Faktaboks

Andreas Vesalius

Vesal

Uttale
vesˈalius
Født
31. desember 1514, Brussel
Død
15. oktober 1564, Zakynthos
Portrett av Andreas Vesalius
/Rijksmuseum.

Plansje fra Seks anatomiske illustrasjoner (Tabulae anatomicae sex), Andreas Vesalius

/Wellcome collection.
Illustrasjon fra De humani corporis fabrica (1543)
/Wikimedia.

Andreas Vesalius var en flamsk anatom som virket ved universitetet i Padova. Han regnes som en av grunnleggerne av den moderne anatomi med verket De humani corporis fabrica fra 1543. Ingen anatom har klart å reformere anatomien som Andreas Vesalius.

Familiebakgrunn

Andreas Vesalius kom opprinnelig fra en tysk slekt ved navn Wyting, men navnet hadde i tidens løp forandret seg til Wesel, etter den tyske byen med samme navn, litt nord for Ruhr-området. Senere flyttet familien til Nijmegen, hvor flere av dens medlemmer kom til å virke som leger.

Tidlig utdannelse

Andreas Vesalius ble født i 1514 i Brussel, som den gang var en del av Nederlandene, hvor hans far hadde fått stilling som hoffapoteker under keiser Karl 5.s styre. Det ble tidlig klart at apotekersønnen egnet seg til studier. Antagelig hadde han anlegg for tegning, for bare 14 år gammel begynte han ved Pedagogium Castre, og litt senere tok han fatt på et studium i kunst, gresk og latin ved Collegium Trilingue i Leuven (Louvain). Dette var en slags forberedende prøve før man tok fatt på et humanistisk studium. Hvordan interessen for anatomi oppsto er uvisst. Kanskje har det hatt forbindelse med kunststudiene, hvor en del av opplæringen besto i å tegne etter menneskelig modell, da som nå.

Utenlandsopphold i Paris

19 år gammel reiste han utenlands, først til Montpellier, siden til Paris for å studere menneskets anatomi. Her ble han kjent med oldtidslegen Galenos' doktriner, og han merket seg det store misforholdet mellom dem og det han selv fant ved å undersøke knokler (osteologisk materiale) som han skaffet seg fra kirkegårdene.

Det medisinske Paris-miljøet var meget konservativt. Kirken hadde en finger med i alt, og professorene var forventet å leve i sølibat. De lærde foreleste over Aristoteles, Hippokrates og Galenos og deres medisinske syn, og lot sjelden moderne tanker få innpass. Disseksjonene foregikk som regel på dyrekadaver, ut fra antikkens teorier om at dyr og mennesker var like innvendig. Ingen av lærerne utførte selv disseksjonene, men lot gjerne en barber føre kniven mens de selv fremsa aristoteliske «sannheter».

Vesalius kom snart i opposisjon til læreren, anatomen Jacques Dubois (Jacobus Sylvius, 1478–1555), som pleide å si at dersom noen under disseksjonen fant avvik med det som Galenos hadde sagt og skrevet, var det fordi menneskekroppen hadde forandret seg siden hans tid. Han ble etter hvert en heftig motstander av Vesalius og omtalte ham senere som Vesanus – «den gale».

Doktorgrad og undervisningsarbeid

I 1536 forlot Vesalius Paris og reiste tilbake til Leuven, litt senere også til Basel og Padova, som på den tiden var ansett som Europas beste lærdomssted for medisin. Her tok han sin doktorgrad i desember 1537, og allerede dagen etter ble han overlatt undervisningen i både kirurgi og anatomi, under den fine tittelen Explicator chirurgiae. I Padova vakte han oppsikt ved selv å føre kniven under disseksjonene. Han utarbeidet store, detaljerte plansjer for å illustrere menneskeanatomien, noe som var helt nytt på den tiden. Vesalius hadde nemlig kommet i kontakt med maleren Johannes Stephan von Calcar (1499–1546) som var kommet til Italia for å arbeide hos de berømte kunstnerne Tizian og Rafael. I 1538 utga Vesalius og Calcar i fellesskap seks store plansjer (Tabulae anatomicae) som viste skjelettet, leveren, milten, kjønnsorganene, hjertet og blodårene til bruk i anatomiundervisningen. Samtidig utarbeidet Vesalius et disseksjonshefte med instruksjoner for studentene.

Vesalius' Fabrica

Vesalius beholdt professoratet i Padova frem til 1546. I mellomtiden hadde han reist omkring, nærmest som gjesteforeleser ved universitetene i Bologna, Pisa, Venezia og Basel. Han hadde i løpet av den tiden skaffet seg adskillige faglige motstandere – ja, også fiender – både på grunn av sine revolusjonære påstander om menneskeanatomien som avvek fra antikkens fastlåste dogmer, men også på grunn av sitt vesen som visstnok ikke var spesielt behagelig. Vesalius er blitt betegnet som både arrogant, hissig og egenrådig.

Når den unge professoren nå selv førte kniven og lot de faktiske iakttagelsene tale for seg selv, som en motsetning til de boklærde motstandernes teoretiske og ofte selvmotsigende forklaringer, samlet det seg en veldig tilhørerskare under disseksjonene, ofte mer enn 500 mennesker, både leger og også et generelt vitebegjærlig og nysgjerrig publikum.

Det er i denne tiden at Vesalius tok skrittet fullt ut og ble en erklært motstander av antikkens anatomi. Trolig hadde han allerede i Bologna begynt forberedelsene til det som skulle bli hans hovedverk og som skulle reformere anatomien som fag: læreboken De humani corporis fabrica ('Om menneskekroppens oppbygning'). I 1542 begynte produksjonen hos trykkeren Johannes Oporinus (1507–1568) i Basel, overvåket av Vesalius personlig, og i juni året etter utkom verket med dedikasjon til keiser Karl 5. Den 700 sider tykke boken var bundet i helskinn og med rik dekor. De 250 treblokkene med enestående illustrasjoner ble skåret av venetianske treskjærere og fraktet over Alpene på eselryggen.

Verket utløste en veldig reaksjon innen den medisinske profesjonen. Den brakte ham mange ubehageligheter og ble en avslutning på hans akademiske løpebane. Istedet fikk Vesalius stilling som livlege både hos den habsburgske keiser Karl 5. og den spanske kong Filip 2. Likevel følte han seg etter hvert utrygg med fiender rundt om. Inkvisisjonen var en maktfaktor som heller ikke var til å spøke med, og kanskje var det kongens inngripen og hans eget løfte om å foreta en pilegrimsreise som reddet ham. Iallfall forlot Vesalius Spania våren 1564 for å reise til Det hellige land. Underveis fikk han vite at anatomiprofessoren i Padova, Gabriele Falloppio (1523–1562), var død. Antagelig vendte han om, i håp om å kunne komme tilbake til sin gamle universitetsby, men i en voldsom storm forliste skipet ved den greske øya Zakynthos, vest for Peloponnes i Det joniske hav, og her ligger Vesalius begravet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg