Faktaboks

Anders Krogvig
Født
29. april 1880, Kristiania, Norge
Død
3. april 1924, Kristiania (nå Oslo)
Virke
Bibliotekar, litteraturkritiker og forlagskonsulent
Familie

Foreldre: Agent Carl Gustav Krogvig (f. 1852) og Antonette Pedersen (f. 1847).

Gift 2.4.1903 med Aagot Kristine Moe (24.12.1881–16.5.1923), datter av tømmermerker Engebret Moe (f. 1841) og Christine Gjestvang (f. 1858).

Fetter av Tryggve Andersen (1866–1920).

Anders Krogvig

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Anders Krogvig
Av /NTB Scanpix ※.

Anders Krogvig var en norsk redaktør, bibliotekar og litteraturkritiker. Han blir husket som et kraftsentrum i norsk litteratur med stor påvirkning på forfattere fra rundt 1910 til sin tidlige død i 1924. Han var tilknyttet Aschehoug forlag som forlagskonsulent, redaksjonssekretær for Samtiden og redaktør for store verk som Aschehougs konversasjonsleksikon (andre utgave) og Norsk Biografisk Leksikon. I målstriden inntok han en tredje posisjon mellom riksmål og nynorsk.

Bakgrunn

Av borgerlig profesjon var Krogvig bibliotekar. Etter examen artium i 1899 studerte han i noen år filologi ved universitetet i Kristiania, uten å ta noen eksamen, tross dette ble han engasjert til å holde universitetsforelesninger i riksmålets stilhistorie (1914) og om Henrik Wergelands ungdomsdiktning og dansk og norsk 1600- og 1700-tallslitteratur (1919). Han var ansatt som bibliotekar ved Kunstindustrimuseet i Kristiania 1909–1918 og deretter som bibliotekar på Stortinget fra 1921.

Aschehoug

Krogvig ble tidlig nært knyttet til Aschehoug forlag, der han sammen med Gerhard Gran ble forlagssjef William Nygaards nærmeste og mest innflytelsesrike litterære medarbeider. Som forlagskonsulent (og som medlem av Den norske forfatterforenings faglige utvalg) kom Krogvig til å bety mye for så forskjelligartede forfattere som Johan Falkberget, Olav Aukrust, Kristofer Uppdal og Sigurd Christiansen. Med tilknytningen til Aschehoug forlag fulgte også redaksjonssekretærstillingen i tidsskriftet Samtiden (fra 1916), stillingen som hovedredaktør for annen utgave av Achehougs konversasjonsleksikon (fra 1919) og hans samarbeid med Gran og professor Edvard Bull den eldre i planleggingen av og utgivelsen av første bind av første utgave av Norsk biografisk leksikon (1921–1923).

Utgiver

Parallelt med dette utfoldet Krogvig en bred utgivervirksomhet, som omfattet P. A. Jensens Autobiografiske meddelelser, Erik Werenskiolds Kunst, Kamp, Kultur gjennem 40 aar i tekst og billeder, Gerhard Munthes Minner og meninger fra 1850-aarene til nu og en praktutgave i fire bind av Christian Krohgs Kampen for tilværelsen. I tillegg til dette utgav han som formann i Norsk forening for bokkunst (fra 1916) flere av denne foreningens publikasjoner. Han skrev også jubileumsboken ved Statens håndverks- og kunstindustriskoles 100-årsjubileum, Fra den gamle tegneskole 1818–1918.

Litteraturhistoriker og kritiker

Når Krogvigs navn i dag ennå huskes, er det imidlertid først og fremst som litteraturhistoriker og fremragende litteraturkritiker. Hans litteraturhistoriske hovedverk er en fin utgave av Jørgen Moes brev, Fra det nationale gjennembruds tid, med en innledning på cirka 70 sider. Med denne brevsamlingen skapte Krogvig både periodebetegnelsen «det nasjonale gjennombrudd» og viste sin enestående innlevelsesevne i og forståelse av det litterære miljøet som Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger sprang frem fra. Eventyrene kjente han også fra sitt samarbeid med Moltke Moe om en meget omdiskutert, språklig revidert utgave av Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr.

En del av de litterære artiklene hans er samlet i Nordisk digtning (1912) og Bøker og mennesker (1919).

Språk, litteratur og nasjon

Fra sin fordypelse i 1830- og 1840-årenes nasjonalromantikk bar Krogvig med seg en forståelse av språk og litteratur som fenomener som begge er uløselig knyttet sammen med nasjonaliteten: «Nationalitetens fuldendelse ligger i sproget», «stilen er det samlede formelle uttrykk for folkekarakteren». Språket og litteraturen er «et levende og rikt uttryk for folkeeiendommeligheten». For Krogvig ble det en livsprosjekt å forene det nasjonale med det moderne og det urbane. «Det norske» ytrer seg ikke bare i bygdedialekter og nynorsk målreising, men også i en urban, borgerlig kulturtradisjon, som var dansk-norsk, men skal bli helt norsk.

På denne bakgrunn kom Krogvig til å innta et slags «tredje standpunkt» i samtidens norske målstrid. I en anmeldelse av Hans Kincks Driftekaren fra 1908 mener han her å ha funnet det norske språket som begge språkleirer egentlig er på leting etter: «Her lever det, og her har det vist at det evner at tolke vort folks dypeste og rikeste liv. Det vilde derfor ikke være av veien, om riksmaalsmændene tok en liten pust i sin hæseblæsende ’kamp for kulturen’, og maalfolket paa sin side for en stund vaaknet op av sin fortapte fakir-stirren paa sin egen navle og fordypet sig i Driftekaren. Der kunde da kanske dæmre for dem noget slikt, som at et sprog ikke lages, hverken ved love for eller resolutioner imot, men at det skapes i et lands levende litteratur.»

Posisjon og karakteristikker

Det forteller mye om Krogvigs enestående posisjon i sin samtid at han i 1919 med artium som eneste formelle utdannelse søkte professoratet i nordisk litteratur ved universitetet i Kristania etter Gerhard Gran, og at han av bedømmelseskomiteen ikke bare ble akseptert som en verdig søker, men som «kritisk skribent» også stilt foran sine konkurrenter Francis Bull og Just Bing. En henvendelse fra en rekke fremtredende skribenter og vitenskapsmenn om et personlig professorat for Krogvig førte imidlertid ikke frem.

Som person karakteriserer Kristian Elster den yngre Krogvig som «en usedvanlig utrustet natur, rik og frodig, en utpreget østlandstype med et bredt og festlig humør, et slagferdig vidd og en uvøren mund». Faglig splittet han seg opp i en «omfattende og mangesidig virksomhet, tok tak i noget, slap det aldrig helt, men fuldførte det heller ikke, øste av sin store viden og aabenbaret sin fortræffelige dømmekraft i strømmende rike enetaler, som nedskrevet alle vilde ha været førsterangs artikler».

Anders Krogvigs siste år var preget av sykdom. Da hans hustru døde 1923, var det som han gav opp, og han døde selv året etter.

Portretter

  • maleri (halvfigur) av Ørnulf Salicath, uten år; utstilt hos Blomqvist, Kristiania, 1921; gjengitt i Norske portretter. Forfattere, 1956, s. 222
  • tegning (brystbilde) av Kristofer Sinding-Larsen, 1924; H. Aschehoug & Co., Oslo
  • byste (leire) av Astrid Kraft, uten år; gjengitt i Norske portretter. Forfattere, 1956, s. 222

Verk

  • Nordisk digtning. Studier og kritikker, 1912
  • Georg Brandes 1842–1912. Fra Norge paa syttiaarsdagen, sammen med Einar Skavlan, 1912
  • Jørgen Moes ungdom, nogen bidrag til hans biografi, innledning i Fra det nationale gjennembruds tid, 1915 (se nedenfor, avsnittet Kildeutgivelser)
  • Fra den gamle tegneskole 1818–1918, 1918
  • Bøker og mennesker, 1919
  • Lesestykker i riksmål, med tillatte norske former, sammen med Didrik Arup Seip, 1919
  • Norsk lesebok. Riksmål med valgfrie norske former, sammen med Torgeir Krogsrud og Didrik Arup Seip, 2 bind, 1922

Kildeutgivelser (et utvalg)

  • P. A. Jensen: Autobiografiske meddelelser, 1908
  • Jørgen Moe: Samlede skrifter, 2 bind, 1914
  • Asbjørnsen og Moe: Norske folke-eventyr, 3. utgave, sammen med Moltke Moe, 1914
  • Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre, 1915
  • Asbjørnsen og Moe: Norske folke- og huldreeventyr, 1919
  • Vore Oldefædres Viser, 1924

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • R. Fangen: «Anders Krogvig», i Literatur. Kritisk Revue, København 1919, s. 763–764
  • «Professoratet i nordisk litteratur», i Det kongelige Frederiks Universitets årsberetning 1919–1920, 1922, s. 5–10
  • E. Skavlan: biografi i Salmonsen, bind 14, 1923
  • K. Elster d.y.: Illustreret norsk litteraturhistorie, bind 2, 1924, s. 853
  • Stud. 1899, 1924
  • A. Paulson: biografi i Norsk Biografisk Leksikon, bind 8, 1938
  • Universitetet i Oslo 1911–1961, bind 1, 1961, s. 350–351

Faktaboks

Anders Krogvig
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036372021868

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg