Arnold Bax

Arnold Bax var en britisk komponist som regnes som en av de betydeligste britiske komponister på 1900-tallet. Han var en stor symfoniker og fremragende komponist av symfoniske dikt.

Bax viste tidlig markante kunstneriske anlegg, men var usikker på hva han skulle velge: å bli forfatter eller komponist. Han skrev til å begynne med dikt og skuespill under pseudonymet Dermot O’Byrne. Han valgte imidlertid etter råd fra Frederick Bridge, førsteorganisten i Westminster Abbey, å gå inn for musikken. I 1900 begynte han ved Royal Academy of Music med studier i komposisjon for Frederick Corder og i klaver for Tobias Matthay. Hans genialitet viste seg tidlig i studiene. En briljant klaverteknikk gjorde at han kunne spille hvilket som helst partitur fra bladet. Hans komposisjonsteknikk var minst like fremragende – han behersket forskjellige komposisjonsteknikker med intuitiv sikkerhet. Etter fem år, i 1905, forlot han Royal Academy of Music.

Mange verk så dagens lys etter avsluttet studium, men påvirkningen fra Richard Strauss og senromantikerne var tydelig, en påvirkning som strengt tatt gikk på tvers av Bax’s musikalske natur. Besøk i Irland og Russland ga ham impulser som ledet ham bort fra den tyskdominerte stilen. Av de mange verk han skapte mellom 1905 og 1914 trakk han derfor tilbake mange av dem. Et markant vendepunkt i Bax’s liv fant sted i årene 1914 til 1918, først og fremst på grunn av det irske påskeopprøret samt at hans ekteskap gikk i oppløsning.

Bax’s første betydelige verk i forbindelse med vendepunktet i hans liv, er klaverkvintetten fra 1914. Hendelsene i perioden 1914–1918 resulterte ikke bare i ett, men i en rekke store verk av symfonisk natur. Helt sentralt i hans produksjon står hans syv symfonier. Bax ble adlet i 1937. Han døde plutselig i Cork og er begravet der.