Faktaboks

Arne Nordheim
Født
20. juni 1931, Larvik
Død
5. juni 2010, Oslo
Virke
Komponist
Familie

Foreldre: Vaktmester Erling Nordheim (1902–57) og Emma Karola Jensen (1901–67).

Gift 1) august 1956 med programsekretær Wenche Rønneberg (1932–2004), datter av lektor Fredrik Julius Kloumann Gjerdrum (1901–54) og Ragnhild Rønneberg (f. 1906), ekteskapet oppløst 1976; 2) samboer fra 1976 og gift 20.6.1981 med interiørarkitekt Rannveig Getz f. Gundersen (6.10.1938–), datter av bygartner Thorleif Gundersen og Randi Thorstensen.

Arne Nordheim

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Arne Nordheim
Av /NTB Scanpix ※.
Arne Nordheim

Arne Nordheim

Av /KF-arkiv ※.
Avskjed I
Håkon Bleken, Avskjed I, 2008. Portrett av komponisten Arne Nordheim.
© /BONO.
Lisens: Vernet verk

Arne Nordheim var en av de viktigste norske komponistene på 1900-tallet.

Han tok sin utdannelse ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han blant annet studerte med Bjarne Brustad. Han studerte senere i København med Vagn Holmboe og i Stockholm med Ingvar Lidholm.

Nordheim var formann i Ny Musikk i perioden 1964–1966 og formann i Norsk Komponistforening i årene 1974–1979.

Nordheim ble 1982 tildelt Statens æresbolig for kunstnere, Grotten. Han mottok Norsk Kulturråds ærespris 1990. Han ble også æresmedlem i The International Society for Contemporary Music (ISCM) 1997.

Kunstnerisk utvikling

Nordheim vakte oppmerksomhet allerede i 1956 med sin første strykekvartett. Det var likevel først i 1959 at han fikk sitt definitive gjennombrudd med sangsyklusen Aftonland.

I Canzona for orkester (1960) merkes for alvor Nordheims orientering mot det klanglige, et trekk som siden ble svært sentralt i komposisjonene hans. Utover på 1960-tallet begynte han å interessere seg for elektronikken, og et opphold i Warszawa ved Studio Eksperymentalne styrket denne impulsen. Etter dette ble eksperimentering med elektroniske virkemidler viktig for Nordheim.

Musikken til lys-lyd-skulpturen av Arnold Haukeland ved Skjeberg skapte oppsikt, og verket Poly-Poly som ble skrevet til den skandinaviske paviljongen ved verdensutstillingen i Osaka i Japan 1970. Også i verker uten elektroniske virkemidler tok han «sfæriske» klanger i bruk, for eksempel i Eco (1968), som han også fikk Nordisk Råds pris for i 1972. Han eksperimenterte også innen nye medier som fjernsyn.

Tyngdepunktet i Nordheims produksjon ligger i verkene for orkester, som ofte er skrevet for andre sammenhenger enn konsertsalen. Han vant internasjonal berømmelse med ballettmusikken til Stormen (1979), i samarbeid med den amerikanske koreografen Glen Tetley, og skrev en rekke bestillingsverker for fremtredende utøvere.

Blant øvrige verker kan nevnes

  • orkesterverket Greening (1973)
  • sangsyklusen Doria til tekster av Ezra Pound (1974–1975; for Peter Pears)
  • akkordeonkonserten Spur (1975; for Mogens Ellegaard)
  • cellokonserten Tenebrae (1980; for Mstislav Rostropovitsj)
  • Wirklicher Wald (1983) for sopran, cello, kor og orkester
  • orkesterverket Magma (1988; for Concertgebouworkesteret)
  • en fiolinkonsert (1997; for Arve Tellefsen)
  • oratoriet Nidaros (1997) til tekst av Paal-Helge Haugen
  • trombonekonserten Fonos (2005; for Marius Hesby)

Hovedverker

Orkesterverker År
Canzona 1960
Epitaffio 1963–1977
Eco for sangstemme, kor, barnekor og orkester 1968
Floating 1970
Spur for accordeon og orkester 1975
Doria for tenor og kammerorkester 1975
Greening 1978
Tempora Noctis for to sangstemmer, orkester og lydbånd 1979
Tenebrae for cello og orkester 1982
Wirklicher Wald for sangstemmer, kor, cello og orkester 1983
Venit Rex for fanfare-band, kor, orgel og orkester 1983
Varder for mange trompeter og orkester 1986
Konsert for violin og orkester 1996

Ballettmusikk

Ballettmusikk År
Katharsis (også orkestersuite) 1962
Stages 1971
Stormen (også orkestersuite) 1979

Elektronisk musikk, musikk med lydbånd

Elektronisk musikk, musikk med lydbånd År
Response I–IV for varierende besetninger og lydbånd 1965–1983
Signaler for accordeon, slagverk og el-gitar 1967
Warszawa 1968
Pace 1970
Poly-Poly 1970
Dinosaurus for accordeon og lydbånd 1971
Lux et tenebrae 1971
Til Karin Boye 1975
Aurora for fire sangstemmer, crotalis, lydbånd (også for kor) 1984

Andre verker

Andre verker År
Strykekvartett 1956
Aftonland, fire sanger til tekst av Pär Lagerkvist 1957
Minnebobler, en orgelreparatørs erindringer 1972
Forbindelser (Mediafesten) for fem byer, radio og TV 1975
The Hunting of the Snark for trombone 1975
Clamavi for cello 1980
Nedstigningen, radiofonisk verk 1980
Tres lamentationes for kor 1984
La mia canzone for sopran, piano og slagverk 1987
Suite per violoncello solo 1996
Nidaros, dramatisk oratorium 1997
Scene- og filmmusikk

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aksnes, Hallgjerd: Musikk, tekst og analyse: en studie med utgangspunkt i Arne Nordheims Nedstigningen, 1996
  • Aksnes, Hallgjerd m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 5, 2001, isbn 82-03-22407-5
  • Daliot, Yisrael, red.: Klingende ord : samtaler med Arne Nordheim, 2001, isbn 82-03-22597-7
  • Davidson, Rolf, red.: Arne Nordheim : festskrift til 50 årsdagen, 20. juni 1981, 1981
  • Mehren, Stein m.fl.: Arne Nordheim : og alt skal synge!, 1991, isbn 82-09-10651-1
  • Reitan, Lorentz: "Arne Nordheim" i Bækkelund, Kjell, red.: Norske komponister, 1977, 111-21, isbn 82-10-01549-4
  • Ballade, årg. 5, nr. 2/3, 1981 (tema: Arne Nordheim)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg