Etter turnustjeneste i Halden og Vågsøy gikk hun inn i psykiatrien og var assistentlege og reservelege ved Fredrikstad sykehus mellom 1964 og 1968, deretter reservelege og assisterende overlege ved psykiatrisk klinikk på Vinderen i Oslo. Hun ble godkjent spesialist i psykiatri i 1969 og var universitetslektor, senere dosent, ved Psykiatrisk institutt fra 1969 til hun i 1985 ble utnevnt til professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo. Denne stillingen hadde hun inntil hun gikk av med pensjon i 2006.
Ved Psykiatrisk institutt ble Astrid Nøklebye Heiberg kjent med instituttets leder, professor Leo Eitinger. Hans humanistiske og antirasistiske engasjement appellerte til henne, og hun støttet ham aktivt. Samtidig engasjerte hun seg i Norsk psykiatrisk forening for å få fjernet homofili som sykdomsdiagnose. Dette lyktes i 1978. Hun stilte seg også til disposisjon som støttespiller for de homoseksuelles organisasjon, Det Norske Forbundet av 1948, og etter et par heftige diskusjoner om homofili med fremtredende representanter for Den norske kirke fant hun ingen annen måte å markere sin holdning til spørsmålet på enn å melde seg ut av statskirken.
Under et studieopphold i USA studerte Astrid Nøklebye Heiberg Peter Sifneos’ og David Malans nyskapning innenfor psykiatrisk behandling, dynamisk korttidspsykoterapi. Hun oversatte John C. Nemiahs bok Symptomene og det ubevisste. En enkel innføring i dynamisk psykopatologi til norsk og ble en drivkraft i kretsen som arbeidet med disse spørsmålene her i landet.
Astrid Nøklebye Heibergs forskningsinteresser gikk i retning av dynamisk korttidspsykoterapi og psykosomatikk. Hennes interesse for psykiatrien som klinisk redskap og metodesett når det gjelder medmennesker, er fellesnevneren. Sammen med sin sjef forsøkte hun å få innpass ved somatiske sykehusavdelinger underlagt UiO for å finne ut i hvilken grad psykologiske forhold spiller inn i sykdomsforløp under somatiske diagnoser, men ble avvist. Man inngikk gjerne tverrdisiplinært forskningssamarbeid, men ikke med psykiatrien.
Omsider kom en forespørsel fra Det odontologiske fakultet – den mest somatisk orienterte fagkretsen innenfor helsefagene. Det gjaldt muskulære spenningsplager knyttet til ansikt og kjever, noe Astrid Nøklebye Heiberg studerte med nysgjerrig iver mens hun samtidig underkastet seg psykoanalytisk egenterapi i utdanningsøyemed og fulgte korttidspsykoterapigrupper.
Som den første av landets kvinnelige psykiatere tok Astrid Nøklebye Heiberg den medisinske doktorgrad i 1980 på sitt tverrfaglig anlagte doktorarbeid Funksjonelle kjeveplager. Hun disputerte 8. mars, på den internasjonale kvinnedagen, noe som passet henne godt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.