlanterhavet rett sør for ekvator.

I munningsgapet ligger den 19 000 km2 store øya Marajó. Tidevannet, som når 850 kilometer opp gjennom elven, har en springflodbølge, pororoca, som blir opptil 5 meter høy. 300 kilometer ut i Atlanterhavet merkes Amazonas' ferske, slambelastede vann.

Elvene med utspring i Andesfjellene frakter med seg næringsrike sedimenter, som tilfører jordsmonnet verdifulle mineraler. Elvene fra nord og sør i Amazonas' midtre løp kommer fra områder med gammelt, utvasket jordsmonn og har lite næring med seg. Bosetningsmønsteret i Amazonasbekkenet følger de næringsrike elvene. I elven lever blant annet sjøkuen amazonasmanat, amazonasdelfin, kaimaner, skilpadder og mange forskjellige fiskearter, blant annet pirarucú, arapaima og arawana.

Bielver

Amazonas har mer enn 500 bielver, hvorav 17 med større lengde enn Rhinen. Av viktige bielver fra venstre kan nevnes Napo, Japurá og Rio Negro; fra høyre Ucayali, grenseelven Yavarí, Juruá, Purus, Madeira, som er Amazonas' største bielv, og videre Tapajós og Xingú som sammen med Tocantins danner et stort estuar med en bredde på hele 300 kilometer, altså tilsvarende Nordsjøens bredde.

Amazonasbekkenet

Amazonasbekkenet, som utgjør nedbørfeltet til Amazonas og dens bielver, kan grovt sett avgrenses av Andesfjellene i vest, Guyanahøylandet i nord og det brasilianske sentralplatået i sør. Elven Casiquiare danner vest for Guyanahøylandet en unik naturlig kanal fra elven Orinoco til Amazonas' sideelv Negro og forbinder dermed de to store vassdragene (bifurkasjon). Således kan man si at Amazonasbekkenet strekker seg helt nord til Orinocos bredder.

Store deler av Amazonasbekkenet er elveslette eller lavtliggende områder under 200 meter over havet. Bredest er lavlandet i de indre vestlige delene, mens det innskrenkes nærmere kysten. Det vidstrakte lavlandet gjør i alt 23 000 kilometer elver navigerbare for skip, inklusive sideelvene Madeira, Xingo, Tapajós, Negro, Trombetas og Jari. Imidlertid gjør det vidstrakte lavlandet at kraftutbyggingspotensialet er svært lite i forhold til vannmengden.

I Amazonasbekkenet finnes verdens største regnskog (selvas, ‘urskog’). Til Amazonas (i Brasil kalt Amazônia) regnes i denne sammenheng også nedre del av Tocantinsbekkenet, men området dekker også deler av Venezuela, store deler av Guyana, det meste av Surinam og store deler av Fransk Guyana. Klimaet er varmt og fuktig med hyppige regnskyll fordelt over hele året (tropisk regnklima). Regnskogen regnes for å ha verdens rikeste artsmangfold.

Særlig i den brasilianske delen avskoges store arealer grunnet inntrengning av hogstselskaper, landbrukere, gullgravere og andre mineraltutvinnere. Hogstselskapene søker sjeldne treslag, som blant annet mahogni. Landbrukerne kommer fra sør og rydder store landområder til bruk for store kvegfarmer. I 1990-årene ble disse områdene omgjort til soyaplantasjer, mens nye skogområder ble tatt i bruk for kvegdrift. Ved år 2000 var til sammen 587 700 km2, eller 14 prosent av den opprinnelige amazoniske skogen i Brasil, regnet for ødelagt. Et kritisk belte strekker seg fra Maranhão til Acre. Alvorligst er ødeleggelsene i delstatene Pará, Mato Grosso og Rondônia. Jordsmonnet i regnskogen er lite fruktbart og vil ved dyrking ikke gi avkastning i mer enn noen få år. Et skrint jordsmonn gjør at ny regnskog ikke vil vokse opp igjen om de avskogede områdene er for store. Veianlegg og jernbaner åpner nye områder for nybyggerne og skaper ytterligere press på områdene. Også produksjonsprosessene ved mineralutvinning med fremstilling av trekull krever sin del av regnskogen.

Reduksjonen av regnskog har flere lokale konsekvenser. Den legger store landarealer øde og uproduktive, og den truer livsførselen til urbefolkningen som tradisjonelt har holdt til der. Avskogingen kan også ha globale konsekvenser, noe som har skapt stor internasjonal oppmerksomhet og bekymring. En stor del av jordens biologiske mangfold befinner seg i Amazonas, og med avskogingen forsvinner dette. Man er også redd for at en avskoging vil forstyrre globale klimaprosesser. Brenning av regnskog tilfører atmosfæren CO 2, og vil på denne måten kunne være med på å øke den globale drivhuseffekten. Vegetasjon holder på fuktighet og motvirker erosjon, slik at klimaet lokalt vil bli tørrere ved reduksjon av regnskogen. Reduksjonen av nedbør vil muligens også gjøre seg gjeldende i tilstøtende områder. Klimaprosessene er imidlertid kompliserte, og det er vanskelig å anslå effekten av en regnskogsreduksjon. Som ledd i bevaringen av regnskogen er det blant annet opprettet urfolkreservater. Forvaltningen av skogområdene i slike reservater overføres dermed til de lokale folkegruppene, men også disse områdene kan åpnes for kommersiell utnyttelse under president Jair Bolsonaros politikk.

Utforskning

Amazonas ble kjent for europeerne i 1500, da Vicente Yáñes Pinzón etter å ha deltatt i Kristoffer Columbus' berømte ferd foretok en selvstendig oppdagelsesreise. I 1541 ble elven befart av Francisco de Orellana, og etter hans ferd fikk elven navnet «amazonenes elv». Senere reisende er blant annet Charles Marie de La Condamine i 1743–1744, Alexander von Humboldt i 1799 og Henry Walter Bates, hvis bok The Naturalist on the River Amazonas utkom i 1863.

Navnet Amazonas er gitt av europeere, til amasone, etter å ha observert det man mente var kvinnelige krigere i traktene. Amazonas er også navn på en delstat i Brasil, departementer i Colombia og Peru, og et territorium i Venezuela.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg