Avishode Arbeideren
Avishode Arbeideren
Norsk presses historie.

Arbeideren var en norsk avis som ble utgitt i Oslo mellom 1929 og 1940. Avisen var hovedorgan for Norges Kommunistiske Parti (NKP) og erstattet Norges Kommunistblad, som gikk konkurs i oktober 1928.

Navnet Arbeideren ble tatt i bruk første gang i 1923, og het Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad fra 1924.

Historie

Faksimile av forsiden av Arbeideren
Arbeideren ble grunnlagt 2. november 1929. Avisen var hovedorgan for Norges Kommunistiske Parti, og var den eneste Oslo-avisen som nektet å trykke Vidkun Quislings proklamasjon 10. april 1940. Dette er første utgaven av papiravisen.
Faksimile av forsiden av Arbeideren
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

I september 1909 kom Hamar-avisen Demokraten ut for første gang som et partiorgan for Arbeiderpartiet i Hedmark, Gudbrandsdalen og byene rundt Mjøsa. I 1923 skiftet avisen navn til Arbeideren og ble overtatt av NKP etter partisplittelsen i Arbeiderpartiet samme år. Året etter ble avisen NKPs partiavis for Hedmark og Oppland under navnet Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad.

Etter at Norges Kommunistblad gikk konkurs, måtte NKP ha et sentralt partiorgan i Oslo. Etter at Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad ble nedlagt høsten 1929, tok avisen det gamle navnet Arbeideren. De to første årene kom Arbeideren ut som ukeavis, men fra 1931 ble hovedorganet for NKP utgitt som dagsavis.

Arvid Gilbert Hansen var avisens første redaktør (1929–1931). Han var politiker, journalist og forfatter av yrke, og blir regnet som en av kommunistpartiets ledende ideologer på 1920- og 1930-tallet.

Etter Hansen fulgte Johan Strand Johansen (1931–1932), Reinert Torgeirson (1932) og Erling Bentzen (1932–1934) som redaktører for avisen. I 1934 overtok Henry Wilhelm Kristiansen som redaktør for partiets hovedorgan. I tillegg til å være journalist var Kristiansen også kommunistpartiets formann fra 1931 til 1934.

Avisens rolle under andre verdenskrig

Henry W. Kristiansen
Henry Wilhelm Kristiansen (1902–1942) var redaktør for Arbeideren i årene 1934–1940. Kristiansen (bildet) hadde en sentral rolle innenfor den kommunistiske bevegelsen i Norge. Foruten å fungere som NKPs politiske leder fra 1930 til 1934, var han redaktør for NKPs ideologiske tidsskrifter Proletaren (1927–1929) og Kommunisten (1932–1933). 22. juni 1941, samme dag som det tyske angrepet på Sovjetunionen, ble Kristiansen arrestert av Gestapo. Han ble sendt til Tyskland, hvor han døde i konsentrasjonsleiren Neuengamme 16. januar 1942.
Henry W. Kristiansen
Arbark.

I tråd med den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten holdt Arbeideren under Kristiansens ledelse en nøytral linje da andre verdenskrig brøt ut. Alle Oslo-aviser var pålagt å trykke Vidkun Quislings proklamasjon etter den tyske invasjonen 9. april, men Arbeideren var den eneste av dem som valgte å ikke gi ut avis denne dagen.

I dagene etter den tyske invasjonen kritiserte avisen på lederplass kong Haakon 7. og regjeringen Nygaardsvold for å ha «latt Norge i stikken». 25. april ble Arbeideren den første avisen i Oslo som ble beslaglagt etter at avisen kritiserte Nasjonal Samling i sterke ordelag. Dermed ble avisen angrepet både av Nasjonal Samling på den ene siden og den norske regjeringen på den andre.

Redaktøren arrestert

6. august 1940 ble Arbeideren stoppet for godt etter at NKP ble forbudt av den tyske okkupasjonsmakten. Kristiansen ble arrestert av Gestapo samme dag, men ble sluppet fri etter noen uker. 22. juni 1941 ble Kristiansen igjen arrestert, og denne gang sendt til Tyskland, hvor han døde i konsentrasjonsleiren Neuengamme 16. januar 1942.

På grunn av avisens kritikk av regjeringen Nygaardsvold de første månedene under den tyske okkupasjonen, ble det vurdert om det skulle tas ut tiltale for landssvik mot avisen under rettsoppgjøret etter krigen. Saken ble imidlertid henlagt da redaktør Kristiansen i mellomtiden var død.

Arbeideren fortsatte som hovedorgan for kommunistpartiet etter frigjøringen under navnet Friheten.

Fakta

  • Demokraten: første nr. 15.9.1909, første red. Olav Kringen. Siste nr. 30.4.1923.
  • Skiftet navn til Arbeideren 1.5.1923–14.2.1924.
  • Gudbrandsdalens Social-Demokrat (Lillehammer): første nr. 11.7.1919, første red. Olaf Rossow. Siste nr. 27.3.1923, skift et navn til Gudbrandsdalens Arbeiderblad 31.3.1923–14.2.1924.
  • Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad 15.2.1924–4.10.1929, skiftet navn til Arbeideren (2.11.1929–15.8.1940) (16.3.1951–22.10.1953).
  • Norges Kommunistblad: første nr. 5.11.1923, første red. Olav Scheflo. Siste nr. 31.10.1929, deretter opptatt i Arbeideren.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Rønning, O.M. (2004): «Norges Kommunistiske Partis presse» i Arbeiderhistorie.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg