Uttale: bˈalkanpakten

Balkanpakten. Balkanententen, avtale om gjensidig forsvar inngått 9. feb. 1934 mellom Jugoslavia, Hellas, Romania og Tyrkia. Pakten skulle sikre signatarmaktenes territoriale integritet og statlige uavhengighet mot angrep fra andre land. Avtalen var særlig rettet mot Bulgaria og mot Albania og den økende italienske innflytelse i dette land. Den opprettet et permanent råd av de fire lands utenriksministere, som skulle samordne statenes lovgivning og fremme økonomisk samarbeid. Men signatarmaktene klarte ikke å stå imot den økende tyske innflytelse på Balkan, og italienerne okkuperte 1939 Albania. Pakten ble formelt fornyet for 7 år i feb. 1940, men tilnærmelsen mellom Jugoslavia og Bulgaria og mellom Jugoslavia og Italia hadde da allerede undergravd den. Da Romania høsten 1940 kom under tysk dominans, gikk paktforholdet i oppløsning.

En ny Balkanpakt ble inngått 28. feb. 1953 mellom Jugoslavia, Tyrkia og Hellas. Den tok sikte på politisk og økonomisk samarbeid, og ble 9. aug. 1954 utvidet med en 20-årig avtale om gjensidig forsvar. Men nasjonale motsetninger (Kyproskonflikten mellom Hellas og Tyrkia) og ideologiske uoverensstemmelser gjorde at traktatene ikke ble effektuert. I juni 1960 ble det opplyst at Balkanpakten stilltiende var blitt oppløst.